| |
DATO: 1997-01-15
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Stadig høyere gebyrer på viktige tjenester, økte kommunale egenandeler for nødvendige velferdsgoder, nedleggelse av postkontor, hardere konkurranse på teletjenester og transportmarkedet, mer intens og aggressiv reklame/markedsføring og økt privatisering, er noen utviklingtrekk som i sum krever en ny og samlet gjennomgang av forbrukerpolitikken. En undersøkelse foretatt av Forbrukerrådet viser at nær 7 av 10 kommuner har ulovlige eller uegnede klageinstanser. Klagene fra innbyggerne gjelder vann, avløp og renovasjon. Rettssikkerheten til innbyggerne i disse kommunene blir ikke ivaretatt.
Forbrukernes situasjon påvirkes i dag som tidligere av viktige utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalisering av vare- og tjenestemarkedene, deregulering og konkurranse, raske teknologiske endringer og nye markedsføringsformer stiller nye krav. I større grad enn tidligere må forbrukerne velge og velge bort varer og tjenester som er tilgjengelige, markedsføres aggressivt og er innenfor økonomisk rekkevidde. Samtidig har samfunnsutviklingen bidratt til å endre forbrukernes holdninger og muligheter for å møte de utfordringene de står overfor som kjøpere av varer og tjenester. Viktige utviklingstrekk her er høyere utdanningsnivå, økt miljøbevissthet, økt forbrukerbevissthet og mindre stabile gruppetilhørigheter og holdninger.
Staten driver tjenesteyting innenfor sektorer som tele, post, transport og bankvirksomhet. Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for levering av en lang rekke tjenester til forbrukerne, bl.a. innenfor helse- og omsorgssektoren. Samtidig er det stat, fylkeskommune og kommune som styrer samfunnet og avveier interesser gjennom etablering av lover, regelverk, budsjettprioriteringer osv. I kommunene hvor det vesentlige av den offentlige tjenesteyting foregår, er det ingen organisering hverken på administrativt eller politisk nivå som har brukerinteresser som sitt utgangspunkt. I en tid der egenandeler for helsetjenester øker, der foreldrebetalingen i barnehagene stiger og der kommunale avgifter har en rekordstor vekst, er det grunn til å sette et forbrukerpolitisk søkelys på denne utviklingen.
Stortinget fikk i sin tid oversendt St.meld.nr.9 (1989-1990) om forbrukerpolitikk. Den ble senere trukket tilbake uten realitetsbehandling. Da hadde det gått 7 år siden siste gang Stortinget behandlet forbrukerpolitikk på mer generelt grunnlag. Det var i forbindelse med behandlingen av St.prp.nr.80 (1982-1983). Denne proposisjonen omhandlet primært organisering av de forbrukerpolitiske oppgavene. Stein Ørnhøi (SV) var sakens ordfører.
Stortinget har med andre ord ikke fått tilsendt noen dokumenter fra regjeringen de siste 16 år som har gitt anledning til å diskutere organisering, prinsipper og mål for norsk forbrukerpolitikk på generelt grunnlag, med unntak av en interpellasjon om forbrukerpolitikk fra representanten Karin Lian våren 1993. Behovet for en brei og samlet gjennomgang av dette politikkområdet er derfor i høyeste grad til stede.
Stortinget har imidlertid gjennom egne forslag eller gjennom enkeltsaker fra regjeringen, behandlet forslag til endringer i lovverket i de siste årene for å styrke forbrukernes rettigheter og vern. Dette gjelder på områder som markedsføringsloven, angrefristloven, åpningstidsloven, innføring av gruppesøksmål og administrative gebyr, pasientskadeerstatning, pasientombud, merkeloven, pakkereiseloven m.m. I sum har det derfor skjedd positive og nødvendige endringer i forbrukerlovgivningen. Den raske utviklingen reiser imidlertid nye forbrukerpolitiske utfordringer som krever nye svar eller endringer i dagens lovverk. Disse endringene mener forslagsstiller bør skje innenfor rammene av en nasjonal forbrukerpolitikk, der Storting og regjering fastslår en felles strategi for å styrke forbrukernes rettigheter og vern.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremlegge
en stortingsmelding om prinsipper og mål for en helhetlig forbrukerpolitikk.