Dok.nr.8:66 (1995-1996)
Forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om å sørge for riktig praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i Folketrygden.

DATO: 1996-03-08

SIDETALL: 1

INNHOLD

(* Innledning *)

Forslag:

(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Stortinget har flere ganger fattet vedtak om endringer i samordningsloven og praktiseringen av denne, slik at de fleste enker med rett til pensjon fra både Folketrygden og Statens Pensjonskasse nå får sine rettmessige ytelser etter loven.

       Det gjenstår en gruppe etterlatte som fremdeles taper på å ha tjent opp pensjonspoeng i Folketrygden, som altså får avkortet sin pensjon slik at ytelsen blir mindre enn om vedkommende ikke har tjent opp pensjonspoeng i Folketrygden. Dette finner forslagsstilleren urimelig.

       Disse spørsmål ble siste gang behandlet i Stortinget i St.meld.nr.29 (1991-1992). Sorenskriver Sveinung Flaaten, Notodden, hadde fått i oppdrag fra Sosialdepartementet å foreta en vurdering av spørsmålet om samordningen var praktisert i tråd med Stortingets forutsetning. Flaaten konkluderte med at samordningsreglene var praktisert feil helt siden Folketrygden ble etablert 1. januar 1967. Om de forhold som dette dokument omhandler uttalte Flaaten: « Det er den del av tilleggspensjonen i folketrygden som tjenestepensjonsmedlemmet har opptjent, og som er i behold etter den interne samordning, som skal samordnes med tjenestepensjonen. »

       Følgende eksempel kan belyse hva saken dreier seg om:

       For en alderspensjonist som har opptjent poengtall og poengår i Folketrygden som gir en tilleggspensjon på kr 40.000 og som også har fullt opptjent tjenestepensjon fra Statens Pensjonskasse, skal samordningsfradraget være kr 40.000. Dette er riktig når denne tilleggspensjonen blir utbetalt med kr 40.000, noe som skjer når den ikke er kombinert med etterlattedel fra Folketrygden. Hvis denne alderspensjonisten er enke og egenopptjent tilleggspensjon er kombinert med etterlattedel, utbetales ikke egenopptjent del med kr 40.000. Hvis avdøde hadde opptjent kr 60.000, utbetales tilleggspensjon med 55 pst. av summen av det de to ektefellene har tjent opp, dvs. kr 55.000. Effekten på utbetalt beløp av egenopptjent tilleggspensjon blir bare 55 pst. av de 40.000 kroner, dvs. kr 22.000, men likevel gjøres det fradrag med kr 40.000. Fradragsberegningen på dette punkt tar ikke hensyn til det som faktisk utbetales av egenopptjent tilleggspensjon til pensjonisten. Det er her feilen ligger. Enken taper mao. kr 18.000 på at hun selv har tjent opp tilleggspensjon i Folketrygden.

       Dersom man regner opptjening av poeng i Folketrygden for å være en rettighet - det har Sosialdepartement fastslått at man gjør - kan man ikke behandle pensjonspoeng vilkårlig og etter « skjønn » slik det her gjøres.

       I NOU 1995:29 fra Samordningsutvalget under ledelse av Asbjørn Kjønstad, pkt. 1.7.4. - Man skal ikke tape på å tjene opp pensjonspoeng i folketrygden - heter det: « I visse tilfeller kan opptjening i folketrygden føre til at pensjonisten får en mindre samlet pensjonsinntekt enn om opptjeningen ikke hadde funnet sted (negativ effekt). Dette er et forhold som medlemmene i tjenestepensjonsordningene ikke vil forstå, og som det er vanskelig å argumentere mot. »

Forslag:

       På bakgrunn av at opptjening av pensjonspoeng i Folketrygden er en anerkjent rettighet og den urettferdighet som ligger i at endel pensjonister direkte taper på å ha slike rettigheter - som man ikke frivillig kan avstå fra - fremmes følgende

       Stortinget ber Regjeringen sørge for riktig praktisering av samordningsloven slik at ingen taper på å ha opptjent pensjonspoeng i Folketrygden.