| |
DATO: 1996-09-04
SIDETALL: 2
Til Odelstinget.
Dagens praksis når det gjelder straffeutmåling for pedofile seksualforbrytere viser at det tas for mye hensyn til gjerningsmennenes behov for frihet, og for lite hensyn til de barna som gjerningsmennene kan komme til å skade etter at de er sluppet fri. Både Aftenposten og Arbeiderbladet har gått gjennom høyesterettsdommene på området de siste årene. Følgende eksempler på urimelig lave straffeutmålinger kan nevnes:
| - | En 67-årig mann som jevnlig hadde samleie med en pike gjennom store deler av hennes barndom fra hun var 7 til hun ble 15 år, ble dømt til 3 måneders ubetinget fengsel. Resten av dommen på i alt 2 år og 8 måneder ble gjort betinget. |
| - | En 53-årig mann som tidligere var straffet for sedelighetsforbrytelser mot mindreårige ble idømt ubetinget fengsel i 1 år og 6 måneder for en rekke ganger å ha onanert en gutt som da var fra syv til elleve år. |
| - | En 38-årig mann som blant annet hadde samleie med sin samboers datter ble dømt til ubetinget fengsel i 4 år og 6 måneder. |
| - | En 22 år gammel kvinne som hadde samleie med sin halvbror på 12 år ble dømt til 1 år og 2 måneders fengsel, hvorav 4 måneder ble gjort betinget. |
| - | To menn på 30 år og 61 år som blant annet hadde samleier med en 5 år gammel jente ble dømt til 6 års ubetinget fengsel. |
| - | En 45 år gammel mann som hadde både oral og anal sex med en gutt fra han var 9 år til han ble 16 år, ble dømt til 3 års ubetinget fengsel. |
Disse eksemplene viser at samfunnet i dag ikke tar tilstrekkelig hensyn til ofrene for denne typen perverse forbrytelser. Straffeutmålingen er åpenbart ikke i samsvar med folks rettsoppfatning. Straffeutmålingen yter ikke ofrene rettferdighet og burde alene av den grunn vært betydelig høyere. Domstolene må ta en hoveddel av ansvaret for den lave straffeutmålingen, da lovgiveren tidligere har øket de øvre strafferammer uten at det kan sees at Høyesterett har tatt hensyn til det. Dette forhold om at domstolene ikke endrer sin straffeutmålingspraksis når lovenes strafferammer blir økt med den klare uttalte hensikt at straffeutmålingspraksisen skal økes reiser spørsmålet om domstolene har tiltatt seg en lovgiverrolle i strid med Grunnlovens maktfordelingsprinsipp. Lovgiveren må da ty til en annen metode som domstolene ikke kan unngå å rette seg etter, nemlig innføring eller endring av minimumsstraffene for å oppnå lovgiverens ønskede hensikt. I den foreliggende sak fremmes det derfor forslag om å endre minimumsstraffen i prgf. 195 første ledd fra 1 år til 2 år, samt innføre en minimumsstraff på 4 år i prgf. 195 annet ledd. De øvre rammer på 10 år i første ledd og 21 år i annet ledd foreslås ikke endret.
På denne bakgrunn fremmes følgende
I lov av 22. mai 1902 nr. 10 om
Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 195 første ledd skal lyde:
Den som har eller medvirker til at en
annen har utuktig omgang med et barn under 14 år, straffes med fengsel
inntil 10 år, men med fengsel i minst 2 år dersom den utuktige omgang var
samleie.
§ 195 annet ledd skal lyde:
Fengsel inntil 21 år, men med fengsel
i minst 4 år, kan idømmes hvis den fornærmede som følge av handlingen
omkommer eller får betydelig skade på legeme eller helse, eller den skyldige
tidligere har vært straffet etter denne paragraf eller etter § 192, eller
handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,
eller den er foretatt overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte
overgrep. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom jf.
smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, anses alltid som betydelig skade på
legeme eller helse etter denne paragraf.
Denne lov trer i kraft straks.