|
DATO: 1996-11-11
SIDETALL: 2
Til Stortinget
Reform 97 ble vedtatt for å bedre kompetansenivået blant elever slik at alle sikres best mulig grunnlag for videre utdanning. Reformen har imidlertid vist seg vanskeligere og mer økonomisk krevende å gjennomføre enn det på forhånd var ventet. En rekke kommuner vil ha meget store vanskeligheter i forhold til gjennomføring av den vedtatte reformen innenfor de rammer Stortingets vedtak setter.
Fremskrittspartiet har motsatt seg gjennomføringen av Reform 97, da partiet er motstander av 10-årig grunnskole, samt at reformer et høyere myndighetsorgan pålegger lavere myndighetsorgan må fullfinansieres av førstnevnte organ. Det viser seg at kostnadene relatert til gjennomføring av reformen er betydelig høyere enn de overføringer staten tilfører kommunene.
Til tross for Stortingets målsetting om fullfinansiering av Reform 97, har det vist seg vanskelig å komme til enighet om hvilke kostnader som skal tas inn i fullfinansieringen, samt i hvilken grad ulike tiltak medfører reformrelaterte merutgifter. Dette har gitt seg utslag i at en rekke kommuner må nedprioritere andre skole- og barnehageformål og også investeringer og utbygginger innen helse- og eldreomsorgen til fordel for investeringene i forbindelse med reformen. Denne endring i prioritering vil gi et dårligere samlet skoletilbud til elevene i grunnskolen og for andre innbyggere. Dette strider mot intensjonene ved innføringen av skolereformen.
Det er ulike årsaker til reformer, men som oftest kommer de som resultat av at berørte parter krever det som en nødvendighet for tilpassing til en ny hverdag, bedring av kompetansenivå, eller andre relevante forhold. Reform 97 er derimot ikke et resultat av at foreldre, lærerorganisasjoner eller elever/barn har krevet en slik omstrukturering av norsk grunnskole, men reformen er tvert imot blitt en realitet til tross for de nevnte interessegruppers protester. Hverken Norsk Lærerlag eller Lærerforbundet er særlig lykkelig over reformen, og foreldre har dannet foreldreforeningen Utsett Reform 97. Det er innledet samarbeid mellom disse tre organisasjoner i enkelte kommuner, deriblant Oslo.
Det har også vist seg at gjennomføringsprosessen har tatt betydelig lengre tid enn det man i utgangspunktet hadde regnet med. Det gir seg utslag i at nødvendige byggearbeider vanskelig kan ferdigstilles innen skolestart høsten 1997. Samtidig gjør den økonomiske situasjonen i enkelte kommuner det vanskelig å investere i tilfredsstillende skolebygg innen skolestart 1997. Det medfører at enkelte elever må tilbringe undervisningstimene i ulike former for brakker eller andre former for midlertidige byggeløsninger, samtidig som andre må finne seg i å få undervisning i ganger, trapper o.l. Det antas at det først og fremst er eldre elever som vil måtte ta slike belastninger som resultat av grunnskolereformen.
Dette er naturligvis svært lite tilfredsstillende undervisningsforhold, som kan resultere i et dårligere utgangspunkt for videre utdanning rent faglig. Slike former for undervisningslokaliteter kan også vise seg svært belastende, ikke bare for elevers og læreres konkrete undervisningsbehov, men også i forhold til økende psykososiale problemer relatert til manglende tilhørighetsfølelse blant elevene og svekket eierfølelse overfor skolen. Slike tendenser vil kunne øke hyppigheten av hærverk og mobbing ved skolene, i mangel på den sosiale nærhet man får ved opphold sammen med egen klasse i eget klasserom. Undervisningsforholdene ved den enkelte skole vil som resultat av dette, forverres betydelig for alle aldersgrupper på grunnskolenivå.
Foreldre og foresatte med elever i grunnskolen viser seg å være svært skeptiske til måten Reform 97 gjennomføres på. Det pekes bl.a. på forhold som alt er nevnt i dette dokumentet, med særlig vekt på den korte tid kommunene og skolene har hatt for omstilling til 10-årig grunnskole. Det vektlegges også de uheldige konsekvensene ved manglende undervisningslokaler, ambulerende klasserom, bruk av spesialrom (musikkrom, kjemirom, bibliotek o.l) til ordinær undervisning. Denne skepsisen blant foreldrene bør tas på alvor all den tid skolen er avhengig av foreldrenes tillit. Reform 97 kan altså hevdes å være en reform for å få 6-åringene inn i skolen på de eldre elevers bekostning, da det er sannsynlig at disse blir lidende i forhold til manglende undervisningslokaliteter.
