| |
DATO: 1996-06-20
SIDETALL: 1
Til Odelstinget.
Lov om registrert partnerskap ble vedtatt i Odelstinget og Lagtinget våren 1993. Loven innebærer i realiteten en lovmessig likestilling av homofilt partnerskap og ekteskap. Eneste reelle forskjell er at homofile par ikke har rett til vielse og rett til å adoptere barn. Partnerskapsloven åpner ellers for at alle ekteskapets rettsvirkninger også gjelder for homofile par. Det er ikke bare økonomiske/materielle interesser som berøres. Ca. 800 lovparagrafer i ca 120 lover som regulerer forholdene mellom ektefeller, har ved partnerskapsloven også fått rettsvirkning for registrerte homofile partnere.
Partnerskapsloven innebærer et grunnleggende skille i norsk lovgivning og er et brudd med tidligere lovtradisjon. Det heterofile forpliktende ekteskap har tidligere hatt en positiv særstilling som samlivsform, med de rettigheter og plikter det har betydd. Partnerskapsloven samsvarer derfor ikke med det verdigrunnlag som samfunnet tidligere har lagt til grunn når det gjelder ekteskap og familie.
Høringsuttalelsene til partnerskapsloven i sin tid viste at det var sterk motstand mot loven. Det vises bl.a. til høringsuttalelsen fra Oslo biskop der det heter:
| « Den norske kirkes vurdering av homofile parforhold slik den er uttrykt i Bispemøtets uttalelse av 1977, er en medvirkende faktor til at det vil være umulig å tenke seg en kirkelig legitimering eller stadfestelse av slikt partnerskap som lovutkastet foreslår. Men den viktigste faktor er kirkens sterke ønske om å slå ring om ekteskapet som samfunnsinstitusjon og å verne hjemmet som det sentrale sted for fellesskap og samliv mellom ektefeller og barn, og utvikling av etisk bevissthet hos de kommende slekter. » |
Norges Husmorforbund uttalte bl.a. følgende i sin høringsuttalelse der de gikk imot lovforslaget:
| « Ekteskapet som den samlivsform vårt samfunn hittil har bygget på, er i ferd med å bli nedvurdert både i lovverket, det norske språk og holdninger som utgår fra departementene. » |
Lov skaper holdninger. Partnerskapsloven innebærer at samfunnet ikke lenger prioriterer en samlivsform.
Forslagsstillerne mener at det heterofile ekteskapet som den beste ramme rundt barns oppvekst og dermed rundt den slekt som skal føres videre, må ha en særstilling i lovverket. Ekteskapet mellom mann og kvinne og de hjem som bygges rundt dette, er en viktig grunncelle i samfunnet. Derfor er det den samlivsform som må prioriteres i lovgivningen.
På denne bakgrunn fremmes det forslag om å oppheve lov om registrert partnerskap. Loven har vært i funksjon en tid og en del homofile par har inngått partnerskap i henhold til loven. Det legges til grunn at disse får beholde de rettigheter og plikter som loven har gitt dem.
Mennesker som lever sammen innenfor en annen ramme enn det heterofile ekteskapet, har også krav på vern og rettigheter. Loven om husstandsfellesskap kan bygges ut til å ivareta denne funksjonen og omfatte alle som organiserer et husstandsfellesskap uavhengig av seksuell legning og samliv.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Lov av 30. april 1993 nr. 40 om
registrert partnerskap - oppheves.
Denne lov trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.