|
DATO: 1996-10-01
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
11. januar 1996 vedtok Stortinget at den kvensk/finske befolkninga i Troms og Finnmark skulle gis tilbud om finsk som andrespråk. Dette skjedde under behandlinga av fag- og timefordeling i den 10-årige grunnskolen ( Innst.S.nr.105 (1995-1996), jf. St.meld.nr.15 (1995-1996)). Vedtaket, som ble gjort mot to stemmer, lyder:
| « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at finsk gis status som 2. språk i områder i Troms og Finnmark med kvensk/finsk befolkning. Elevene gis mulighet for fritak fra nynorsk eller bokmål som sidemål på ungdomstrinnet tilsvarende den ordning som gjelder for elever som velger opplæring i samisk som 2. språk. » |
Fra høsten 1997 vil altså finsk som andrespråk endelig være et fag i de nye læreplanene. Med dette burde den tidligere fornorskingspolitikken være forlatt for godt. I den sammenhengen er det verdt å nevne at kvensk/finsk tidligere har vært undervisningsspråk i Norge. Men fra 1880 ble kvensk/finsk sammen med samisk pressa ut av skolen, og i 1936 var all finsk ute av undervisningen. Forsøk med finskundervisning blei starta opp igjen i 1972. Forsøk med finsk som sidemål blei starta i 1980. At kvensk/finsk fra høsten 1997 blir et fag i læreplanen, er på høy tid. Fornorskningspolitikken har satt tydelige spor. For manges del er det i dag snakk om å gjenopplive foreldrenes eller besteforeldrenes språk og aktivere et passivt språk.
Nylig blei forsøk med finsk som andrespråk fra 1990-1995 avslutta. Utdanningsdirektørene i Troms og Finnmark har hatt ansvar for gjennomføring og evaluering av forsøket. Under arbeidet med sluttføring og evaluering av dette forsøket blei det oppretta en egen halv konsulentstilling som arbeidet opp mot ei faglig referansegruppe. Slik blei prosjektet « Styrking av finsk i skolen » satt i gang av utdanningsdirektørene i Troms og Finnmark fra 1. august 1994. Utdanningskontoret i Troms fikk hovedansvar for prosjektet. Prosjektet bidro med evaluering av forsøka med finsk og skulle ellers sette i gang tiltak som kunne styrke finsk i skolen. Dette har hatt stor betydning for utviklinga av finskfaget. Lærere har opplevd det som positivt at de har hatt et sted å hente faglig råd og veiledning for arbeidet i skolen. Dette prosjektet blei avsluttet 1. august 1996. Det burde være liten tvil om at det her er opparbeidet kompetanse som bør brukes videre i utviklinga av kvensk/finsk kultur og språk i barnehage og skole.
Det er fortsatt mye upløyd mark når det gjelder utvikling av finskfaget. Men i dagens situasjon er det ingen konsulent i Troms og Finnmark som arbeider spesielt med kvensk-finske skolespørsmål.
Skoleverket står nå overfor flere nye utfordringer når det gjelder utviklinga av finskfaget. At faget nå har fått status som andrespråk etter Reform 97, vil kreve kompetanseutvikling og utvikling av læremidler.
Det er behov for et eget sekretariat som skal arbeide med kvensk/finske undervisningsspørsmål innen barnehage, grunnskole, videregående skole og høyskole. Grunnskolen trenger veiledning ved gjennomføringa av Reform 97. Sekretariatet må arbeide med lærerrekruttering og kompetanseutvikling hos lærerne i de kvensk/finske områdene. Barnehagepersonale og lærere som underviser kvensk/finske elever i barnehage, grunnskole og videregående skole må få veiledning. Det er nødvendig å sette i gang et systematisk arbeid for å utvikle læremidler for undervisning i finsk som andrespråk. Det må lages planer for slik læremiddelutvikling i grunnskole og videregående skole. I tillegg bør det utvikles læremidler i kvensk kultur og historie samt historia til de områda kvenene kom fra og forholda der i dag. Det er behov for særegne læremidler for områder med mange kvener. På sikt må det arbeides for å få inn kunnskap om kvenene og kvensk kultur i andre læreplaner.
Ei økonomisk ramme for 1997 til et sekretariat for kvensk-finske skolespørsmål på 1.400.000 kroner vil kunne dekke lønn og godtgjøring, de tiltaka som er foreslått satt i verk av den tidligere omtalte referansegruppa og tilskudd til læremiddelutvikling.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringa fremme
forslag om at det opprettes et sekretariat for kvensk-finske skolespørsmål.
Sekretariatet legges under utdanningsdirektøren i Troms eller Finnmark.