| |
DATO: 1996-05-23
SIDETALL: 3
Til Stortinget.
Brudd med Regjeringen og Stortingets målsettinger
Drammen bystyre fattet den 31. januar 1991 vedtak om Vegpakke Drammen med trasévalg for rv 11 i Strømsøåsen. En konsulentgjennomgang av vegpakkeprosjektet, nylig utført av SCC Bruer A/S, bekrefter at Bragernesalternativet på dette tidspunkt var mangelfullt utredet. Det kan derfor hevdes at beslutningen ble fattet på sviktende grunnlag. Statens vegvesen, Buskerud fylke og Drammen kommune inngikk den 22. august 1991 en formell avtale vedrørende vegpakken. En konsekvensutredning av prosjektet, inkludert utredning av aktuelle alternativer, ville kvalitetssikret beslutningsgrunnlaget. En slik konsekvensutredning ble motarbeidet, selv om den for prosjekter av denne typen er normal prosedyre i henhold til plan- og bygningsloven. Diskusjonen om planprosess inklusive spørsmålet om konsekvensutredning pågikk i 1 1/2 år mellom Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet. Vedtaket som til slutt ble fattet innebar at Samlerapport for rv 11 skulle utarbeides av Statens vegvesen, Buskerud, og utgjøre grunnlaget for en reguleringsplan. Da Stortinget behandlet Vegpakke Drammen i november 1993, ble det fremmet forslag om en ny vurdering av Bragernesalternativet. Forslaget ble stemt ned av Arbeiderpartiet og Høyre. Et tilsvarende forslag ble fremmet på nytt i november 1995, men ble også denne gang nedstemt av Arbeiderpartiet og Høyre. Den 19. desember 1995 besluttet formannskapet i Drammen å gjennomføre et informasjonsprosjekt med bl.a. en konsulentgjennomgang av beslutningsgrunnlaget for valg av trasé for rv 11. Dette for å synliggjøre hvorfor Bragernesalternativet ble forkastet. Oppdraget ble utført av SCC Bruer A/S, og informasjonsavis ble sendt ut til alle byens husstander.
Rv 11 i Strømsøåsen tilfredsstiller ikke de miljømål som Regjeringen og Stortinget har lagt til grunn ved framleggelse og behandling av Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97. Alternativet med rv 11 i Bragernesåsen tilfredsstiller disse målsettingene på en langt bedre måte.
I NVVP 1994-97 (St.meld.nr.34 (1992-1993)) heter det bl.a.:
| « Utbygging av nye veger må i størst mulig grad bidra til målsammenfall mellom hensynet til bedret framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø » (s.6). |
| « Miljø er langt mer enn luftforurensing og støy. Gjennom bygging og drift av veganleggene vil Statens Vegvesen legge økt vekt blant annet på utformingen av stedstilpassede og estetisk gode veganlegg » (s. 7). |
| « Et bærende hovedprinsipp for utforming av nye veganlegg må være så langt som mulig å forebygge nye miljøproblemer. Spesielt sårbare områder eller områder med spesielle kvaliteter bør bli gjenstand for en inngående vurdering » (s. 62). |
| « Utformingen av egne tungtrafikknett i byområder kan gi betydelige lokale miljøforbedringer. Spesielt i forhold til støy, lokal luftforurensing og lokale barriereeffekter kan tungtrafikken utgjøre et stort problem i tett befolkede områder. Det vil derfor kunne være en fordel å kanalisere denne trafikken utenfor de meste belastede områdene » (s. 59). |
| « Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning stiller særskilte krav til utredning av bl.a. miljøproblemer forårsaket av nye større utbygginger og av trafikken i tilknytning til disse » (s. 61). |
| « Drammen har høyeste beregnet andel (7,8 % i 1991) personer som er svært forstyrret av vegtrafikkstøy av TP10-områdene. Biltrafikk er hovedkilden til utslipp av luftforurensninger. 20-25 % av befolkningen er utsatt for luftforurensninger (NO2 og sot) over tillatte grenseverdier. Større miljøforbedringer forutsetter bl.a. et forbedret hovedvegsystem som kan avlaste sentrum for gjennomgangstrafikk » (s. 91). |
Drammen bystyre fattet sitt prinsippvedtak 31. oktober 1991 om trasé for rv 11 på ufullstendig grunnlag. En rekke alternativer ble vurdert. Beslutningsgrunnlaget var mangelfullt for Bragernesalternativets vedkommende. Dette er også bekreftet i konsulentrapporten fra SCC Bruer A/S. Hovedgrunnen til at Bragernesalternativet ble forkastet var merkostnadene som det ble hevdet at dette alternativet hadde. SCC Bruers rapport har imidlertid avdekket at det ikke var grunnlag for en slik påstand. De tekniske og økonomiske analyser som ble foretatt i 1990 var mangelfulle og ikke kvalifiserende som beslutningsgrunnlag. Dessuten ble ikke hensynet til miljø og byform tillagt særlig vekt på dette tidspunkt.
Beslutningen i 1993 om ikke å gjennomføre en konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningsloven, forhindret at det ble foretatt en fornyet og fullstendig gjennomgang av Bragernesalternativet. Dette ødela bystyrets mulighet til å revurdere sitt vedtak om valg av trasé på et grundig og solid beslutningsgrunnlag.
