Dok.nr.8:21 (1996-1997)
Forslag fra stortingsrepresentantene Hans J Røsjorde, Per Olaf Lundteigen og Rolf Ketil Bjørn om å utrede fortsatt bruk av deler av Fornebuområdet som småflyplass.

DATO: 1996-11-25

SIDETALL: 4

       Til Stortinget.

INNHOLD

Bakgrunn

Forslag

Vedlegg

Utviklingstrekk i forbindelse med etablering av småflyplass til erstatning for Fornebu.

Bakgrunn

       Behovet for flyplass for allmennflyvirksomheten (GA) i Oslo-området har frem til dag stort sett vært dekket med bruk av Fornebu, Gardermoen og Kjeller. Etter hvert som planene om ny hovedflyplass for Oslo har utviklet seg har allmennflygningens behov hele tiden vært en del av planleggingen og lokalisert til Fornebu. Med St.prp.nr.90 (1991-1992) om utbygging av Gardermoen falt Fornebu for første gang ut av bildet og Luftfartsverket fikk i oppdrag å finne en egnet lokalisering for allmennflyvirksomhet som var basert på Fornebu. Det ble også slått fast at dette er virksomhet som er svært viktig for rekruttering av flyvere, redningstjeneste og skogbrannvakt. Det ble slått fast at Luftfartsverket anser det helt nødvendig å etablere en slik flyplass og at det bør være en offentlig oppgave å tilrettelegge for at miljøet kan videreutvikles på en egen småflyplass.

       En erstatning for Fornebu må i utgangspunktet være en flyplass for Oslo-området. Bruk av private småfly er en viktig del av transportmarkedet i andre land hvor infrastrukturen er til stede. Dette er for mange en effektiv måte å reise på. En fireseters maskin Oslo-Stavanger eller Oslo-København er klart konkurransedyktig med andre transportmidler og gir brukerne bedre utnyttelse av tiden.

       Denne type aktivitet, General Aviation (GA) aktivitet, representerer en dimensjon i vår samfunnsøkonomi som ennå er lite utviklet i Norge.

       En flyplass som skal betjene GA-trafikk vil måtte ha en størrelse og utrustning som står i forhold til de flytyper som skal betjenes. Luftfartsverket har spesifisert en ønsket banelengde på 1200 m, noe som vil dekke alle aktuelle flytyper. For større forretnings- /VIP-fly er det allerede gjort plass på Gardermoen selv om mange av disse også vil kunne greie seg med 1200 m under normale forhold.

       I den første utredningen fra 1991 konkluderte Luftfartsverket med at Gardermoen ikke lenger var aktuell som base for GA-trafikk og foreslo Eggemoen eller Ski.

       I den nye meldingen til Samferdselsdepartementet av 26. mai 1994 om « småflyplass i Oslo området » konkluderte Luftfartsverket på nytt med Eggemoen som første alternativ og en delt løsning med Eggemoen, Kjeller og Rygge som annet alternativ.

       Motstanden mot Eggemoen har gjort det klart at dette ikke er et egnet alternativ og Forsvaret har klart gått mot utvidet bruk av Kjeller og Rygge. En folkeavstemning knyttet til valg av Eggemoen viste klart flertall mot og kommunestyret gikk med klart flertall mot småflyplass på Eggemoen.

       Dernest er to nye alternativ dukket opp, Ytre Enebakk og Hobøl. Alternativ Ytre Enebakk falt bort på grunn av sterk lokal reaksjon. Hobøl ble utredet videre etter invitasjon fra kommunestyret. Situasjonen knyttet til Hobøl-alternativet er i dag den at befolkningen også i Hobøl har vist sterk motstand til planene om å bygge en småflyplass og kommunestyret har snudd i saken. Med 15 mot 6 stemmer har kommunstyret sagt at de ikke ønsker småflyplass.

       Situasjonen er i dag den at ingen alternativ til dagens GA-trafikk fra Fornebu vil kunne la seg gjennomføre uten å gå på tvers av legitime lokale og regionale interesser innenfor den tidsfrist som er satt. Når Gardermoen står ferdig vil GA-trafikken ikke ha et sted for sin virksomhet med mindre Fornebu fortsatt kan brukes, enten for en tid eller som en permanent løsning.

       Dersom brukernes krav og behov tillegges vekt og dersom en vektlegger befolkningens reaksjoner på foreslåtte alternativer, bør andre alternativer vurderes. Dette vil i det minste bety et behov for interimsløsninger. I et slikt perspektiv er det ikke gjort tilstrekkelig for å utrede hva konsekvensene vil være ved å utsette fraflyttingen fra Fornebu for GA-trafikk.

       Dette har så langt vært en « ikke sak » i all utredning og saksbehandling knyttet til alternativ for GA-trafikk. Det kan med rot i flymiljø klart hevdes at Fornebu er en ideell lokalisering for en slik mindre flyplass. GA-trafikk har økende betydning. Et blikk på våre naboland forteller at Sverige har beholdt Bromma i tillegg til Arlanda, Danmark har bygget ut Roskilde i tillegg til Kastrup og i England har London Airport blitt bygget i sentrum i tillegg til de tre hovedflyplassene. En parallell utvikling finnes mange steder i Europa.

       Forslagsstillerne har videre merket seg at mye tyder på at for bruken av Fornebu etter at Gardermoen blir operativ vil fortsatt GA-trafikk være en fordel. Det er grunn til å anta at ved en etablering med betydelig virksomhet innen High-Tech og annen virksomhet som er planlagt vil behovet for en flystripe være klart til stede.

       Med fornuftige inn- og utflygingstraseer vil en kunne unngå støyutsatt bebyggelse, og rullebane vil kunne plasseres slik at den ligger som en buffersone mot de vernede våtmarksområdene.

       Utviklingen innen moderne teknologi for flymotorer og propeller har allerede ført til redusert støy fra flyene, en utvikling som utvilsomt vil fortsette.

       En vesentlig fordel med å opprettholde Fornebu for GA-trafikk er at infrastrukturen allerede er der og en slik trafikk vil kunne bli et posistivt bidrag til fremtidige etableringer i tillegg til å gi rom for dagens og morgendagens GA-trafikk.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

Vedlegg

Utviklingstrekk i forbindelse med etablering av småflyplass til erstatning for Fornebu.