| |
DATO: 1996-10-09
SIDETALL: 3
Til Odelstinget.
Åtte prosent av Norges realkapital på billigsalg?
Bergen: Er kraftverket verdt 600 eller 1.000 millioner kroner?
Bergen formannskap vil unngå hastesalg
Fare for nedtapping av magasinene før nyttår
Nødvendig å utsette ikrafttredelsen for nye skatteregler
Det nye kraftskattregimet (lov av 28. juni 1996 nr. 41) betyr at kraftselskapene skal betale skatt til staten som om strømmen de leverer hele tiden blir omsatt til kraftbørsens spotpris. Det betyr en « straffeskatt » for de som leverer f.eks. husholdningsstrøm under børspris. De nye skattereglene blir en drivkraft for økning av strømprisen. Dette vil få en dramatisk virkning på strømprisene etterhvert som børsprisen nærmer seg « europeisk » prisnivå. Dette får konsekvenser som i dag er uoverskuelige både for husholdningene og næringslivet.
Regjeringen opplyste at den nye loven om kraftverksbeskatning er « nøytral » i forhold til kraftselskapets organisasjonsform. Skattereglene skulle nå bli slik at de ikke favoriserer den ene selskapsform framfor den andre.
Men tre måneder før loven trer i kraft ser vi at den allerede har begynt å virke i praksis. Den nye skatteloven er nå et « lokomotiv » som drar i gang privatisering av offentlig eide kraftverk. En rekke kommuner og fylkeskommuner er i ferd med å vedta en skattemotivert første etappe i privatiseringa av kraftverk som til sammen er verdt mange milliarder kroner. Kraftskatteloven er årsak til at vi høsten 1996 opplever den hittil største privatiseringsbølgen innen kommunal og fylkeskommunal virksomhet i Norge.
Samfunnsressursen vannkraft blir på rekordtid tilrettelagt for privatisering. Nærings- og energidepartementet har opplyst til Aftenposten 25. september 1996 at departementet venter ti saker om omdanning av offentlige energiverk til aksjeselskap i løpet av høsten. Flere av sakene inkluderer at eksterne eiere kommer inn. Elektrisitetsforsyningen utgjør ifølge Regjeringens opplysninger i Ot.prp.nr.23 (1995-1996) omtrent åtte prosent av Norges realkapital. Det tilsvarer 196 milliarder kroner, som er nesten like mye som realkapitalen i den norske industrien. At beløpet ikke er høyere, skyldes at det er basert på historisk kostnad, dvs. de summer som er investert i kraftverkene gjennom flere generasjoners nasjonale dugnad. Markedsverdien vil øke til det flerdobbelte i et framtidig liberalisert kraftmarked der kraftressursene er havna på private hender og der prisnivået er « europeisk ». Det er i dag umulig å anslå hvor mye en slik framtidig verdi vil stige. Følgelig er de samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvensene uoverskuelige.
En rekke kraftselskaper er nå på vei til å bli omdanna til aksjeselskaper. Dette gjøres for at de lettere skal kunne operere slik at de kan begrense tap og oppnå den høyest mulige avkastning i det liberaliserte kraftmarkedet. Kommuner og fylkeskommuner planlegger å gjennomføre privatiseringsprosessen i flere trinn, slik det er vanlig når offentlig eide foretak omdannes til profittstyrte og private selskaper. Først selges det kommunale kraftverket til et nydannet aksjeselskap, som er kommunalt eid eller i alle fall har kommunal aksjemajoritet. Deretter selges aksjer til interesserte kjøpere. Hvis første etappe - dvs. salg til et nydannet A/S - skjer etter 1. januar 1997, må det betales høy skatt av salgsgevinsten, mens gevinsten vil være skattefri før den nye kraftskatteloven trer i kraft. De kommuner eller fylker som omgjør kraftverket til aksjeselskap etter 1. januar 1997, blir dermed ilagt en betydelig straffeskatt, sammenlikna med dem som er raskt ute.
Et slikt salg av kraftverk fra kommune eller fylke og til et A/S er dessuten konsesjonspliktig. For å få konsesjonssøknaden behandlet i tide, må den være i Nærings- og energidepartementet før 1. november 1996. Dette betyr at kommuner og fylker bare har få uker til rådighet for å få avklart alle spørsmål om verdifastsettelser og valg av framtidig selskapsstruktur.
Dette er dypt uansvarlig, tatt i betraktning at det dreier seg om milliardverdier som er bygd opp gjennom en nasjonal dugnad gjennom flere generasjoner. Det ligger an til at kommunale beslutninger i milliardklassen avgjøres under tidspress uten at det er mulig å få en seriøs klarlegging av de økonomiske konsekvensene. Ett tilfeldig eksempel kan nevnes: I rådmannens saksframlegg til formannskapet i Bergen anslås det at salg av ett kraftverk til et nytt A/S kan innbringe 1.000 millioner kroner i bykassa. Styret i Bergenshalvøens kommunale kraftselskap har derimot anslått en rimelig salgssum til å være 600 millioner kroner. Dette viser i alle fall at det er stor usikkerhet om verdiansettelsen og de økonomiske konsekvensene. Andre økonomiske konsekvenser anslås av rådmannen selv med like stor usikkerhet. F.eks. er rådmannens beregninger basert på at bykassas tap ved bortfall av kommunalt kraftkjøp til gunstig pris blir 20 millioner kroner årlig. Men samtidig bekrefter han skriftlig at dette beløpet kan bli dobbelt så stort, dvs. 40 millioner kroner årlig hvis strømprisene forblir på det høye nivået de er nå. Det er ikke en gang gjort anslag på hva det årlige tapet blir for Bergen kommune hvis prisene stiger videre i retning « europeisk nivå ». Tidsknappheten har altså ført til at seriøs saksforberedelse erstattes av metoden « tenk på et tall ».
