| |
DATO: 1996-03-13
SIDETALL: 1
Konsekvenser av direktivene i f.t. norsk lovgiving og praksis
Til Stortinget.
Begrepet « matsminkedirektivene » brukes om ett rammedirektiv om tilsettingsstoffer og tre direktiver hhv. om søtningsstoffer (94/35/EC), fargestoffer (94/36/EC) og andre tilsettingsstoffer (95/2/EC) i mat. Rammedirektivet er allerede en del av EØS-avtalen. De tre siste direktivene er behandlet i Ministerrådet, men ennå ikke behandlet i EØS-komiteen.
Rammedirektivet er et « maksimumsdirektiv », som ikke tillater strengere regler i et medlemsland. Som EØS-medlem kan vi nedlegge veto, dvs. at direktivene ikke får gyldighet i Norge. Et veto vil ikke være til hinder for at vi kan tilpasse oss på de områder vi mener det tjener norske forbrukeres interesser, men vi vil kunne avvise alle de deler av direktivet vi er imot.
Norge vil ikke stå aleine i EU/EØS med sin motstand mot direktivene. F.eks. har EU-parlamentet vært svært kritisk til direktivene. Dette betyr at vi vil ha allierte i kampen for strengere regler, og at et varsel om norsk veto vil kunne påvirke den videre prosessen i EU-landene. Viktige allierte i dette arbeidet vil bl.a. være Danmark, som f.eks. stemte imot direktivet om andre tilsettingsstoffer i Ministerrådet, og Sverige.
Fordi et veto ikke vil være begrunnet med norske « særinteresser », er det også lettere å få forståelse for at Norge vil gå til et slikt skritt. Dette igjen vil redusere faren for og mulig omfang av mottiltak som kan settes i verk mot Norge som følge av et veto. Omfanget av evt. mottiltak vil også måtte ta hensyn til at det vil være relativt få matvarer som vil bli forbudt importert til Norge som et resultat av strengere norske regler på dette området.
Direktivene vil, hvis de blir norsk politikk, ha tre konsekvenser: For det første vil en del stoffer som i dag er forbudt i Norge, måtte tillates. For det andre vil noen tilsettingsstoffer bli tillatt i matvarer der de i dag er forbudt å bruke. Og for det tredje vil en del tilsettingsstoffer bli tillatt i større mengder enn tilfellet er i Norge i dag.
En gjennomgang av cand.techn.soc Jesper Toft (NOAH) av direktivene sett i forhold til det norske regelverket konkluderer med at 91 nye stoffer vil bli tillatt (EUs lister pr. 1994), herav tre søtstoffer, 16 fargestoffer og 72 andre stoffer. I barnemat vil 76 nye stoffer bli tillatt brukt, herav åtte søtstoffer.1
Norsk praksis når det gjelder tilsettingsstoffer har hittil vært relativt restriktiv. « Føre var-prinsippet » har vært gjort gjeldende når stoffer skal vurderes, dvs. at mistanke om f.eks. kreft- eller allergiframkallende effekter har ført til at stoffet ikke godkjennes. Likeledes har det i stor grad vært praktisert et « substitusjonsprinsipp », slik at stoffer ikke har blitt godkjent dersom det har eksistert andre og « sikrere » stoffer med samme bruksområde. Likevel er det store rom for forbedringer også av norsk regelverk og praksis. Dersom Norge godtar EUs direktiver vil vi ikke kunne skjerpe norsk regelverk dersom dette ikke samtidig skjer i resten av EU.
Et norsk veto vil imidlertid ikke være
til hinder for at vi kan tilpasse oss direktivenes regler på de områder der
det vil være til fordel for norske forbrukere.
| 1 | Kilde: EU og tilsettingsstoffer - en rapport fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom. |
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen varsle at
Norge i EØS vil nedlegge veto mot rådsdirektivene 94/35/EC (søtstoffer i
mat), 94/36/EC (fargestoffer i mat) og 95/2/EC (andre tilsettingsstoffer i
mat enn fargestoffer og søtstoffer).