| |
DATO: 1996-05-13
SIDETALL: 3
Til Stortinget
Det legges frem forslag om å be Regjeringen fremme forslag om etablering av et nytt fengsel i Østfold fylke.
Det er i dag et sterkt press på norske fengselsinstitusjoner. En rekke norske fengsler kan vanskelig sies å tilfredsstille de krav, både bemanningsmessig og sikkerhetsmessig, man normalt sett kan stille til slike institusjoner.
Kriminaliteten ligger på et høyt nivå, og økningen i antall rømninger fra norske fengsler er illevarslende. I 1994 var økningen i antall rømningsfanger på landsbasis 12 %. På de siste tre årene har antallet rømninger fra norske fengsler økt med nesten 40 %. Trøgstad kretsfengsel alene hadde 27 fanger på rømmen i 1995, med et totalt antall fengselsplasser på 110.
Østfold fylke har i dag fem fengselsinstitusjoner, iberegnet Moss og Eidsberg hjelpefengsler, med til sammen ca 160 fengselsplasser. Fylket har en høy rømningsfrekvens. Østfold er som grensefylke avhengig av godt sikrede fengselsinstitusjoner som kan ta imot bl.a. narkotikasmuglere og andre hardt belastede kriminelle. Videre har Østfold som grensefylke et stort behov for varetektsplasser ved fengslene, bl.a. til smuglere av ulikt format.
Østfolds fengsler klarer ikke å dekke behovet for fengselsplasser, noe som innebærer stor bruk av ressurser for transport av fanger til og fra rettsmøter o.l., f.eks. mellom Moss og Gjøvik. Dette medfører for varetektsfanger at politiet f.eks. fra Sarpsborg må reise til Gjøvik for å fortsette avhør. Denne form for ressursbruk kan vanskelig hevdes å være forsvarlig.
I en rekke tilfeller kan varetektsfanger ha i vente straffer på 10-15 år, noe som gjør fristelsen for rømning meget sterk. Når man i tillegg er klar over at mange varetektsinnsatte også er utenlandske statsborgere, forsterker dette rømningsrisikoen, og derved rømningsfaren. Slike varetektsfanger bør sone under tilfredsstillende sikkerhetsmessige forhold, noe som ikke kan sies å være tilfellet dersom vedkommende soner i Østfold.
De sikkerhetsmessige problemer knyttet til fengslene gir seg uttrykk gjennom stor rømningsfrekvens. I tillegg er fengselsbetjentenes sikkerhet i fare. I 1992 ble et våpen smuglet inn i Sarpsborg kretsfengsel, med den katastrofale følge at en fengselsbetjent ble drept. De ansattes sikkerhet kan best sikres ved å etablere en ny fengselsinstitusjon der fangene kan atskilles bedre fra omverdenen, slik at innsmugling av våpen og andre farlige gjenstander kan hindres mer effektivt enn i dag. Ved en slik etablering bør det også være flere betjenter på vakt ved nattetjeneste.
De langsiktige økonomiske konsekvenser av å bygge et nytt fengsel i Østfold vil være gunstige, fordi større enheter krever lavere bevilgninger i forhold til flere små enheter. Videre reduseres transportkostnadene ved fangetransport ved økt kapasitet, samtidig som vedlikeholdskostnader på et nytt bygg er lavere enn på de gamle fengslene. Rømningsfaren vil reduseres og antall kriminelle handlinger som vanligvis begås av rømningsfanger, vil bli redusert, da færre rømninger er resultat av sikrere fengsel. I tillegg vil politiet kunne benytte sine begrensede ressurser til annet enn å jakte på rømte fanger.
Det er også naturlig at andre stordriftsfordeler vil gi god økonomisk gevinst ved bygging av et nytt fengsel i Østfold, mot at noen små legges ned.
De ansatte ved fengselsinstitusjonene i Østfold, representert ved Østfold Fengselstjenestemannsforening (ØFF), har pekt på behovet for et nytt fengsel i fylket siden 1983. I 13 år har de ment at de gamle fengslene ikke tilfredsstiller de sikkerhetsmessige krav som må stilles. Hvis man ser konkret på fengselsinstitusjonene i Østfold, kan man få en bedre forståelse for ØFFs holdning.
I Moss har man Moss hjelpefengsel som har plass til 12 innsatte. Dette fengslet er i lokaler leiet av staten til fengselsformål, og er lite egnet til å holde mennesker innesperret.
Eidsberg hjelpefengsel har plass til 15 fanger. Fengslet er bygget i 1860. Til tross for senere opppussning er sikkerheten for dårlig. Det er kun et gjerde rundt deler av eiendommen og kameraovervåking rundt fengslet.
Fredrikstad kretsfengsel ble bygget i 1864, og har 18 fengselsplasser. Den byggningsmessige levetid er svært begrenset. Fengslet ligger i et verneverdig område, uten noen form for ytre sikkerhet. Kontakt mellom fanger og forbipasserende foregår bl.a. via vinduskommunikasjon. Fasilitetene for de ansatte er meget ubekvemme.
Sarpsborg kretsfengsel har både mannlige og kvinnelige fanger. 9 av 25 fangeplasser er forbeholdt kvinner. Ifølge fengselsbetjentene er det en lite gunstig kombinasjon med mannlige og kvinnelige soningsfanger sammen. Dette er det eneste fengslet som tar imot kvinner i Østfold.
Trøgstad kretsfengsel ble nylig etablert som en fast institusjon etter å ha vært midlertidig etablert fra 1992. På denne institusjonen, med 90 fengselsplasser, mener Norsk Fengselstjenestemannsforbund (NFF) fremdeles det er for mange fanger i forhold til ressursene ved fengslet. Situasjonen gir seg utslag i mistrivsel på jobben og økt rømningsfare. I tillegg har Trøgstad kretsfengsel hatt store problemer med sikringen og ifølge oppslag i Øvre Smaalene 5. februar 1996, hevder en tidligere innsatt at fengslet « flyter av sprit og narkotika ». Denne uttalelsen er illustrerende for de problemer Østfolds største fengsel sliter med.
Det vises også til et oppslag i Øvre Smaalene mandag 19. februar 1996 med tillitsvalgt for NFF, Lilli Ann Egerhei, som uttaler at forholdene ved Trøgstad kretsfengsel er foruroligende og at betjentenes utbrenthet går på sikkerheten løs. Hun fremholder også at det er narkotika i fengslet. Både ansatte og innsatte søker seg bort fra Trøgstad kretsfengsel (jf. oppslag i Øvre Smaalene 19. februar 1996 og Aftenposten 3. februar 1996). Selv med redusert fangetall og flere stillinger vil det være store uløste problemer.
Ved å se nærmere på de fem fengselsinstitusjonene i Østfold, bør det synes klart at det er behov for et nytt fengsel med god kapasitet og betydelig bedre sikring enn tilfellet er ved flere av de nåværende institusjonene.
Problematikken rundt sikring av fengsler og kapasitet ved slike institusjoner er naturligvis ikke bare et norsk fenomen, men også en rekke andre land har hatt og har tilsvarende vanskeligheter som deler av det norske fengselsvesen. I enkelte andre land har man tatt i bruk utradisjonelle virkemidler for å sikre et tilfredsstillende antall fengselsplasser, med god nok sikring.
I England ble det alt i 1992 etablert et privat fengsel, Wolds Remand Prison, drevet av Group 4 International Correction Services BV. Fengslet hadde ved oppstart 320 fengselsplasser, plassert i Brough, North Humberside. Dette private initiativet er det første i verden som ble utpekt av nasjonale myndigheter for drift som privat fengsel. Private fengsler i f.eks. USA har vært drevet med aksept fra lokale myndigheter, ikke nasjonale.
Home Office Minister Angela Rumbold kommenterte Group 4 sitt anbud for fengselsdrift slik: « Group 4 vant (anbudsrunden) med et utmerket forslag som synliggjorde en god innsikt i alle tilknyttede problemstillinger (ved fengselsdrift). » (fritt oversatt).
Innehaverne av dette private fengslet har spesialisert seg på å konstruere, bygge og drive fengsler. Dette initiativet ble godt mottatt av myndighetene og i 1994 var det 6 private fengsler i drift i England, hvorav Group 4 drev 3 av institusjonene. Det er ikke avdekket vesentlige negative forhold ved disse fengslene i forhold til drift av offentlige fengselsinstitusjoner. Ved en undersøkelse foretatt i 1994, mener 83 prosent av « brukerne » av fengselsinstitusjoner i England at Group 4, med sine private fengsler, hadde klart jobben ved fengselsetablering bra eller meget bra. Av britiske « court staffs » mener ni av ti at Group 4 fremmer lik eller bedre service enn da institusjonen ble drevet av det offentlige.
I USA er private fengsler en relativt vanlig sak, men disse har « driftskonsesjoner » fra sine respektive lokalmyndigheter. I England er de sentrale myndigheter ansvarlige. Dette er basert på lovgivningsforskjeller i de ulike land.
Den første kontrakt mellom lokale myndigheter og et privat selskap for drift av fengsler i USA, ble inngått i 1984, mellom Hamilton County, Tennessee og Corrections Corporation of America Dette samarbeidet har vist seg lønnsomt, både økonomisk og tjenestemessig, for myndighetene og bedriften. Ifølge Floyd Fuller, som er ansvarlig myndighetsperson på dette området i Hamilton County, viser evaluering av prosjektet i ettertid at det er utviklet en profesjonell, lønnsom og effektiv privat fengselsinstitusjon. Han fremholder at samarbeidet har vært svært gunstig for alle parter, noe som illustreres bl.a. ved den gode kontakt mellom det private fengslet og de lokale myndighetene.
Slike løsningsmodeller viser klart at det er mulig å drive også norske fengsler på annet vis enn det vi i dag er kjent med fra norske forhold. Finansieringen av eventuelle private fengselsinstitusjoner kan foregå på mange måter, for eksempel ved stykkpris hvor institusjonen gis en pengesum pr. fange pr. døgn, ved rammebetinget tilskudd eller eventuelt delvis egenfinansiering ved utført arbeid.
Fengselsinstitusjonene i Østfold bærer preg av lav sikkerhetsmessig standard, dårlig kvalitativ fengselstjeneste, både relatert til ansatte og innsatte. Antallet innsatte overskrider et forsvarlig nivå ifølge de ansattes organisasjoner. Det er store problemer, spesielt i Trøgstad kretsfengsel, med å holde sprit og narkotika utenfor fengslet, samtidig som faren for innsmugling av våpen og annet har vist seg å være klart til stede. De ansatte frykter for sin sikkerhet og antallet betjenter på nattvakt er relativt lavt, kanskje uforsvarlig lavt, i forhold til antall innsatte.
Det er behov for ekstra fengselsplasser grunnet press på dagens kapasitet. En egen avdeling for kvinnelige fanger mangler, og det er for få plasser avmerket til slike fanger. Det er ikke godt nok skille mellom ulike fangetyper, og miljøet blant de innsatte blir stadig tøffere, uten at sikkerheten ved fengslene oppgraderes tilstrekkelig.
Dersom de krav man normalt sett skal kunne stille til fengselsinstitusjoner skal oppfylles for Østfold fylkes vedkommende, er man helt avhengig av at det bygges en ny sentral fengselsinstitusjon med de nødvendige sikkerhetsmessige og plassmessige kvaliteter. Fengslet må bygges slik at de ansattes og innsattes sikkerhet trygges, samt at rømningsmulighetene reduseres betydelig ved økt sikring.
Det kan ikke sies å være noe godt alternativ å forsøke å få de allerede etablerte institusjonene oppgradert, da dette vil kunne vise seg svært lite økonomisk gunstig i forhold til oppnådd resultat.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om etablering av en ny fengselsinstitusjon i Østfold fylke.