| |
DATO: 1996-03-07
SIDETALL: 2
Til Odelstinget.
Stortinget har til behandling Ot.prp.nr.23 (1995-1996) Skattlegging av kraftforetak. Det viktigste elementet i kraftverksbeskatningen er eiendomsskatten. Den representerer ca. 900 mill. kroner pr. år og utgjør om lag halvparten av vannkraftkommunenes skatteinntekter fra kraftverkene. Også i den framtidige skattleggingen av kraftforetak må eiendomsskatten antas å få stor betydning. Derfor er det svært uheldig at det er oppstått betydelig usikkerhet om nettopp eiendomsskatten.
Eiendomsskatt var tidligere obligatorisk i bykommunene, mens det i landkommunene var matrikkelskatt. Ved eiendomsskatteloven av 1975 ble også landkommunene gitt adgang til å skrive ut eiendomsskatt i tettsteder « heilt eller delvis utbygde på byvis ». Videre ble det anledning til å skrive ut skatt på verker og bruk utenfor tettsteder « utbygde på byvis ».
Eiendomsskatteloven av 1975 medførte at en rekke landkommuner som tidligere ikke kunne skrive ut eiendomsskatt basert på takst, vedtok å skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk. I Rundskriv R-16/75 framgår det at det ikke er anledning til å skrive ut eiendomsskatt bare på verker og bruk, hvis det i kommunen er tettsted « utbygd på byvis ».
Den 14. oktober 1994 avsa Høyesterett dom i den såkalte Evje-saken. Her ble utskrivning av eiendomsskatt på verker og bruk kjent ugyldig, fordi eiendomsskatt ikke samtidig var utskrevet for det området Høyesterett anså å være « utbygd på byvis » - Evje sentrum.
I kjølvannet av Evje-dommen har en rekke kraftforetak, med Statkraft i spissen, gått til søksmål mot kommuner. Det er registrert om lag 90 saker mot ca. 43 kommuner. Kraftforetakene anfører at det finnes områder « utbygde på byvis » i vedkommende kommune og at det derfor ikke har vært adgang til å skrive ut eiendomsskatt kun på verker og bruk. Det er framsatt krav om tilbakebetaling av tidligere innbetalt eiendomsskatt med beløp som samlet utgjør om lag 1,5 milliarder kroner eksklusive renter. Det er videre registrert søksmål også fra andre bedrifter som viser til kraftselskapenes søksmål.
Som følge av dette har flere kommuner, i frykt for å miste eiendomsskatten fra sine kraftverk, besluttet å skrive ut eiendomsskatt i områder som kan anses å være « utbygd på byvis », under henvisning til at søksmålene har reist betydelig tvil om kriteriene for å skrive ut eiendomsskatt i tettstedene. I flere tilfeller er det tvilsomt om loven hjemler utskrivning av eiendomsskatt. Dette har medført at innbyggere har tatt ut søksmål mot kommunen, idet de hevder at området ikke kan anses som « utbygd på byvis ». Slike søksmål er tatt ut mot bl.a. Bykle, Hjelmeland og Åseral kommuner og er varslet i flere andre kommuner, bl.a. Meråker og Vinje.
Situasjonen er blitt uholdbar for kommunene, idet de risikerer søksmål uansett om det innføres eiendomsskatt i tettstedene eller ikke - enten fra innbyggerne eller fra kraftverkene. En slik situasjon bør søkes unngått ved at eiendomsskattelovens § 3 endres.
Enkelte av de om lag 90 sakene som kraftverk har tatt ut mot kommuner er nå avgjort. Det gjelder bl.a. Statkrafts og Statnetts søksmål mot Eidfjord, Jondal og Ulvik kommuner hvor saksøker tapte, idet retten la til grunn at det ikke fantes områder « utbygd på byvis » i kommunen. Saksøker ble idømt saksomkostninger. Statkraft og Statnett har ikke påanket dommene, som således er rettskraftige.
Som følge av disse dommene trekkes nå en del søksmål. Statnett har trukket samtlige av sine søksmål mot 28 kommuner. Statkraft har foreløpig kun trukket sakene mot Sørfold og Vinje kommuner. Dermed får man ingen avgjørelse av spørsmålet om hvorvidt det finnes områder « utbygd på byvis » i de aktuelle kommunene. Nye saker kan derfor ikke utelukkes senere. Dette medfører usikkerhet om eiendomsskattehjemmelen i vedkommende kommune.
Det antas at Zimmer-utvalget vil komme inn på alle relevante sider ved eiendomsskatten. Utvalget skulle etter planen avgi sin innstilling 1. april 1996, men skal være gitt utsettelse med fristen. Det haster med å få en avklaring og en lovendring som hindrer at landkommuner « utidig » skriver ut eiendomsskatt på sine innbyggere, og som klart fastslår hjemmelen til å skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk.
Undertegnede foreslår derfor en endring i eiendomsskatteloven § 3 slik at det uttrykkelig slås fast at det kan skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk (næringseiendommer) uavhengig av om det i kommunen finnes områder « utbygd på byvis » eller ikke og uavhengig av om det utskrives eiendomsskatter på andre typer eiendommer, f.eks. bolig- eller fritidseiendommer.
På denne bakgrunn fremmes følgende
I lov av 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) blir gjort denne endringa:
§ 3 skal lyda:
Kommunestyret kan berre skriva ut
eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på
byvis, eller der slik utbygging er i gang. Utan omsyn til om det i kommunen
er område som nemnd i første punktum eller ikkje, kan kommunestyret velgja å
skrive ut eigedomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i § 4, andre leden,
andre og tredje punktum. Vedtaket kan gjelda for heile kommunen når vilkåra
etter første punktum er stetta.
Denne lova tek til å gjelde straks.