| |
DATO: 1996-05-15
SIDETALL: 2
Truverdig opprydding er uråd utan innsyn.
Ein tidsbegrensa eingongsoperasjon.
Til Stortinget.
Politisk overvaking er både åtak på og inngrep i den enkelte borgaren si rettssfære.
Det er eit åtak på den demokratiske retten til å drive politisk aktivitet i opposisjon mot det rådande maktapparatet. Overvaking er egna til å skremme folk til å bli politisk passive. På den måten er overvaking svært skadeleg for demokratiet.
Rettsleg sett er politisk overvaking eit trugsmål mot den ytringsfridomen som er fastsett i Grunnlova § 100 som bl.a. seier at: « Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte ». Denne grunnlovsparagrafen betyr at retten til politiske ytringar er ein del av sjølve kjerna i ytringsfridomen.
Dersom eit statsorgan driv systematisk registrering av opposisjonelle ytringar, vil det lett føre til at denne grunnlovfesta ytringsfridomen i praksis blir illusorisk.
Politisk overvaking, særleg i form av avlytting, filmopptak o.l. er dessutan inngrep i det som ein med eit litt gammelmodig uttrykk kan kalle « privatlivets fred », jf. § 390 og § 390a i straffelova. Både telefonavlytting og romavlytting er i denne samanhengen svært inngripande tiltak og dermed svært grove krenkingar av personvernet. Dei nemnte paragrafane i straffelova skal verne borgarane mot slike inngrep.
Det såkalla legalitetsprinsippet (som har grunnlovs rang) krev at inngrep i borgarane si rettssfære skal ha heimel i lov. Dette gjeld heilt klart all overvaking som omfattar avlytting, filmopptak o.l., men det må òg gjelde for anna systematisk personregistrering.
Lund-kommisjonen har gitt oss visse opplysningar om kor mange som har vorti registrert i Overvakingspolitiet sine arkiv og kor mange som har vorti overvaka. Og det synest nokså klart ut frå Lund-kommisjonen sin rapport, at Overvakingspolitiet har drivi med ulovleg overvaking i strid med det lovgrunnlaget som har eksistert og eksisterer. Samtidig er det i dag uklart for alle utanforståande kor omfattande dette har vori.
Da Lund-kommisjonen var på besøk hos Overvakingspolitiet, fann dei f.eks. ut at det framleis var registrert 8.164 « saker som gjelder personer med tilknytning til AKP og organisasjoner som står AKP nær ». Om 84 prosent av desse personane opplyser Lund-kommisjonen at « det ikke er registrert andre former for virksomhet enn ordinær politisk aktivitet eller tilhørighet ». Om vi ser dette i samanheng med RV sitt stemmetal ved siste stortingsvalet, så utgjer dei registrerte omlag 31 prosent av dette talet.
Det er grunn til å framheve at overvaking har vorti gjennomført over lang tid utan at det har vori knytta til mistanke om konkrete straffbare handlingar. F.eks. ser det ut til at telefonavlytting har vorti brukt nærmast rutinemessig for å skaffe politisk og organisasjonsmessig oversyn over personar og organisasjonar som Overvakingspolitiet av politiske grunnar har interessert seg for. Overvakinga har altså ikkje vorti avgrensa til å vere forebygging eller etterforsking av straffbare handlingar.
Det er vidare grunn til å peike på at slik politisk overvaking er i strid med Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, særleg artikkel 8 og 10.
Det er uråd å få til ei truverdig opprydding i dette utan at kvar enkelt får innsyn i si eiga sak. Dette må gjelde alle, utan omsyn til kva politisk gruppe dei høyrer til, med dei unnataka som er nemnt nedafor.
Ein slik innsynsrett er ein heilt nødvendig del av det rettsoppgjeret Norge no må ta. Innsynsretten kan gjennomførast ved at dei som har hamna i Overvakingspolitiet sine arkiv får ein lov- eller instruksfesta rett til:
| a) | å få ei skriftleg melding frå statleg myndighet om at ho/han har vori eller er registrert, |
| b) | innsyn i alt det som framleis finst om vedkomande i Overvakingspolitiet sine arkiv, |
| c) | å få vere vitne til at alt dette materialet blir makulert, dersom ikkje ho/han heller ønskjer å få det utlevert, |
| d) | å få ei skriftleg stadfesting om at vedkomande har vori registrert/overvaka og at alle opplysningar som er samla inn på den måten, no er sletta frå statlege arkiv. |
Det må vere ein sjølsagt føresetnad at ingen får innsyn i opplysningar om andre enn seg sjøl. Det betyr at ein del dokument må bli delvis sladda dersom dei inneheld opplysningar om fleire personar.
Det kan berre gjerast unnatak frå innsynsretten dersom det er skjellig grunn til å mistenkje ein person for brotsverk mot statens sikkerhet og sjølstendighet (straffelovas kap. 8), brotsverk mot statsforfatninga eller Kongen (straffelovas kap. 9) eller politisk motivert sabotasje eller vald (terrorisme). Skjellig grunn til mistanke betyr å innføre same beviskrav som gjeld ved varetektsfengsling.
Eit slikt unnatak kan gjerast av forhørsretten. Men det må da vere ein føresetnad at retten fullt ut skal prøve grunnlaget som Overvakingspolitiet oppgir for å kreve unnatak. Og unnatak kan berre bli gitt for ei begrensa tid og ikkje for meir enn 6 månader. Dersom det skal bli gitt unnatak ut over dette, må politiet på nytt bevise for retten at det er skjellig grunn til mistanke.
For å kontrollere at innsynsretten blir praktisert i samsvar med dette, må Stortinget opprette eit særskild kontrollutval. Dette utvalet må ha nødvendig juridisk kompetanse og ha slik politisk breidde at det får tillit. Dette utvalet skal ha rett til å anke ei avgjerd i forhørsretten inn for høgare rett, slik det ordinære stortingsoppnemnde kontrollutvalet for dei hemmelege tenestene har. Det er særskild viktig at dei organisasjonane som ifølgje Lund-kommisjonen har vori utsett for ulovleg overvaking, får høve til å peike ut medlemmar til dette utvalet. Det er såleis bl.a. ein føresetnad at SV, NKP og AKP/RV blir representert i utvalet.
Dette framlegget om innsynsrett skal vere eit tidsbegrensa eingongstiltak for å få ei truverdig opprydding etter drygt 50 år med meir og mindre lov- og regelstridig politisk overvaking. Det må derfor fastsetjast lovreglar som slår fast at denne innsynsretten gjeld dei som i denne perioden har hamna i Overvakingspolitiet sine arkiv og at innsynsretten gjeld for eit visst tidsrom. Dette tidsrommet må vere så romsleg at ein person får god tid til å svare etter at vedkomande har mottatt skriftleg melding om at ho eller han er i Overvakingspolitiet sitt arkiv. Men det må samtidig vere klart at dette er ein eingongsoperasjon og at både det særskilde kontrollutvalet og denne særskilde innsynsretten opphøyrer når oppryddingsarbeidet er avslutta. Dersom Overvakingspolitiet alt har gjennomført makulering av dokument, slik at ein person ikkje kan gjere bruk av alle dei rettighetene som er nemnd i punkta a-d i dette framlegget, skal innsynsretten likevel gjennomførast så langt det er råd.
På bakgrunn av dette vert det fremja
følgjande
Stortinget ber Regjeringa utarbeide
utkast til lov om innsynsrett i eigen sak for dei personane som har vori
eller i dag er registrert i Overvakingspolitiet sine arkiv.