| |
DATO: 1996-04-23
SIDETALL: 3
Til Stortinget.
Ved lov av 17. februar 1995 ble det vedtatt å innføre en ordning som gir kommuner og fylkeskommuner kompensasjon for merverdiavgiften ved bruk av private bedrifter på enkelte avgrensede områder. Etter at Finansdepartementet utarbeidet nærmere forskrifter ble ordningen satt i kraft for tjenester som leveres etter 1. mai 1995. Det har allerede vist seg at ordningen er mangelfull selv for de avgrensede bransjene den gjelder. Enda verre er det at ordningen ble så sterkt avgrenset at det område hvor momsdiskrimineringen rammer de private bedriftene sterkest, nemlig rengjøring, ble holdt helt utenom. Forslagsstillerne mener den gjeldende diskriminering av småbedriftene er så uakseptabel at den snarest bør fjernes. Dessuten bør kompensasjonsordningen også forbedres på andre måter, slik at Stortingets intensjon om konkurransenøytralitet kan bli innfridd. Disse forslag tar sikte på å forbedre ordningen i begge disse sammenhenger.
Bakgrunnen for lovendringen var diskrimineringen private bedrifter er blitt utsatt for som en følge av momsreglene. Offentlige virksomheter har i vesentlig grad hatt mulighet til å utføre tjenester m.v. i egen regi momsfritt, mens de samme virksomheter må betale merverdiavgift dersom de i stedet bruker private bedrifter til å utføre tjenestene. Konsekvensen har vært at private bedrifter i praksis ofte har vært utestengt fra å konkurrere om mange typer oppdrag for kommuner, fylkeskommuner eller staten. For offentlig sektor og skattebetalerne har konsekvensen av den mangelfulle konkurransen og diskrimineringen av de private bedriftene vært en mindre effektiv og dyrere offentlig sektor. Reglene har således hatt som konsekvens at det er blitt mindre penger igjen til viktige kommunale oppgaver som innenfor skole og eldreomsorg. Konkurransevridningen ble forsterket av at Stortingets flertall de siste årene har øket merverdiavgiften fra 20 til 23 prosent.
Flere offentlige utredninger har dokumentert de uheldige virkninger av regelverket på dette området. Det såkalte Zimmer-utvalget, som ble oppnevnt for 10 år siden, gikk enstemmig inn for nye regler for å motvirke konkurransevridningen, skjønt utvalget delte seg i tre ulike fraksjoner i valg av løsninger. Etter at Høyre fremmet forslag i Stortinget om å fjerne momsdiskrimineringen ( Dok.nr.8:31 (1992-1993)) påla et flertall Regjeringen å vurdere spørsmålet nærmere med sikte på eventuelle regelendringer. I Ot.prp.nr.18 (1994-1995) forslo Regjeringen en momskompensasjon som skulle motvirke konkurransevridningen på de områder hvor diskrimineringen gjorde seg sterkest gjeldende og skapte de største problemene. Konkret gjaldt dette vaskeri-, renseri-, bygg-, anleggstjenester, samt rengjøring. Høyre nådde ikke frem med sitt forslag om å gjøre ordningen generell, slik at den kunne omfatte alle bransjer. Endringene betydde likevel et vesentlig fremskritt, både fordi et flertall på Stortinget omsider erkjente at det forelå en uakseptabel og fordyrende konkurransevridning, og fordi flertallet også var villig til å endre regelverket for å motvirke konkurransevridningen.
Det mest uakseptable element i den ordningen som ble vedtatt er at rengjøringsbransjen helt ble holdt utenom ordningen, i strid med Regjeringens eget forslag. Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Fremskrittspartiet og de « Uavhengige » støttet forslaget om at også renhold skulle inkluderes. Konsekvensen av det vedtak som ble gjort med stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er at kommunale og statlige virksomheter ikke kan kreve å få tilbakebetalt merverdiavgiften dersom de bruker private rengjøringsbedrifter, mens de slipper moms ved å bruke egne ansatte.
Denne uholdbare situasjonen innebærer at en kommune ved å bruke egne ansatte til å drive rengjøring ved skoler, sykehjem eller i kommunestyresalen m.v. kan tillate seg å operere med inntil 23 prosent større kostnader eller mindre effektiv drift enn kravet vil være ved å engasjere en privat rengjøringsbedrift. Dette er både uakseptabel bruk av offentlige midler og en uakseptabel og urettferdig diskriminering av private bedrifter. Det har heller ikke fremkommet noen holdbar begrunnelse for at denne tjenesteyting skal behandles annerledes i momssystemet enn de bransjer som omfattes av momskompensasjonsordningen. Med dagens ordning vil en kommune få tilbakebetalt momsen dersom den bruker et privat firma til å vedlikeholde og reparere trapper og gulv, mens den nektes dette dersom den lar en privat bedrift rengjøre de samme trappene og gulvene.
