| |
DATO: 1996-02-14
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Det fremmes forslag om at Stortinget skal be Regjeringen endre forskriftene til lov om vern mot tobakkskader, slik at det blir tillatt med egne rom for røykere som er ansatt i skoler eller barnehager.
Den nye røykeloven ble vedtatt i februar 1995, og trådte i kraft 1. januar 1996. Samtidig med ny røykelov utarbeidet Sosial- og helsedepartementet tre nye forskrifter, deriblant forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Denne forskriften gjelder for barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder, grunnskoler og videregående skoler. Forskriftens § 18 slår fast at det ikke er tillatt å røyke i virksomhetens inneområde. Det er denne paragrafen som Stortinget bør be departementet om å endre.
I lov om vern mot tobakkskader heter det at røyking kan tillates i inntil halvparten av lokalene dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål. Inndeling av et lokale eller transportmiddel i en røykfri sone og en røykesone kan bare finne sted hvor røyk ikke kan trenge over til den røykfrie sonen, og de røykfrie lokalene og sonene må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler og soner hvor røyking tillates. Det er grunn til å anta at Stortinget ville vedtatt et tillegg til denne paragrafen i loven dersom det var Stortingets intensjon å stramme inn ytterligere for enkelte typer virksomheter. Generelle målsetninger om røykfrie skoler og barnehager i komitémerknader kan vanskelig tolkes som et samtykke fra Stortinget om et forbud mot røyking på arbeidsplassen for en stor arbeidstakergruppe. Dersom Stortinget mener at departementet har gått lengre i restriktiv retning i sine forskrifter enn det Stortinget har ønsket og gitt signaler om, vil det ikke være en urimelig innblanding i Regjeringens ansvarsområde å gripe inn med pålegg til departementet om å endre forskriften.
I tillegg til totalforbudet mot røyking innendørs anbefaler departementet i sine forskrifter de enkelte virksomhetene til også å innføre røykeforbud i uteområdene. Den restriktive politikken begrunnes med hensynet til å fremme gode psykososiale forhold for barn og unge. I praksis vil forbudet føre til at de ansatte blir tvunget til å forlate skoleområdet i friminuttene for å røyke utendørs i områdene utenfor skolen. Der vil de ofte kunne bli sett av elevene. Det er vanskelig å forstå at en slik praksis, der elevene kan iaktta at deres forbilder tenner seg en røyk, er bedre pedagogikk, og bedre for de unges psykososiale miljø, enn det vil være om røykende skolepersonell fikk anledning til å røyke innendørs i egne røykerom, der røykingen ikke kan observeres av elevene.
I tillegg til at det innførte forbudet mot egne røykerom i skoler og barnehager sannsynligvis er i strid med stortingsflertallets ønsker, og medfører betydelig fare for dårlig påvirkning av elevene, bør det også vektlegges at forbudet forringer arbeidsmiljøet for et betydelig antall arbeidstakere, og dermed er i strid med de samme forskriftenes § 12 hvor det heter at « virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold ».
Lovavdelingen i Justisdepartementet sendte 15. juni 1983 et skriv til Kommunal- og arbeidsdepartementet om « røyking og arbeidsmiljøloven - heimel for pålegg om røykeforbud », der departementet blant annet skriver følgende:
| « Det som det imidlertid er særlig grunn til å understreke i forbindelse med tiltak mot passiv røyking, er at de tiltak som settes i verk - det være seg av arbeidsgiveren på eget initiativ eller i form av pålegg fra arbeidstilsynsmyndighetene - også i rimelig utstrekning må tilgodese røykernes behov. Dette følger av den alminnelige vernestandarden i lovens § 7 nr. 1 som krever at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra arbeidstakernes, dvs. samtlige arbeidstakeres, fysiske og psykiske helse og velferd. Det er ikke til å komme utenom at for mange er røyking en naturlig del av hverdagen, og inngår som en vesentlig del av vedkommendes velferd. Dette er noe som det må tas omsyn til ved spørsmålet om hvilke krav som skal stilles til et « fullt forsvarlig » arbeidsmiljø og som tilsier at det vel bare rent unntaksvis kan være rimelig å løse problemet med passiv røyking ved å nedlegge totalt røykeforbud. Problemet må først og fremst søkes løst på måter som tilgodeser både røykernes og ikke-røykernes interesser, så som ventilasjonsanlegg, røykfrie soner, særlige velferdsrom for ikke-røykere m.m. Bare hvor dette ikke er mulig, kan det bli spørsmål om å sette røykernes interesser helt til siden ved å nedlegge røykeforbud. » |
Selv om dette rundskrivet ligger noen år tilbake i tid bør argumentasjonen og synspunktene fremdeles ha relevans. Også røykere bør ha krav på et godt og trivelig arbeidsmiljø. Egne røykerom på skoler og barnehager kan vanskelig sies å være til sjenanse for ikke-røykerne, og bidrar ikke til å påvirke elevene til å begynne å røyke. Derimot kan røykende lærere utenfor skoleportene ha en slik påvirkning.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen endre
forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. slik at
røyking i egne røykerom i barnehager, grunnskoler og videregående skoler
ikke lenger blir forbudt etter forskriftene.