| |
DATO: 1996-06-20
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Når et vassdrag behandles med sikte på varig vern mot kraftutbygging, er det en rekke kvaliteter ved vassdraget som vurderes. Verdier knyttet til vilt, fiske og våtmarksområder vurderes, likeledes friluftshensyn, estetiske forhold, vassdragets verdi som « typevassdrag »,, kulturlandskapets kvaliteter m.v. Et vern mot kraftutbygging er et vern mot det enkeltinngrep som vil kunne påvirke vassdraget sterkest. Derimot er et vern ikke til hinder for en rekke inngrep som til sammen kan gi samme negative effekt i forhold til vassdragets verneverdier som en kraftutbygging.
Det er dessverre en rekke eksempler på inngrep som truer verneverdien i vernede vassdrag. Særlig gjelder dette ulike vegplaner, slik det bl.a. er eksempler på i forhold til Gaulavassdraget i Sør-Trøndelag, Osvassdraget i Hordaland og Rauma i Møre og Romsdal. Andre inngrep som samlet sett kan utgjøre en stor trussel mot verneverdien i slike vassdrag er gruvedrift, grusuttak, framføring av kraftlinjer, fyllplasser, forbygging, bakkeplanering, hogst m.v.
I Innst.S.nr.116 (1992-1993) om Verneplan IV for vassdrag, skriver energi- og industrikomiteen: « Komiteen vil også fremheve den verdi vassdrag har utover kraftpotensialet, da særlig knyttet til turisme, jakt, fiske, skogbruk og landbruk. I flere av de vernede vassdrag er disse og andre typer kultur-landskapsvern tillagt vekt. »
Det er derfor naturlig at forvaltningen av vernede vassdrag også tar utgangspunkt i de øvrige verdier som ligger i vassdragene, og tar sikte på å unngå inngrep som griper inn i det som var selve grunnlaget for vernet mot kraftutbygging. I motsatt fall vil en kunne komme i den paradoksale situasjon at flere vassdrag som er gitt varig vern, ikke lenger har de verneverdier vedtaket om vern bygde på.
I behandlingen av Samferdselsdepartementets budsjett for 1995 grep et flertall i samferdselskomiteen inn for å stoppe vegbygging langs det vernede Etnevassdraget. Flertallet i komiteen viste til at det forelå traséalternativer som ikke kom i konflikt med vassdraget, og Stortinget vedtok å be Regjeringen sørge for at vegen ble bygd etter ett av disse alternativene. Denne inngripen fra Stortingets side sørget dermed for at et varig vernet vassdrag ble spart for et meget ødeleggende inngrep.
Gaulavassdraget ble varig vernet mot kraftutbygging gjennom Stortingets vedtak om Verneplan III i 1985. I Sperstadutvalgets innstilling (NOU 1983:41) er vassdraget plassert i verneklasse 1 - høyeste verneverdi - i forhold til alle de kriterier vassdragene har blitt vurdert ut fra: Naturvitenskapelige interesser, kulturvitenskapelige interesser, vilt- og fiskeinteresser og friluftsinteresser. Utvalget konkluderer derfor med at « Verneinteressene i objektet er særdeles store idet både naturvitenskap, kultur, vilt- og fisk og friluftsinteressene har gitt det høyeste prioritet ».
Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sør-Trøndelag har sammen med NVE registrert til sammen rundt 900 større eller mindre inngrep, som alle - i større eller mindre grad - har undergravd de verneverdiene som lå til grunn for Stortingets vernevedtak. Det mest alvorlige av disse er framføringen av ny E6 forbi Støren.
Og nye inngrep truer. Ikke minst planene for ny E6 forbi Melhus, etter det såkalte vestre alternativ, innebærer en omfattende trussel mot vassdragets verneverdier. I mai 1994 uttalte Miljøverndepartementet i forbindelse med behandlingen av E6-planene at « man nå er i ferd med å passere terskelen for hva som kan aksepteres av inngrep i et vassdrag som samfunnet har funnet så verdifullt, at man gjennom vern mot kraftutbygging har gitt avkall på betydelige økonomiske interesser ».
Det foreligger alternativer til det vestre alternativet. Disse alternativene er noe dyrere, med en prisforskjell på mellom 50 og 250 mill. kroner. Dersom vassdraget i dag skulle vært bygd ut, ville kostnadene ved slik utbygging ligge i størrelsesorden 2.500 mill. kroner. Dette nevnes for å sette ekstrakostnadene ved en vegframføring som tar hensyn til verneverdiene i det rette perspektiv, slik Miljøverndepartementet antyder ved sin uttalelse.
Karl H Brox i Adresseavisa skriver slik i en artikkel i april 1996: « Ny E6 forbi Melhus vil etter alt å dømme bli lagt langs elvebredden og betyr at en meget betydelig del av det miljøet som er igjen langs elva blir rasert. Og når man har sagt A sier man trolig også B - det er grunn til å frykte at enda mer elvenatur blir ofret når arbeidet med E6 om noen år fortsetter videre sørover forbi Kvål og Lundamo ».
I november 1994 vedtok Regjeringen de såkalte Rikspolitiske Retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag. Målsettingen for RPR er:
| - | Unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, kulturminner og kulturmiljø, |
| - | sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene, |
| - | sikre og utvikle friluftslivverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner, |
| - | sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørsfelt som det er faglig dokumentert har betydning for vassdragets verneverdi, |
| - | sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket. |
RPR er ikke et dokument med rettslig virkning, og det er heller ikke et særskilt lovverk som regulerer inngrep i vernede vassdrag. Vernehensynet skal ivaretas gjennom andre lover, i første rekke plan- og bygningsloven, som forvaltes lokalt i den enkelte kommune, og vassdragsloven.
De inngrep som truer flere vassdrag, viser at det er behov for et mer bindende regelverk for å ivareta Stortingets intensjoner ved vedtak om varig vern av vassdrag. Det synes derfor å være behov for en lov som slår fast at inngrep som truer vassdragets verneverdi skal unngås. En slik lov vil gi Stortinget som lovgiver mulighet til å formulere en formålsparagraf som slår fast formålet ved å verne vassdrag. For øvrig kan loven i stor grad utformes slik at den detaljerte regulering gjøres gjennom forskrifter, men regelverket må få en rettslig tyngde som dagens Rikspolitiske Retningslinjer ikke har.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen om å legge
fram forslag til en lov for å forhindre inngrep i varig vernede vassdrag som
reduserer de verneverdier Stortinget har lagt til grunn for sitt
vernevedtak.