| |
DATO: 1996-04-29
SIDETALL: 1
NOTE: Beriktiget avtrykk
Til Stortinget.
« Mardøla-saken » ble i 1970 et begrep i norsk samfunnsdebatt, da Stortinget vedtok statsregulering for utbygging av Grytten kraftanlegg. Stortingets vedtak medførte at Østre Mardalsfoss, Nord-Europas høyeste fossefall, ble regulert ved atskillig lavere vannføring enn tidligere, og med et vannfall bare i juli måned.
Forslaget om utbygging skapte en stor naturvernaksjon og resulterte i en intens politisk debatt.
Stortinget hadde valget mellom to alternativer, Grytten kraftverk i Rauma kommune og Eikesdal kraftverk i Nesset kommune. En utbygging av Grytten kraftverk ville medføre en overføring av vannet til Romsdalen, og bort fra Nesset kommune. Dette skapte sterke protester fra Nesset. Fordelene ved Grytten-alternativet lå hovedsakelig i økonomiske, anleggstekniske og driftstekniske forhold, og ville i hovedsak gi utbytte for Statskraftverkene. Ulempene lå i begge tilfeller i det vesentlige hos Nesset kommune i form av landskapsskader ved Mardalsfossen ved redusert vannføring, samt skade for fisk og jordbruk.
Etter intense forhandlinger i Stortinget falt valget på Grytten, i bytte mot at Nesset kommune fikk en « pakke » som bestod av visse økonomiske ytelser og tiltak for å begrense skadevirkningene. De økonomiske ytelsene bestod bl.a. av et « næringsfond ».
De skadebegrensende tiltak var:
| - | Statskraftverkene ble pålagt å holde en vannføring i Østre Mardalsfoss på 3 kubikkmeter/sekund i de første 10 år etter at anleggene ble tatt i bruk, samt |
| - | Statskraftverkene ble pålagt å utføre en sperreanordning som gjorde det mulig å gi Mardalsfossen en naturlig vannføring dersom Stortinget senere skulle vedta dette. |
Anleggene ble tatt i bruk i 1977. Ved kontrollmålinger som ble foretatt i august 1986 ble det oppdaget at Statkrafts målestasjon for vannmålingen i Mardalstjern har vært referert til feil høydegrunnlag, og at vannstanden i tjernet hadde vært for lav til å gi de pålagte 3 kubikkmeter/sekund i fossen. Målingen gav grunn til å tro at det hadde gått mellom 1,7 og 1,9 kubikkmeter i sekundet i fossen i årene etter 1977.
Pålegget om vannslipp i juli måned har ikke vært i samsvar med forutsetningene, det har gjennomsnittlig denne måneden i perioden fra 1977 til 1986 vært sluppet 1,2 kubikkmeter pr. sekund for lite. Det manglende vannslippet har medført at Statkraft har hatt en uforutsett økonomisk vinning i samme periode. Innsparingene i vannslippet tilsvarer en merproduksjon for Statkraft på 7,09 GWh i Grytten kraftverk hvert år. Ved vanlig oppgitt vinterkraftpris for Statkraft basert på 4.000 vinterbrukstimer gir dette en verdi på 9,1 millioner kroner. En justering av de oppgitte verdier for det enkelte år med rente frem til 1. januar 1993 vil gi en total økonomisk innsparing på 27,24 millioner kroner.
Nesset kommune har krevd at den uberettigete vinningen overføres til beste for lokalinteressene, og mener at dette er i samsvar med Stortingets behandling og forutsetninger den gangen vedtaket ble fattet. Kommunene har gjort kravet gjeldende overfor Statkraft og overfor Nærings- og energidepartementet, uten å nå frem.
Det er viktig at forutsetninger for stortingsvedtak blir overholdt, og at interessene for lokalsamfunn i slike omstridte utbyggingssaker blir ivaretatt.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget pålegger Regjeringen å
sørge for at Statkraft overfører til Nesset kommune et beløp tilsvarende den
økonomiske innsparingen selskapet har hatt på grunn av redusert vannslipp
ved Mardalsfossen i forhold til Stortingets forutsetninger i forbindelse med
vedtak om utbygging av fossen.