| |
DATO: 1996-10-16
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Familien er den arena som har størst betydning for barns oppvekstvilkår. I familien legges grunnlaget for den enkeltes personlighetsutvikling som siden er av stor betydning for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, og for hvordan en selv blir som foreldre. Det er en stor utfordring for samfunnet å hjelpe foreldrene slik at de på best mulig måte kan makte den store oppgaven det er å oppdra barn.
Det er et viktig mål for familiepolitikken at forholdene legges til rette slik at foreldrene har en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Skal valgfriheten bli reell må det kunne gis tilbud både om arbeid og barnehageplass. Samtidig må de økonomiske overføringene til barnefamiliene være så store at foreldre har økonomi til å kunne velge å arbeide hjemme med omsorg for egne barn på hel- eller deltid.
Barnetrygden er i dag hovedelementet i de statlige overføringene til barnefamiliene. Den gis for alle barn opp til 16 år uavhengig av familieinntekt og foreldres deltakelse i arbeidslivet. Foreldre som har barnehageplass får i tillegg indirekte overføringer fra det offentlige i form av subsidiert barnehageplass. Statlig driftstilskudd til barnehager og kommunal medfinansiering er helt nødvendig for at familiene skal kunne ha økonomisk evne til å benytte seg av det gode pedagogiske tilbudet en barnehage er. Uten de offentlige støtteordningene ville foreldrebetalingen bli så høy at knapt noen ville ha råd til å kjøpe plass, og det ville heller ikke vært mulig å holde oppe kvaliteten i barnehagene.
Stadig flere kvinner skaffer seg høyere utdanning og ønsker å bruke denne i yrkeslivet. Dette vises igjen på yrkesaktiviteten blant kvinner. I 1994 var 71 % av kvinner med barn 0-2 år i arbeid utenfor hjemmet, mens 84 % av de med barn 11-15 år var yrkesaktive. Av kvinner med 1 barn var 81 % yrkesaktive. Kvinners yrkesaktivitet øker med barnas alder, og den minker når barnetallet er mer enn 1. Det er viktig at forholdene legges til rette slik at kvinner som ønsker det får mulighet til å delta i yrkeslivet på lik linje med menn.
Det er samtidig nødvendig å gi foreldre en mer reell valgmulighet til å kunne ta en større del av omsorgen for egne barn selv. Foreldrene må få økonomisk mulighet til å velge den omsorgsform de selv ønsker for barna sine. Det gjelder også muligheten til å velge å være mere hjemme med barna de første årene.
De offentlige overføringene til barnefamiliene favoriserer i dag de som har barnehageplass. Foreldre som ikke får barnehageplass, bruker dagmamma eller praktikant eller som ønsker å ta barneomsorgen selv for egne barn, nyter ikke godt av disse overføringene. Det er nå på tide at valgfrihet og foreldreomsorg verdsettes mer.
Ulike undersøkelser de siste årene viser at flere foreldre ville velge å være mer hjemme med barna sine en tid dersom de hadde hatt økonomisk mulighet til det. Dette tas det for lite hensyn til i den offentlige barnepolitikken.
Det fremmes i dette dokument forslag om et omsorgstillegg til barnetrygden. Omsorgstillegget forutsettes gitt til den person som har den daglige omsorgen for barnet, når barnet ikke har heltids barnehageplass med statsstøtte. Ved eventuell redusert plass i barnehage, reduseres omsorgstillegget tilsvarende. Omsorgstillegget skal gis fram til skolealder og i sum tilsvare de til enhver tid gjeldende satser for de statlige driftstilskudd til barnehager. Med en slik ordning vil de statlige overføringene til barnefamiliene bli mer like, uavhengig av foreldrenes yrkesaktivitet og måte å organisere barneomsorgen på.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Det innføres en ordning med
omsorgstillegg til barnetrygden (kontantstøtte) til familier med barn under
skolealder som ikke har statsstøttet fulltids barnehageplass.
Omsorgstillegget skal tilsvare den til enhver tid gjeldende sats for statlig
driftstilskudd til barnehageplasser. Ved redusert barnehageplass, reduseres
omsorgstillegget tilsvarende.