Dok.nr.8:03 (1996-1997)
Forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om å gi Regjeringen fullmakt for full drift og full utnyttelse av kapasiteten ved sykehusene ut 1996.

DATO: 1996-10-03

SIDETALL: 2

       Til Stortinget.

INNHOLD

Bakgrunn

Forslag

Bakgrunn

       Ved mange norske sykehus blir problemene stadig større.

       Ifølge Bergens Tidende den 25. september 1996 vil 9 av 10 overleger ved sykehuset si opp sine stillinger på grunn av den situasjonen som er oppstått. Selv akutte skader og benbrudd kan ifølge avisen ikke lenger behandles omgående, men må vente i flere dager. Det vises også til at kostbart utstyr som computertomograf og røntgenutstyr ikke kan utnyttes fullt ut, mens køen av pasienter fortsetter å øke.

       I Aftenposten den 26. september i år fortelles det om kveldspoliklinikker som må nedlegges ved sentralsykehuset i Rogaland og ved Haukeland Sykehus i Bergen pga. legenes tariffavtale.

       I Aftenposten den 25. september d.å. beskrives de 55 smertepasienter ved Ullevål Sykehus i Oslo, som ikke lenger kan få sin smertedempende behandling pga. ressurssmangel.

       I Aftenposten den 26. d.m. står det at driftsunderskuddet på Rikshospitalet ser ut til å bli det største på flere år. Det antydes 57 millioner. Riksrevisjonen godkjenner muligens, ifølge Aftenposten, ikke Rikshospitalets regnskap for 1995 og sykehuset har store utestående fordringer både når det gjelder gjestepasienter og andre inntekter. Dette skyldes, etter all sannsynlighet, at de fylkene som skylder Rikshospitalet penger, ikke har midler til dekning av beløpene.

       I Aftenposten den 27. d.m. kan man lese at sykehuset i Hammerfest må stenge operasjonsstuene. I Hammerfest er det ca 550 personer som venter på operasjon. Nå blir ventetiden enda lengre.

       Ved Ullevål sykehus er direktøren sluttet og direktøren ved Rikshsospitalet har sagt opp sin stilling.

       I St.meld.nr.50 (1993-1994), Helsemeldingen, sier Regjeringen på side 13: « Helsetjenesten angår oss alle, og dens oppgave er å sikre trygghet for at alle får hjelp til å diagnostisere og - så langt det er mulig - behandle sykdommer som måtte ramme oss, rehabilitering - slik at vi i størst mulig grad kan bevare vår frihet og selvstendighet - samt pleie og omsorg. Denne tryggheten er selve fundamentet i velferdssamfunnet. » Det står også at « Regjeringens mål er å sikre hele befolkningen, uavhengig av alder, kjønn og bosted, god tilgang på helse- og omsorgstjenester av god kvalitet i en offentlig styrt helse- og omsorgssektor. » Disse målene er svært langt fra å være oppfylt og den trygghet det legges vekt på er ikke lenger til stede.

       Det kan ikke lenger aksepteres at både barn, unge og eldre syke mennesker må lide for myndighetenes feilslåtte sykehuspolitikk. Ventelistene øker fortsatt.

       I mange år har vi vært vitne til de store problemene sykehusene særlig får i årets siste kvartal, når pengene tar slutt.

       I mange fylker er situasjonen nå prekær og Stortinget kan ikke, slik statsråd Hernes og Regjeringen gjør, sitte passiv som en tilskuer som later som om de intet ansvar har eller at intet kan gjøres. Som en overordnet ansvarshaver må Stortinget nå sørge for at sykehusene får mulighet til å utføre sine oppgaver slik at pasientene får det behandlingstilbud de har krav på.

       På lengre sikt må det finnes varige løsninger som sikrer en forsvarlig kapasitet ved våre sykehus, noe Fremskrittspartiet bl.a. har foreslått i Dok.nr.8:11 (1985-1986) om en plan for et behovsdirigert helsevesen og eldreomsorg, og i andre dokumenter. Nå er det imidlertid behov for en øyeblikkelig innsats og tiltak som kan gi en umiddelbar virkning for behandlingskapasiteten. Det kan gjøres ved at alle sykehus får fullmakt fra Regjeringen om å utnytte all mulig kapasitet som kan fremskaffes ut inneværende år basert på at staten dekker de merutgifter dette medfører direkte til det enkelte sykehus. Da vil alt medisinsk personell kunne vie all sin tid og kreativitet til å behandle syke mennesker istedenfor å lete etter økonomiske besparelsestiltak slik mange nå driver med. Når statens økonomiske situasjon for inneværende år er langt bedre enn forventet, er det ingen grunn til at syke mennesker ikke får behandling som følge av mangel på penger i sykehusene.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

       Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å dekke de underskudd som oppstår ved norske sykehus ved at disse utnytter all mulig kapasitet som kan fremskaffes for resten av inneværende år.

       På statsbudsjettet for 1996 gjøres følgende endring: