| |
DATO: 1996-03-29
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Stortinget har ved flere anledninger pekt på hvor viktig det er at asylsøkere kommer raskt i gang med norskopplæring. Dette gjelder asylsøkere som venter på vedtak. Behandlingstida for asyl varierer, og den kan være svært lang. I dag er det stor forskjell på det tilbudet som gis ved de forskjellige statlige mottaka.
Det er også stor forskjell på tilbudet for asylsøkere som venter på vedtak og flyktninger som bor i statlig asylmottak i påvente av bosetting. Asylsøkerne uten vedtak kan risikere å være helt uten tilbud, mens de som venter på bosetting får sitt 500-750-timers norskkurs. Denne uhensiktsmessige ordninga opprettholdes trass i at flyktningene bor vegg i vegg under samme tak: Den ene får gå til et strukturert kurs, den andre får ikke noe tilbud.
Under behandlinga av Flyktningmeldinga våren 1995 uttalte flertallet i Innst.S.nr.180 (1994-1995):
| « Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil legge vekt på behovet for norskopplæring som et viktig element for å kunne fungere i det norske samfunn. Et viktig tiltak i en selvhjelp-strategi er å innføre norskopplæring så snart det lar seg gjøre etter ankomst. » |
Dette ble fulgt opp under behandlinga av B.innst.S.nr.5 (1995-1996). Her gjorde Stortinget dette vedtaket:
| « Storting ber Regjeringa iverksette norskopplæring for alle flyktninger og asylsøkere som ledd i en selvhjelp-strategi så snart det lar seg gjøre etter ankomst til landet. » |
I innstillinga sier for øvrig komiteen (side 21):
| « Kunnskaper om norsk språk, og tilknytning til arbeidslivet er etter komiteens vurdering helt avgjørende for at målet om likeverdighet skal kunne nås. » |
Et flertall i komiteen ( B.innst.S.nr.5 (1995-1996) side 21) « vil legge vekt på behovet for norskopplæring som et viktig element for å kunne fungere i det norske samfunnet ».
Å gi alle voksne asylsøkere et norskopplæringstilbud allerede ved ankomst til statlig mottak, er et effektivt bidrag til å gjøre flyktninger i stand til å klare seg. Et slikt tilbud vil ha stor betydning for struktur og trivsel. At norskopplæring er det tilbudet som er mest etterspurt av beboerne i de statlige asylmottak, er et faktum. Etterspørselen er uavhengig av om asylsøkeren har fått søknaden sin behandla eller ikke. Her er det full overensstemmelse mellom asylsøkernes og Stortingets syn.
Stortingets vedtak skulle vært klart nok, men når en ser på hvordan Regjeringa har fulgt opp Stortingets vedtak, er det grunn til bekymring for den norskopplæringa som blir gitt. Dette gjelder særlig asylsøkere som venter på vedtak.
I et brev til kommunalkomiteen, datert 20. november 1995, skriver kommunalministeren:
| « Det gis i dag et tilbud om norskopplæring i alle statlige mottak for asylsøkere og flyktninger. Tilbudet til asylsøkere som venter på avgjørelse på sin søknad varierer fra mottak til mottak, fra et fullverdig pedagogisk opplæringstilbud, til enkel opplæring i norske ord og uttrykk som en del av aktivitetstilbudet. Det er særlig lagt vekt på at asylsøkere som har ventet lenge på en avgjørelse på sin søknad, skal ha et tilbud om norskopplæring. » |
Kommunalministeren påpeker altså at tilbudet til asylsøkere som venter på avgjørelse, varierer sterkt. Dette bekreftes til overmål av en spørreundersøkelse som nylig ble foretatt i mottakene. 80 % av de statlige mottaka svarte på undersøkelsen som viser at 25 % av alle asylsøkere sitter helt uten norskopplæringstilbud. Resten har et tilbud som varierer fra 20 timer i uka med kvalifisert lærer til 3 timer i uka med tilfeldig, ikke-pedagogisk personell.
Utlendingsdirektoratet utarbeider for tida såkalte minstestandarder for mottaksarbeid. Her tas også norskundervisning for asylsøkere i statlige mottak opp. Men utkastet til minstestandarder, slik det foreligger, sikrer ingen nedre grense for norskundervisninga, og det blir ikke gjort noe forsøk på å sette opp standardnormer. Det blir heller ikke satt krav til godkjent pedagogisk utdanning av dem som skal undervise. UDI og KAD har ellers gjort det klart at asylmottaka ikke skal tilføres penger i forbindelse med innføring av minstestandarder. Dette skjer trass i at det i « Reglement for drift av statlige mottak » (Driftsreglementet) pkt 2.1 heter at minstestandardene skal « ... sikre at [ alle ] beboere i statlige mottak får et likeverdig, nøkternt og forsvarlig tilbud ». Det er åpenbart at denne innføringa av såkalte minstestandarder i statlige mottak ikke vil sikre et standardisert og forsvarlig norskopplæringstilbud til asylsøkere slik Stortinget har vedtatt.
Norskopplæringa for asylsøkere som venter på vedtak i statlige asylmottak er ikke i samsvar med Stortingets vedtak. Det vil den heller ikke bli med innføring av såkalte minstestandarder. Å tilby likeverdig norskopplæring for alle i statlige mottak burde likevel ikke by på vansker. Problemet vil være løst ved å la også de som venter på vedtak få delta på 500-750-timerskursene.
Ei slik oppfølging av Stortingets vedtak om at også asylsøkere som venter på vedtak, skal ha et ordinært tilbud om norskopplæring så raskt som mulig, vil ha relativt små økonomiske konsekvenser. Trulig dreier det seg om opplæring for rundt 350 personer. Merkostnadene til lønn, innkjøp av lærebøker og leie av undervisningslokaler vil anslagsvis bli på rundt 5 millioner kroner ved ei ordning der asylsøkere får samme tilbud om norskopplæring som beboere som har fått sin asylsøknad ferdigbehandlet.
På bakgrunn av disse saksforholda
fremmes følgende
Stortinget viser til sitt vedtak av
15. november 1995 under behandlinga av
B.innst.S.nr.5
(1995-1996) og ber Regjeringa straks iverksette tiltak som gir asylsøkere
som venter på vedtak ved statlige mottak et tilbud om norskopplæring på
linje med tilbudet som gis til beboere med vedtak.