| |
DATO: 1996-10-03
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Begrunnelse for å endre arbeidsmiljøloven § 46 nr. 4
Det er gått 20 år siden Skiftarbeiderutvalget (NOU 1979:56) startet sin omfattende utredning. Siden den gang har det skjedd store strukturelle endringer i samfunnet. Industriarbeidsplassene har blitt færre og offentlig sektor har vokst til å bli en av de største arbeidsplasser i Norge. Omfanget av skiftarbeidet har endret seg ulikt i de ulike bransjer. Kvinner har fått en bred plass i arbeidslivet. Mange av disse kvinnene arbeider i helse- og omsorgssektoren.
I 1920 var arbeidstiden lik for alle arbeidstakere uavhengig om de arbeidet dagtid eller gikk i belastende skiftordninger. Gradvis har arbeidstiden for ulike typer skift/turnusarbeid blitt redusert. Skiftarbeiderutvalget foretok en grundig gjennomgang av de fleste sider ved skiftarbeid og påpekte at det var behov for mer forskning omkring « det stigende antallet skiftgående kvinners situasjon ».
I ulike sammenhenger har det blitt satt fokus på belastningene ved å arbeide skift. Forskning viser at en uregelmessig livsførsel som resultat av hyppige vaktskifter er spesielt belastende. Nyere forskning viser også at det å arbeide uregelmessig i seg selv er helseskadelig. Arbeidsmiljølovutvalget vurderte, i forbindelse med siste lovrevisjon, å fremme et endringsforslag i arbeidsmiljøloven § 46 slik at arbeidstiden for helkontinuerlige og døgnkontinuerlige skiftordninger ble lik.
Skiftarbeiderutvalget bemerket i sin utredning at det hersket forvirring om ord og betegnelser som var i bruk om skift- og turnusarbeid og prøvde å rydde i dette. Mellom ordningene helkontinuerlig og døgnkontinuerlig skiftarbeid, finnes en rekke ulike typer skift- og turnusordninger som er i drift året rundt, og hvor det samtidig utføres regelmessig søn- og helgedagsarbeid.
Helkontinuerlig og døgnkontinuerlig skiftarbeid, slik det er definert i Skiftarbeiderutvalgets innstilling, brukes svært sjelden i helse- og omsorgssektoren. Derimot arbeider mange i tredelt turnus, i to-skiftsordninger og i faste kvelds- og nattevaktsordninger. Arbeidstidsordninger i helsesektoren preges av at arbeidet drives regelmessig på søn- og helgedager og arbeiderne skifter hele tiden mellom å arbeide dag, kveld og natt ut fra virksomhetenes behov.
Turnusordninger er ulike arbeidstidsordninger som brukes i arbeid som varer utover vanlig dagtid hvor flere arbeidstakere eller arbeidslag avløser hverandre etter en plan som er bestemt på forhånd, og etter et system med faste avløsningstider som kan være forskjellig for arbeidstakerne. Arbeidsplanen er ikke nødvendigvis systematisk rullerende som i en skiftordning. Tilpasningen til behovet for ujevn bemanning i døgnet og i uken gir arbeidsperioder av ulik lengde. Turnusarbeidere har derfor ofte flere av en type vakter enn av andre, f.eks. flere dagvakter enn nattevakter. Hver arbeider har heller ikke alltid like mange av hver type vakt i løpet av turnusperioden.
Tredelt turnus er betegnelsen på den arbeidstidsordning der døgnet er delt i tre, hvor vaktene til den enkelte arbeidstaker hele tiden skifter fra dag til kveld til natt og hvor arbeidstakerne arbeider hver 3. lørdag og søndag. Dette er en svært belastende arbeidstidsordning nettopp pga. stadige skifte i døgnrytmen. Arbeidere som går i tredelt turnus og som samtidig arbeider hver 3. søndag, er, i likhet med de som arbeider helkontinuerlig skift, ekstra belastet i forhold til øvrige skift/turnusarbeider. Skiftarbeiderutvalget sa imidlertid i sin innstilling ikke noe om arbeidstakere som arbeider i tredelt turnus.
