| |
DATO: 1996-10-16
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Offentliggjøring av skattelister er hjemlet i ligningsloven § 8-8. Finansdepartementet har gitt forskrifter som bl.a. omfatter masseutlevering av skattelistene. Prinsippet om alminnelig ettersyn var ment å skulle bidra til å sikre mulighet til å kontrollere at skatteyterne blir behandlet likt. Bruken av listene har imidlertid utviklet seg til å bli noe helt annet enn det som var intensjonen i loven. Det har isteden blitt mer og mer avanserte presentasjoner - laget for å tilfredsstille sosial kikkermentalitet i befolkningen. Offentliggjøringen av skattelistene blir gjort til ren underholdning. Pressen er ikke underlagt noen form for konsesjonsplikt på dette området og noen trykker til og med komplette skattelister i egne bilag. Det må være grunn til å stille spørsmål ved om dette kan regnes som journalistisk virksomhet. IT-samfunnet stiller oss også overfor nye utfordringer, som f.eks. utlegging av listene på Internett.
Det er kjent at en arbeidsgruppe med representanter fra Justisdepartementet, Finansdepartementet, Skattedirektoratet og Datatilsynet avga en rapport i 1994 hvor det ble konkludert med at masseutlevering av skattelister i maskinlesbar form ikke lenger burde tillates. Det har imidlertid ikke kommet noe intitiativ fra departementshold etter dette.
Datatilsynet har i flere år stilt spørsmålstegn ved praktiseringen av offentlighet rundt skattelistene fordi de ser det som en trussel mot personvernet. Landets ligningssjefer ser det også som grafsing i folks private forhold, og gikk i september i år inn for at offentliggjøringen av skattelistene må stanses.
Opplysningene i ligningsbøkene som legges ut hver høst er ikke endelige og behøver ikke være riktige. Pressen lager sine oppslag før klagefristen er gått ut og tar ikke hensyn til at en god del ligninger blir påklaget og endret.
Datatilsynet forsøker å begrense spredningen av skatteopplysninger så langt personregisterloven gjør det mulig. De får hver høst henvendelser fra folk som reagerer på den spredningen som foregår. Mange opplever at opplysninger om inntekten og formuen deres er noe av det mest private som finnes, og ønsker ikke at opplysningene skal benyttes til allmenn forlystelse og underholdning. Dags- og ukepressen behøver ikke tillatelse for å kunne motta og lagre skatteligningen. De skal kunne anvende opplysningene til journalistisk virksomhet. Datatilsynet mener skatteopplysningene blir misbrukt av pressen og at de i mange tilfeller går langt utover det som kan regnes som journalistisk virksomhet.
Det er feil å gjøre offentliggjøring av skattelister til et ytringsfrihetsspørsmål slik mange i presse og media har en tendens til. Det dreier seg derimot om personvern. Det kan åpenbart være forbundet med ubehag å få opplysninger om slike private forhold brettet ut i mediene. Inntektsoversiktene kan bli brukt til selektiv markedsføring av kostbare ting som man regner med at bare rike vil kunne ha råd til å kjøpe, kriminelle kan få nyttig informasjon om hvor det kan være noe å hente osv.
Misbruket av skatteopplysninger har nå kommet så langt at faren øker for at folk vil begynne å gjøre taktiske disposisjoner for komme unna medienes søkelys. Om skattesystemet rammer rettferdig bør det være mulig å finne ut på andre måter enn at svært private opplysninger brettes ut i pressen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å forby offentliggjøring av skattelister.