| |
DATO: 1996-02-27
SIDETALL: 2
Offiserers og ansattes overgang fra Forsvaret til det private næringsliv
Eierinteresser til nøkkelpersonell i Forsvaret
Til Stortinget.
Den senere tid har det kommet fram kritikkverdige forhold når det gjelder innkjøpsrutiner i Forsvaret og ansattes rolle i forhold til det private næringsliv. Det er avdekket sammenblanding av roller ved innkjøp til Forsvaret.
Forsvaret har tilsammen fem store innkjøpsavdelinger. Dette er Hærens forsyningskommando (HFK), Sjøforsvarets forsyningskommando (SFK), Luftforsvarets forsyningskommando (LFK), Forsvarets bygningstjeneste (FBT) og Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD). Til sammen kjøper disse inn materiell og utstyr for nesten 9 milliarder kroner i året.
Forsvaret forvalter betydelige samfunnsinteresser og det er helt nødvendig at det ikke kan reises tvil om motivene til de offiserer og ansatte som styrer Forsvarets innkjøp. Dette forslaget tar sikte på å foreslå hva som kan og bør gjøres fra Regjeringens side for å hindre sammenblanding mellom Forsvarets innkjøpsinteresser og næringslivets salgsinteresser.
Overgang fra stillinger i Forsvaret til sivile stillinger er ikke uvanlig. Men det blir et problem når undersøkelser viser at det er overgang av personell i Forsvarets innkjøpsavdelinger direkte til privat næringsliv som leverer til Forsvaret.
Det er dokumentert at offiserer som har arbeidet med spesifikasjoner og krav til militære materiellinvesteringer, har fått stillinger og verv i private selskaper som selger til Forsvaret. Det er svært uheldig for Forsvaret og eventuelle konkurrenter at ansatte i Forsvaret tar med seg kunnskap om materiellinvesteringer over til produsenter og selgere som er ute etter kontraktsinngåelse med deres tidligere arbeidsgiver.
For å forhindre uheldige overganger bør det nå vurderes å innføre karantenebestemmelser for ansatte som sitter sentralt i Forsvarets innkjøpsavdelinger. Det ville være en fordel om ansatte i forsyningskommandoene, med inngående kjennskap til kravspesifikasjoner og økonomi i investeringsprosjekter ilegges en karantenetid før de kan ta arbeid i firmaer som selger til Forsvaret. Med den rolle Forsvaret spiller i samfunnet er det helt nødvendig å ha klare etiske regler, og karantenebestemmelser vil utfylle og forsterke slike regler. Karantenebestemmelser vil være en fordel både for Forsvaret og næringslivet. Slike regler fjerner enhver tvil om uheldige og uetiske overganger, og gir samme konkurransevilkår for de forskjellige firmaer som leverer til Forsvaret.
Et annet problem er at innkjøpskommandoene og andre avdelinger i Forsvaret med ansvar for innkjøp har ulike etiske regler når det gjelder innkjøp. Enhetlige og like etiske regler for alle ansatte i Forsvaret som arbeider med innkjøp vil være et viktig skritt på veien mot en lik innkjøpspraksis.
Det er i dag enkelte ansatte i Forsvaret som på den ene side har stillinger i Forsvarets innkjøpsavdelinger, og på den andre side har eierinteresser i private selskaper som selger til Forsvaret.
Aftenposten har gjennomgått den private forretningsvirksomheten til 120 sjefer i Forsvarets innkjøpsavdelinger. Gjennomgangen viser at det bare er Forsvarets tele- og datatjeneste som ikke har ansatte med private forretningsinteresser ved siden av jobben i Forsvaret.
Forsvarsdepartementet mener det er akseptabelt at personer i sjefsstillinger i forsyningskommandoen også har eierinteresser i sivile selskaper som har avtaler om leveranser til Forsvaret. Dette er en uheldig holdning. For alle statsansatte gjelder et omfattende regelverk for å hindre sammenblanding av det arbeid man utfører for staten og det en måtte ha av private forretningsinteresser. Men til tross for dette generelle regelverket er det uklarhet om Forsvaret praktiserer regelverket på en slik måte at sammenblanding av roller unngås. Regjeringen bør derfor nå ta initiativet til at det utarbeides et detaljert regelverk for Forsvaret som hindrer sammenblanding av roller, og som kan fjerne enhver mistanke om at slik sammenblanding skjer.
Stortinget har ved tidligere anledninger etterlyst klarere regelverk på de områdene som tas opp i dette forslaget. Da Stortinget behandlet den såkalte KV-saken i 1994 uttalte forsvarsminister Jørgen Kosmo at « det rette departement skulle starte et konkret arbeid med de etiske retningslinjene for statlige etater ». En enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité stilte seg i samme sak bak følgende formulering: « Det bør vurderes om det bør tas initiativ for å oppnå ensartede regler om karantenebestemmelser for nøkkelpersonell på innkjøpssiden i Forsvarsdepartementet og Forsvaret, samt kontrollrutiner som kan avdekke og forebygge korrupsjon. » Etter at disse formuleringene falt har det skjedd lite konkret.
Forsvaret er en av de viktigste statlige innkjøpsinstitusjoner i Norge. At det overhodet ikke hefter tvil om Forsvarets objektivitet og hederlighet er viktig. Den siste tids avsløringer om uheldig sammenblanding viser at behovet for opprydning er til stede.
På denne bakgrunn fremmes følgende
| 1. | Stortinget ber Regjeringen ta initiativ slik at etisk regelverk blir enhetlig for alle ansatte i avdelinger innen Forsvaret som har ansvar for kjøp. |
| 2. | Stortinget ber Regjeringen utrede et system hvor en innfører karantenebestemmelser for personell i Forsvaret som har ansvar for innkjøp. |
| 3. | Stortinget ber Regjeringen utrede et system som forhindrer at ansatte i Forsvaret også er del- eller medeiere i private selskaper som er leverandør til Forsvaret. |
| 4. | Stortinget
ber Regjeringen utrede hvorvidt det er hensiktsmessig å slå sammen alle innkjøpsavdelinger
i Forsvaret til en felles forsyningskommando. |