Lærerorganisasjonene hevder at Reform 97 vil forverre arbeidssituasjonen for elever, lærere og skoleledere, dersom undervisningsomfanget og standardkrav klargjøres i god tid før reformens gjennomføring. Norsk Lærerlag vil utsette reformen inntil fullfinansieringen er i orden, nybygg og tilbygg er ferdigstilt etter gjeldende lovverk, avtaleverk og etterutdanningsbehovet er tilfredsstillende fremlagt, samt at nye lederressurser er tilført. I dagens situasjon er ingen av NL's krav innfridd, og reformen bør derfor utsettes. (Jf. pressemelding fra NL datert 25. januar 1996.)
Ifølge skolesjefen i Oslo kommune vil 18 skoler i kommunen være ute av stand til å ta imot 6-åringene fra skolestart 1997 innenfor eksisterende anlegg. Da er bygg på skoleområdet til SFO-formål (skolefritidsordningen) og 6-årsformål, inkludert. Ifølge den samme skolesjefen vil det « ta flere år for å legge forholdene til rette slik at intensjonene i Reform 97 kan ivaretas på en god måte » (jf. brev datert 20. september 1996 fra skolesjef R. Thilesen). Man vil med andre ord ha 6-åringene inn i skolen fra høsten 1997, uten å kunne gi et tilfredsstillende tilbud etter intensjonene i Reform 97 til de nye elevene.
Et annet eksempel fra Larvik kommune viser at kommunens utgifter relatert til Reform 97 beløper seg til over 80 millioner kroner, mens overføringene fra staten beløper seg til 31,1 millioner kroner. Ingen av kommunens 22 skoler tilfredsstiller i dag kravene satt for gjennomføring av reformen. Kommunen må selv dekke mellomlegget mellom statlig tilskudd og reelle kostnader.
Slike eksempler konkretiserer noen av vanskelighetene ved reformen, men disse eksemplene er antagelig ikke i nærheten av de verste. Et stadig økende antall lokalpolitikere tar kontakt med Fremskrittspartiets stortingsgruppe for å beklage seg over den vanskelige økonomien i kommunene på bakgrunn av bl.a. investeringskostnadene relatert til grunnskolereformen.
Grunnskolereformen har vist seg å være vanskeligere å gjennomføre enn først antatt, både rent bygningsmessig og innholdsmessig. Reformen skaper derfor problemer for kommunene økonomisk, lærerne kompetansemessig, elevene innholdsmessig og sosialt, foreldrene usikkerhetsmessig og innholdsmessig. Samtidig bærer reformarbeidet preg av stress og lite gjennomtenkte løsninger fremtvunget av for dårlig tid til gjennomføringen. Det er med andre ord ingen av brukergruppene som presser på for gjennomføring av reformen. Tvert imot har kommuner, lærere og foreldre protestert mot gjennomføringen. Det kan i denne sammenheng vises til diverse uttalelser fra foreldreaksjonen Utsett Reform 97, Norsk Lærerlag og Lærerforbundet.
Skolen er en viktig sosialiseringsfaktor og legger, sammen med familien, grunnlaget for barnets videre oppvekst. Samtidig skal grunnskolen forberede barn og unge på videre studier og kompetanseutvikling. Det vil derfor være meget beklagelig dersom Reform 97 bidrar til å forverre situasjonen for elever i grunnskolen, ikke bare de nye 6-åringene, men også i høy grad eldre elever som blir negativt influert av en hurtig, lite gjennomtenkt reformering av grunnskolen.
Det er i denne sammenheng vanskelig å se at Regjeringens prestisjehensyn skal gå foran en grundig forberedelse av reformen. Fremskrittspartiet har også tidligere foreslått å utsette Reform 97 (jf. Dok.nr.8:52 (1995-1996), Innst.S.nr.183 (1995-1996)). Nå har imidlertid problemene hopet seg opp i kommunene og det kan hevdes at situasjonen i dag er en helt annen enn tidligere, da det er klart at flere kommuner ikke evner å gjennomføre reformen innenfor de rammer Stortinget og Regjeringen har fastsatt. Derfor vil Fremskrittspartiet på nytt fremme forslag om å utsette reformen inntil den eventuelt kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Kommunene har store investeringsbehov også i andre sektorer, blant annet innen eldreomsorgen. Det er ikke riktig at disse investeringene skal måtte vike til fordel for en uønsket sentralt vedtatt grunnskolereform.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen utsette
gjennomføringen av Reform 97 til den kan gjennomføres på en ansvarlig og
forsvarlig måte, dog i minimum et år.