Det går klart fram av saksframstillinga fra rådmannen i Bergen at frykten for « straffeskatt » etter 1. januar 1997, er den vesentlige årsaken til at saken foreslås presset gjennom i hurtigtogstempo. « Hvis en skal selge kraftverkene, tilsier de nye skattereglene at salget bør foretas i år. Salget bør skje (til) markedspris, det vil si den pris en kan oppnå ved salg til høyeste bud i markedet ». På denne bakgrunn vedtok Bergen formannskap 2. oktober 1996 å be Stortinget om å utsette kraftskattelovens ikrafttreden. Følgende vedtak ble gjort med stemmene til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og Senterpartiet:
| « Formannskapet vil påpeke at iverksettingen av nye kraftskatteregler fra 1. januar 1997 nå presser en rekke kommuner og fylkesommuner til å foreta en sterkt forsert behandling av spørsmål om organisering/salg av kraftproduksjon/-omsetning/-nett, slik at beslutninger kan gjennomføres før en vesentlig skatteskjerping innføres 1. januar 1997. Dette er beslutninger som omfatter meget store beløp og som vil ha avgjørende strategisk betydning for de involverte kommuner/fylkeskommuner og for de berørte produksjons-/omsetning-/nettforetakene. De vil bl.a. kunne få meget store konsekvenser for foretakenes soliditet og for de ansattes stilling. Forskrifter av vesentlig betydning for vurderingene er til dels ennå ikke ferdige. |
| For å kunne tillate en forsvarlig behandling av disse svært viktige spørsmålene for kraftsektoren og for kommunene/fylkeskommunene vil formannskapet anmode Regjeringen og Stortinget om å utsette iverksettingen av den nye kraftforetaksbeskatningen. » |
Overgangen til nye skatteregler fra 1. januar 1997 vil også virke som en oppmuntring til å tappe ned kraftmagasinene før nyttår. De kraftselskapene som først og fremst tenker kortsiktig avkastning, vil spare skatt ved å produsere og selge ut mest mulig kraft før nyttår. Mens de kraftselskapene som følger den « gamle » praksisen med å legge opp kraftproduksjonen ut fra langsiktige samfunnsmessige behov, får høyere skatt fordi de får en større del av sitt salg etter at nye skatteregler er trådt i kraft. Etter de skatteregler som gjelder ut dette året, vil ikke skatten for 1996 øke selv om kraftselskapene skaffer seg ekstraordinær inntekt ved å tappe ned magasinene. Men etter nyttår vil akkurat samme handlemåte resultere i 55 prosent skatt. Den « siste millionen » i et kraftselskaps salgsinntekt i desember øker ikke skatten, mens den « siste millionen » i januar øker skatten med 550.000 kroner. Hvis kraftselskaper tapper ned magasinene for å unngå « straffeskatt » etter årsskiftet, vil den reduserte magasinbeholdninga bli et argument for ytterligere prisøkninger i 1997. Omfanget av dette kan ikke anslås med sikkerhet, bl.a. fordi kraftverk med langsiktige leveringsforpliktelser blir nødt til å være tilbakeholdne og fordi det er usikkert hva som kan oppveies ved eventuell endring av importen. Men ut fra langsiktige samfunnshensyn og forbrukerhensyn er det særlig uheldig hvis omlegginga til nye skatteregler skjer ved slutten av et tørrår.
Kraftkrisa på grunn av liten nedbør har jo for øvrig blitt kraftig skjerpa på grunn av at en del kraftselskaper fulgte energilovens og markedsliberalismens bud i første del av dette året. De satte bedriftsøkonomiske hensyn framfor samfunnshensyn og tappa ned magasinene tidlig på året, for på den måten å øke sin egen fortjeneste.
Rød Valgallianse var og er uenig i både de markedsliberale prinsippene energiloven er bygd på, og det alt vesentlige av den nye loven om kraftskatt. Men vi har også registrert at mange kommunal- og fylkespolitikere som ikke deler Rød Valgallianses syn her, mener at en omdanning av kraftselskapene bør forberedes på en seriøs måte. Dette er åpenbart bakgrunnen for at Bergen formannskap vedtok et forslag fra Rød Valgallianse om å be om en utsettelse av kraftskattelovens ikrafttredelse. De mange utspill fra ulikt politisk hold de siste ukene, viser dessuten at det er en økende forståelse for at det ikke bør gjennomføres irreversible endringer i eierstruktur m.m. før en har hatt en full gjennomgang av hvordan energiloven av 1990 virker og hvordan den bør endres. Derfor er det helt utilstrekkelig om det bare gjøres en endring i kraftskattelovens overgangsregler, f.eks. slik at fristen for skattefri omdanning til A/S forlenges litt. Det eneste forsvarlige nå er å utsette den nye kraftskattelovens ikrafttredelse. Dette kan gjøres ved å vedta en utsettelse inntil videre, slik som i dette forslaget, eller det kan alternativt fattes vedtak om en tidsbegrenset utsettelse.
På denne bakgrunn fremmes følgende
I lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
II. Ikrafttredelse oppheves.
Denne lov trer i kraft straks.