| |
DATO: 1996-05-14
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Etter høring av NOU 1986:13 Ny Landsplan for nasjonalparker og rapporten Heiområdet Setesdal - Ryfylke 1986 tok fylkesmennene og fylkeskommunen et initiativ for videreføring av Heiplanarbeidet. Miljøverndepartementet ba fylkesmennene om å utarbeide et samordnet fremlegg til vern for kjerneområdet, de sentrale delene av Heia, og fylkeskommunene skulle utarbeide felles retningslinjer for planlegging i randsonene.
I 1990 ble det startet opp et flerbruksplanarbeid der kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene, fylkeslandbrukskontorene, grunneierorganisasjonene og interesseorganisasjonene var med. Rapporten « Forprosjekt til flerbruksplan for Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene » ble fremlagt i 1991. I 1992 ble det oppnevnt en styringsgruppe for planarbeidet med representanter for de forskjellige interessegrupper.
Flerbruksplanprosessen var unik ved at den sikret reell deltagelse og innflytelse fra så vel kommuner som interesse- og grunneierorganisasjoner. Styringsgruppen oppnådde enighet på nær samtlige punkt med unntak av realomfang av vern etter naturvernloven og viltloven. Flertallet aksepterte landskapsvern og biotopvern i et areal på i underkant av 2.000 km2 under forutsetning av lokal forvaltningsmyndighet.
I verneområdene skulle kommunen få delegert den generelle forvaltningsmyndigheten, mens en del dispensasjonssaker skulle legges til et heiestyre for å sikre samordning. Mindretallet ønsket å verne ca 3.500 km2. Flertallet gikk i et avsluttende møte inn for å øke vernearealet mot 2.500 km2 for å komme frem til en omforent løsning. Styringsgruppen var imidlertid i møtet enig om å legge til grunn en samordnet forvaltningsmodell med myndighet delegert til kommunen i verneområder med et heiestyre med myndighet på enkeltområder med samordningsbehov. Denne enigheten holdt imidlertid ikke lenger enn til et par dager etter møtet da representanter for vernemyndighetene med støtte fra Statskog og turistforeningene gikk fra sitt vedtak vedrørende heiestyret.
Planen ble så oversendt Miljøverndepartementet i august 1994. Styringsgruppen ba departementet avklare lovbruk og plassering av dispensasjonsmyndighet som grunnlag for videreføring. Departementet ble videre bedt om å godkjenne prinsippene i planen som grunnlag for videre arbeid.
Departementet konkluderer med at flerbruksplanen er et meget grundig og detaljert arbeid og et godt grunnlag for videreføring. Men departementet sier også at fylkesmennenes forslag dvs. mindretallsforslaget skal legges til grunn for videre arbeid og at flerbruksplanens forslag til forvaltningsregimet ikke vil bli fulgt. Dette er ikke i tråd med innstilling fra kommunal- og miljøvernkomiteen. I Innst.S.nr.124 (1992-1993) kan det vises til følgende formuleringer:
| « Komiteen forutsetter at departementet sørger for at berørte fylker, kommuner, grunneiere, brukere og organisasjoner trekkes aktivt med i det videre arbeidet med å opprette verneområder, valg av verneform, geografiske avgrensninger og hva som kan tillates av ulike aktiviteter, forvaltningsregler osv. |
| Komiteen vil peke på at det er uheldig om statlig ekspertise oppfattes som lite samarbeidsvillig og at dette vil virke lite motiverende for gjennomføring av vern i de enkelte lokalsamfunn. Komiteen vil derfor understreke behovet for at både offentlige myndigheter og alle andre interesserte legger godviljen til for å finne fram til forslag og løsninger man kan enes om ». |
Videre sies det i innstillingen:
| « Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, finner det naturlig at departementet samtidig kommer tilbake til Stortinget med endelig forslag til folkevalgt medvirkning og medbestemmelse på bakgrunn av Stortingets behandling av foreliggende innstilling. » |
Forslagsstillerne mener at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til berørte fylker, kommuner, grunneiere, brukere og organisasjoner og mener derfor at Verneplan Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene sendes til Stortinget til behandling.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Verneplan for Setesdal Vesthei -
Ryfylkeheiene sendes Stortinget til behandling.