Konsekvensene av å opprettholde den fordyrende og prinsipielt uakseptable momsdiskrimineringen av rengjøringsbedrifter er særlig vidtrekkende på grunn av det store omfang av offentlig egenregivirksomhet på dette området. Verdien av offentlig egenregi innenfor renhold er langt større enn på noen av de områdene som momskompensasjonsordningen omfatter. Finansdepartementet engasjerte i 1994 ECON til å beregne omfanget av kommunal egenregi når det gjelder renhold. ECON anslo den samlede bearbeidingsverdien innenfor kommunalt renhold i egen regi til mellom 2,25 og 2,75 milliarder kroner. Momsdiskrimineringen på dette område får derved store konsekvenser, både ved en mindre effektiv offentlig sektor og ved diskriminering av mange småbedrifter rundt om i landet. Momskompensasjonsordningen bør derfor snarest utvides til også å omfatte rengjøringsbransjen.
Erfaringene med momskompensasjonsordningen viser allerede at det er behov for forbedringer, med sikte på å oppfylle Stortingets forutsetninger om like konkurransevilkår.
Blant svakhetene i de forskriftene Regjeringen har gitt er:
| 1. | I praksis synes det som om kommunale etater som benytter seg av private bedrifter ikke uten videre får godskrevet momsutgiftene gjennom refusjonsordningen, men at pengene i stedet går direkte inn i kommunekassen. Konsekvensen kan lett bli at de aktuelle kommunale etater ikke ser bort fra merverdiavgiften når de sammenligner kostnadene mellom å kjøpe tjenesten og utføre den i egen regi, fordi merverdiavgiften ved å bruke private bedrifter likevel blir en reell ekstraomkostning som belastes budsjettet til den enkelte etat. Forslagsstillerne mener at forskriftene til loven må klargjøre at momsrefusjonen gjennomføres på en måte som sikrer at også den enkelte kommunale etat slipper å ta hensyn til momskostnader i vurderingen mellom privat entreprise og egenregi. |
| 2. | Momsrefusjonen ytes først to år etter anskaffelsen av tjenesten. Kommuner og fylkeskommuner skal sende oppgaver over sine momskostnader innen 1. juni året etter at kostnaden er pådratt, mens selve refusjonen finner sted i det påfølgende år. Etter forslagsstillernes syn burde det være mulig å gjennomføre refusjonen raskere, eventuelt kombinert med rente slik at kommuner og fylkeskommuner slipper å bli økonomisk skadelidende ved å benytte privat entreprise. |
Etter som momsreglene også medfører en lignende diskriminering i statlige sektorer haster det med å få innført regler som kan motvirke dette også i statlig sektor.
Det kan f.eks. skje ved en kompensasjonsordning eller ved å utarbeide regler for nettobudsjettering i statlig sektor, slik at samme typer kalkyler, uten moms, blir benyttet enten man benytter privat entreprise eller utfører arbeidet i egen regi.
Forslagsstillerne mener prinsipielt at momskompensasjonsordningen bør være generell og gjelde alle bransjer. Etter som diskrimineringen er av generell art er den uholdbar på prinsipielt grunnlag, uavhengig av hvor stort omfang den offentlige egenregivirksomhet har på de enkelte områder. Dessuten vil det diskriminerende regelverket i seg selv bremse utviklingen av private virksomheter som kan tilby å konkurrere om offentlige oppdrag.
Men aller viktigst er det å få utvidet ordningen til også å gjelde renholdsbransjen, hvor diskrimineringen rammer sterkest og gir de største konkrete utslagene. I brev til Høyres stortingsgruppe av 23. oktober 1995 har Finansdepartementet opplyst at ordningen relativt raskt kan utvides til også å omfatte renhold, men det forutsetter en lovendring.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme forslag som pålegger Regjeringen å legge grunnlag for en forbedring og utvidelse av ordningen, dels ved forskriftsendringer og dels ved forslag om lovendringer. Samtidig legger forslagsstillerne frem et konkret lovforslag om å utvide ordningen til også å gjelde renhold, idet dette ikke krever noe særskilt lovforarbeid fra Regjeringens side.
Det fremmes følgende
| 1. | Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å utvide ordningen med momskompensasjon slik at den gjøres generell og motvirker den konkurransemessige diskrimineringen av private bedrifter innenfor alle bransjer. Nye regler bes fremmet slik at de kan tre i kraft senest 1. januar 1997. |
| 2. | Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye regler for budsjettering i statlig sektor, f.eks. nettobudsjettering, for å motvirke konkurransevridningen i dagens ordning. Nye regler bes iverksatt senest 1. juli 1996. |
| 3. | Stortinget
ber Regjeringen endre forskriftene for momskompensasjon som beskrevet foran,
slik at intensjonen om å fjerne diskrimineringen av private bedrifter blir innfridd
på en tilfredsstillende måte. Nye regler bes iverksatt senest 1. juli 1996. |