I forbindelse med siste revisjon av arbeidsmiljøloven erkjente Arbeidsmiljølovutvalget i sin innstilling at helsebelastningene ved turnusarbeid er like store som skiftarbeid. Utvalget vurderte om loven burde endres, slik at arbeidstiden for helkontinuerlige og døgnkontinuerlige skiftordninger ble lik. I forbindelse med revisjon av arbeidsmiljøloven høsten 1994 uttalte flertallet i kommunalkomiteen: « ...det er viktig å følge utviklingen nøye, og ber Regjeringen, i samarbeid med fagbevegelsen løpende å vurdere disse forhold, for evt. å komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt med forslag til endringer i loven. »
Hittil har loven fungert diskriminerende med tanke på at arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren som arbeider tredelt turnus i lovens forstand, har hatt lengre arbeidstid enn arbeidstakere i helkontinuerlige skiftordninger i industrien. Dette til tross for at forskning viser at belastningene er like store for disse gruppene. Det finnes tilstrekkelig forskning som nettopp sier noe om sammenhengen mellom arbeidstidens lengde-/organisering og helsemessige og arbeidsmiljømessige konsekvenser.
Det er kjent at arbeidstakere som arbeider i turnusordninger i denne helse- og omsorgssektoren oftere rammes av belastningslidelser og har høyt sykefravær. Skillet mellom døgnkontinuerlig turnusarbeid og helkontinuerlig skiftarbeid er et tradisjonelt og urimelig skille mellom kvinnearbeid og mannsarbeid. Arbeidsmiljølovutvalget sa selv at denne problemstillingen i vesentlig grad gjelder kvinner i helse- og omsorgssektoren.
Arbeidsmiljølovutvalget ønsket ikke ved siste lovrevisjon å fremme et endringsforslag i arbeidsmiljøloven § 46 nr. 4 siden de økonomiske konsekvensene av et slikt lovforslag den gang ikke var klarlagt.
Kommunaldepartementet har gjennomført en høring om spørsmål om endring av normalarbeidstiden for visse typer skift/turnus. Kommunaldepartementet antyder, med bakgrunn i tall fra Arbeidslivsundersøkelsen 1993, at omlag 40.000 arbeidstakere har døgnkontinuerlig skiftarbeid. Døgnkontinuerlig skiftarbeid, slik det er definert i Skiftarbeiderutvalgets innstilling, brukes svært sjelden i helse- og omsorgssektoren. Derimot arbeider mange i tredelt turnus, i to-skiftsordninger og i faste kvelds- og nattevaktsordninger, hvorav tredelt turnus er den mest belastende av disse arbeidstidsordningene. Omfanget av tredelt turnusarbeid er betydelig mindre enn omfanget av døgnkontinuerlig skiftarbeid, slik det er definert av Skiftarbeiderutvalget.
Som kjent er sykefravær blant turnusarbeidere høyere enn blant dagarbeidere, et økende antall turnusarbeidere får belastningslidelser, en høy andel av pleiepersonalet arbeider deltid og det er høy turnover blant sykepleiere. Ved å redusere arbeidstiden for de helsearbeiderne med de mest belastende arbeidstidsordningene kan det oppnås betydelige samfunnsøkonomiske besparelser. Det må nå gjøres en innsats for å jevne ut den urimelige forskjellsbehandlingen som finner sted i dag. Dette er også et betydelig skritt på veien for å redusere arbeidsbelastningene i kvinnedominerte yrkesgrupper.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en tilføyelse i arbeidsmiljøloven § 46 nr. 4, slik at tredelt
turnusarbeid, når arbeidet er fordelt på to dagskift og ett nattskift,
likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid.