| |
DATO: 1996-12-19
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Representasjon i offentlige organer og i politiske organisasjoner
Tillit til det politiske systemet
Flere forhold viser at ungdom ikke bruker de demokratiske kanalene i samfunnet i like stor grad som eldre aldersgrupper. Både valgdeltakelse og representasjon i offentlige organer og politiske organisasjoner ligger på et lavt nivå, og det er blant ungdom en utbredt mistillit til det politiske systemet.
Valgdeltakelsen blant ungdom er markert lavere enn for de eldre aldersgruppene. Ved stortingsvalget i 1993 var valgdeltakelsen blant ungdom mellom 18 og 25 år på ca 66 %, mens den samla valgdeltakelsen var på ca 78 %. Ved fylkestingsvalget i 1995 lå ungdoms valgdeltakelse på ca 33 %, mot en samla valgdeltakelse på ca 61 % (Statistisk sentralbyrå).
En undersøkelse foretatt av Program for Ungdomsforskning (UNGFORSK) viser at ungdom er underrepresentert i offentlige råd og utvalg. Bare 0,2 % av medlemmene i statlige råd og utvalg er under 30 år, selv om aldersgruppen 18-30 år utgjør 20 % av befolkningen (1993). På Stortinget er i dag kun seks av 165 representanter under 30 år. Ungdoms representasjon i andre folkevalgte organer finnes det lite tall på. Men det er grunn til å tro at yngre aldersgrupper også her er underrepresentert.
Undersøkelsen fra UNGFORSK viser også at bare 6 % av ungdom mellom 13 og 20 år er medlem av en politisk ungdomsorganisasjon.
Undersøkelsen som ble foretatt av UNGFORSK i 1995 avdekket også at ungdom mellom 13 og 20 år generelt har svært lav tillit til politikere og til det politiske systemet. Hele 52 % av de spurte mente at politikerne ikke forstår vanlige folk. Bare 43 % mener det er mulig for ungdom å påvirke. Og kun 5 % av ungdommene er uenig i påstanden « Mennesker med makt og påvirkning svikter de unge ». Det er sannsynlig at tilliten til det politiske systemet og graden av deltakelse har en nær sammenheng. Mistillit til det politiske systemet vil få færre ungdommer til å engasjere seg i samfunnet. Samtidig vil det faktum at det er lite ungdom i offentlige organer kunne føre til at ungdom ikke føler seg representert og dermed får mindre tillit til systemet.
Det er altså flere forhold som tyder på at ungdom som gruppe i mindre grad tar i bruk de demokratiske kanalene, og at de dermed har mindre innflytelse i samfunnet enn andre aldersgrupper. Det er svært bekymringsfullt at en hel aldersgruppe på denne måten blir stående utenfor det demokratiske systemet i Norge. Dette er ikke bare ungdoms eget problem. Det svekker demokratiet i Norge i dag, men også på lengre sikt. De som er unge i dag skal senere styre landet. Tidlig deltakelse i demokratiet er derfor en forsikring om at demokratiske tradisjoner videreføres og forsterkes. Samtidig er det viktig for samfunnet å ta i bruk de ressursene ungdom innehar. Det burde derfor være i samfunnets interesse å legge til rette for at ungdom kan delta aktivt og ha innflytelse.
En stortingsmelding om ungdoms deltakelse i demokratiet bør se på hvorfor ungdom i så liten grad bruker de demokratiske kanalene de har, og hva som kan gjøres for å endre dette. Her vil det bl.a. være aktuelt å se på ungdoms formelle innflytelse gjennom offentlige styringsorganer, og hvordan skoleverket kan gi elevene et bedre grunnlag for deltakelse i demokratiet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme en
stortingsmelding som tar for seg ungdoms deltakelse i det norske
demokratiske systemet, og som gir en vurdering av hvordan det kan legges til
rette for økt deltakelse og innflytelse for ungdom.