| |
DATO: 1996-11-14
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Arbeidsmiljølovens kap. X regulerer arbeidstidsspørsmål. De generelle unntaksbestemmelser fremgår av lovens § 53 i samme kapitel. Likefullt synes unntaksbestemmelsene å være utilsiktet uthulet gjennom kgl. res. av 17. juni 1977, pkt. B II nr. 3 og kgl. res. av 1. oktober 1982 - ref. vedlagt Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 016/96, med svar datert 11. november 1996 fra kommunal- og arbeidsministeren.
Innen fagbevegelsen har det har lenge vært arbeidet med å unngå at varig og urimelig overtidsforbruk hindrer realistiske bemanningsnormer. Særlig innen offentlig sektor er det viktig at en ikke tilriver seg særfordeler, men opptrer med korrekte bemanningsnormer og driver tjenesteproduksjon med rimelig bruk av overtid.
Forslagsstiller oppfatter beskrivelsen av rammevilkårene for overtid innen Forsvaret og andre etater som yter Forsvaret regelmessige tjenester, slik disse er beskrevet i departementets svar på spørsmål 016, som åpne for misbruk i forhold til arbeidsmiljølovens formål.
Vanlig øvingsvirksomhet i Forsvaret planlegges over hele øvingsåret basert på de økonomiske og personellmessige rammer som stilles til disposisjon. Selv større fredstidsøvelser planlegges lang tid i forveien og innsatsen er dimensjonert etter gitte rammer.
Dersom slike regelmessige fredstidsoperasjoner fortsatt skal nyte skjerming fra arbeidsmiljøloven, så åpner det for at teknisk og operativt personell står uten lovens beskyttelse. Det samme vil være tilfelle for arbeidstagere ansatt i bedrifter/institusjoner som yter tjenester til Forsvarets regelmessige fredstidsoperasjoner. Arbeid, som i sin art må dekkes opp ved overtid underlagt arbeidsmiljølovens maksimalramme-vilkår, kan lett omdefineres/omrokkeres slik at det fremstår som overtid grunnet militære behov. Derved slettes faktisk overtidsbruk i arbeidsmiljøsammenheng. Kreativt overtidsbokholderi kan gjøre svært mye pålagt overtid om til « øvingsvirksomhet » og således usynliggjøres.
Derved fjernes et nødvendig incitament for å tilby et tilstrekkelig antall arbeidstagere fast jobb. Dette gjelder i Forsvaret og hos andre som yter Forsvaret tjenester.
Forslagsstiller mener at arbeidsmiljølovens unntaksbestemmelser bør gis en ny utforming som baserer seg på de reelle behov som Forsvaret og andre i samfunnet har for helt nødvendige unntak fra kap. X, og at andre, uthulende bestemmelser må fjernes fra lovverket. Dersom det er helt nødvendig og sikkerhetsmessig forsvarlig, bør nye overtidsrammer pr. uke og måned - ref. § 50 - komme inn i lovverket for å ivareta enkeltøvingers behov for utvidede overtidsrammer, men årlige grenser bør stå fast - unntatt for merarbeid beskrevet under § 53, eventuelt revidert § 53, ellers åpner en for massivt misbruk av loven. Unntaksbestemmelsene må være klare, forholde seg til lovens formål og gi en samlet oversikt over de nødvendige unntak.
Det fremsettes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag som sikrer at arbeidsmiljølovens forskjellige unntaksbestemmelser
knyttet til kap. X gjennomgås på nytt og gis en samlet utforming som mer
konkret ivaretar de faktiske behov ved kriser, ulykker og innen spesielle
virksomheter.
Vil kommunalministeren forhindre at
der skjer en utgliding og uthuling av Arbeidsmiljølovens
overtidsbestemmelser inkl. maksimaltimetal, og innskjerpe lovens
bestemmelser overfor evt. berørte offentlige instanser?
I den senere tid har det fremkommet at det på arbeidsplasser innen offentlig sektor, Forsvaret og Luftfartsverket, synes å være usikkerhet omkring tolkningen av Arbeidsmiljølovens maksimale grenser for arbeidstid og overtid.
Ordinær øvingsvirksomhet eller regelmessige/langtidsplanlagte øvinger synes å være søkt tolket slik at Arbeidsmiljølovens (AML) § 49, pkt. d (overtidsarbeide for arbeidskraft med spesiell kompetanse m.v.) er søkt koblet til unntaksbestemmelsene i § 53, som under henvisning til ulykker mv. setter AML tidsberegningen til side.
Det oppgis at dette i praksis har skjedd ved at det ved ordinær øvingsvirksomhet, eller ved planlagte øvinger, ikke er beregnet medgått overtid og denne overtids forhold til Arbeidsmiljølovens overtidsrammer, ref. § 49 og § 50.
Det synes ikke å ha skjedd noen svikt i kompensasjonssammenheng, men en svikt i vurderingen av hva som er overtid i Arbeidsmiljølovens rammebegrep.
Eg viser til Dykkar brev av 5. november 1996.
Fyrst vil eg understreke at eg er oppteken av at arbeidsgjevarane følgjer reglane i arbeidsmiljølova, anten dette er offentlege eller private verksemder. Eg ser ingen skilnad mellom desse to områdene når det gjeld målsetjinga om at lovas krav skal følgjast, så fremt lova stiller eins krav.
I hovudregelen gjeld reglane om arbeidstid i arbeidsmiljølova også for offentlege verksemder.
Når det gjeld reguleringa av arbeidsmiljøet og arbeidstid, for verksemd tilknytt Forsvaret gjeld særskilde reglar. Unntaka har opphav i dei særskilde forholda som gjer seg gjeldande innan desse områda. Mellom anna gjeld særskilde reglar tilknytt arbeidstid for øvingar i feltet. Av kongeleg resolusjon av 17. juni 1977 punkt B II nr 3 følgjer at:
| « Feltmessig øvingsvirksomhet som på en realistisk måte har til hensikt å øve Forsvaret i å kunne virke effektivt i en krise- eller krigssituasjon, unntas fra loven. » |
Vidare følgjer det av kongeleg resolusjon av 1. oktober 1982 at:
| « Virksomheter som betjener Forsvaret i tilknytning til feltmessig øvingsvirksomhet, unntas fra lovens kap X. Unntaket gjelder for den periode de militære avdelinger forbereder, gjennomfører og avslutter en øving ». |
Dette inneber at reglane om arbeidstid i arbeidsmiljølova ikkje gjeld for verksemd tilknytt feltmessige øvingar i Forsvaret. Det følgjer også at mellom anna den verksemd Luftfartsverket driv i tilknyting til øvingane som nemnd foran, er unntatt frå reglane om arbeidstid.
Følgjene av at til dømes arbeid under øvingar som nemnd ovanfor er unntatt frå reglane om arbeidstid, er at dette arbeidet som vanlegvis vert behandla som overtid etter dei alminnelege reglane om arbeidstid, ikkje skal reknast inn i den overtida som skjer utanfor øvinga.
Når det gjeld flygande personell innan sivil luftfart gjeld ikkje reglane om arbeidstid i arbeidsmiljølova. Det er heller ikkje fastsette andre reglar om arbeidstid for desse arbeidstakarane. Innan dette feltet regulerer tariffavtaler arbeidstida.
Når det gjeld handhevinga av reglane om arbeidstid vil sjølvsagt Arbeidstilsynet på vanleg måte føre tilsyn med dei verksemder som er omfatta av reglane. Arbeidstilsynet prioriterar dei offentlige på lik line med dei private verksemdene.