Beslutningsgrunnlaget da reguleringsplanene for rv 11 ble vedtatt 28. februar 1995 var også mangelfullt. SCC Bruer A/S har bl.a. avdekket at de tall som er lagt til grunn for trafikk- og forurensingsanalysen i Vegvesenets samlerapport er basert på 4-felts rv 11 i Strømsøåsen, og ikke 2-felts vei som premissene for vedtaket var. I praksis betyr dette at rv 11 ikke vil ta unna så mye trafikk som det ble forutsatt. Det øvrige vegnettet i Drammen vil dermed ikke bli avlastet så mye som det ble antydet. Forskjellene er tildels betydelige på noen av veiene. Miljøbelastningene på Drammen by blir betydelig større enn antatt.
Det foreligger en rekke utredninger og
rapporter som bekrefter Drammen som en av de mest trafikkforurensede byer i
Norge og Norden (jf. rapport fra Nordisk ministerråd 1993). En
Vegpakkeløsning med rv 11 i Strømsøåsen vil kun gi marginale forbedringer i
forhold til dagens situasjon. Statens vegvesen, Buskerud, har i sin
samlerapport for rv 11 beregnet det antall personer i Drammen som i 2005 vil
være eksponert over grenseverdiene for luftforurensing og støy:
| NO2 | 50 % av befolkningen | 29.000 personer |
| Svevestøv PM 2,5 | 60 % av befolkningen | 35.000 personer |
| Støv PM 10 | 25 % av befolkningen | 14.500 personer |
| « Svært plaget » av støy | 9,5 % av befolkningen | 5.500 personer |
Helsesjefen i Drammen skriver i melding til bystyret 27. mars 1996 bl.a.: « Dagens forurensningssituasjon i Drammen er prekær. Biltrafikken står for det alt vesentlige av luftforurensningskomponentene i Drammen. Det største bidraget kommer fra næringstransport (diesel) med unntak for CO2 hvor privatbilene dominerer. Vegtrafikk er i særklasse den største støykilden for Drammens innbyggere. Det er registrert ca 5.100 boliger med utestøy over 60 dBA. Av disse har ca 3.000 boliger innestøy over 35 dBA. Totalt er ca 6.000 personer « Svært plaget » av trafikkstøy. »
Å legge rv 11 i Bragernesåsen vil ikke løse alle miljøproblemene i Drammen, men vil gi svært betydelige miljøgevinster. Blant annet fordi det øvrige vegsystemet i Drammen blir avlastet bedre. Fjerntrafikk på ca 20.000 kjøretøyer med stort innslag av tyngre kjøretøyer vil bli fjernet fra byen og til en tunnel som ventileres over inversjonsnivå.
Kjøreavstanden fra Kjellstad til Mjøndalen vil være 3,6 km kortere gjennom Bragernesåsen. Dette har stor betydning for fjerntrafikken som i år 2005 er prognosert til ca 20.000 kjøretøyer i døgnet. Miljøgevinsten av redusert kjørelengde forsterkes av redusert drivstofforbruk som følge av at traseen gjennom Bragernesåsen føres på omlag konstant høydenivå.
Rv 11 i Bragernesåsen byr også på store fordeler når det gjelder byinngrep og byform. Vegpakke Drammen får konsekvenser for nabokommunene Nedre Eiker og Lier. Det kan vanskelig hevdes at rv 11 i Bragernesåsen vil påføre disse kommunene større ulemper enn det rv 11 i Strømsøåsen gjør.
SCC Bruer A/S har i sin
konsulentrapport oppgitt de totale veipakkekostnader (fratrukket en del
kostnader som ikke er relevant i denne sammenheng) til følgende:
| Veipakken med rv 11 i Strømsøåsen | 2.010 mill. kroner |
| Veipakken med rv 11 i Bragernesåsen | 2.120 mill. kroner |
Kostnadsoverslaget for Bragernesalternativet er naturlig nok beheftet med større usikkerhet enn Strømsøalternativet. En nytte-/kostnadsanalyse vil etter all sannsynlighet allikevel komme ut til Bragernesalternativets fordel. I en slik analyse vil bl.a. vedlikeholdskostnader, kjøretøyers driftskostnader, miljøkostnader, ulykkeskostnader og tidskostnader bli tatt med.
En endring av traseen for rv 11 vil ikke påvirke gjennomføringen av Drammensdelen av veipakken. rv 11 vil bli noe senere ferdigstilt enn det som var forutsatt, men forsinkelsen vil ikke bli av særlig betydning dersom det finnes politisk vilje til en raskest mulig saksgang. Rv 11 i Bragernesåsen kan stå ferdig i 2003/2004. Det har allerede påløpt en del omkostninger i planlegging og gjennomføring av rv 11 i Strømsøåsen. Disse omkostningene er imidlertid beskjedne i forhold til veiframføringens negative konsekvenser, og bør ikke være til hinder for en revurdering av trasévalget.
På denne bakgrunn fremmes følgende
| 1. | Stortinget ber Regjeringen v/Samferdselsdepartementet snarest oppta forhandlinger med Drammen kommune og nabokommunene Lier og Nedre Eiker med sikte på å forandre Vegpakke Drammen slik at trasé for rv 11 blir lagt i Bragernesåsen. |
| 2. | Det forutsettes at Drammensdelen av Vegpakken gjennomføres som planlagt, men med de tilpasninger i forbindelse med kort Bragernestunnel som er nødvendig for en senere tilslutning av rv 11 i Bragernesåsen. |
| 3. | Det forutsettes også at den vedtatte finansieringen for hele vegpakken opprettholdes og at tidspunktet for ferdigstillelse blir avklart raskt. |
| 4. | Ny
trasé for rv 11 må underlegges en ny planprosess som inkluderer veg- og kryssløsninger
på Brakerøya/Lier, og eventuelt ny elvekryssing for E18. |