| |
DATO: 1997-01-14
SIDETALL: 5
NOTE: Beriktiget avtrykk
Til Stortinget.
1. Beskrivelse av situasjonen på A/S Olivin
2. Forskningsresultater og faglitteratur
3. Rikstrygdeverkets og Trygderettens avgjørelser
Arbeidstakere som blir påført ekstraordinær tannslitasje på grunn av støv på arbeidsplassen, får i dag ikke dekket utgiftene til behandling. Tannslitasje som skyldes støvforhold på arbeidsplassen, kommer dermed i en annen stilling enn andre skader som arbeidstakere blir påført på grunn av ytre forhold på arbeidsplassen. Slike tannskader kommer også i en annen stilling enn tannskader som skyldes kjemisk påvirkning i arbeidsmiljøet, slik som f.eks. gasspåvirkning ved batteriproduksjon. Hensikten med dette forslaget er å få gjennomført de endringer i lov eller forskrift som er nødvendig for å få slutt på denne forskjellsbehandlinga.
Bakgrunnen for at forslaget reises, er samarbeid med ansatte ved bergverksbedrifta A/S Olivin og med helsepersonell som har behandlet tannskader hos ansatte ved denne bedrifta, samt en gjennomgang av en del av Rikstrygdeverkets og Trygderettens avgjørelser på området på 1990-tallet. De lov- eller forskriftsendringer som foreslås, vil gjelde ansatte som har tilsvarende støvutsatte arbeidsforhold som arbeidere ved A/S Olivin, men det vil neppe gjelde et stort antall personer. De økonomiske uttellingene og de helsemessige problemene for den enkelte, er derimot store.
Olivin er et vannfritt magnesium-jernsilikat som er et basisk mineral. Olivinmineralet i knust form er små skarpe korn med høy egenvekt, og er særlig godt egna som blåsesand. En av de største forekomstene av høyverdig olivin finnes ved Åheim i Møre og Romsdal. Forekomsten er grunnlaget for produksjonen ved A/S Olivin, som etter starten i 1948 er blitt verdens største produsent av olivinprodukter.
A/S Olivin har to forretningsområder: sandprodukter og ildfastprodukter. Sandproduktene omfatter to produktkategorier, tørkede og utørkede sandprodukter. Innenfor hver kategori har olivinproduktene en rekke ulike bruksområder, først og fremst innen metallurgisk industri. Sanden brukes bl.a. som slaggdanner for råjernsproduksjon, som formsand ved støping av metaller, som blåsesand, som råstoff til ildfaste stein samt til steinullproduksjon. I tillegg er olivinsand mye brukt som ballastmasse innen oljeindustrien.
Forretningsområdet ildfast dekker også to produktgrupper: Forsterittstein og ildfaste masser. Forsterittstein brukes som foringsmateriale i ovner og øser i smelteindustrien, og som varmemagasineringsstein i varmeovner til bolighus og industrilokaler. De ildfaste massene omfatter sprøyte- og støpemasser samt ildfast betong, og brukes bl.a. som isolerende foringsmateriale og reparasjonsmasse for øser og ovner innen metallurgisk industri. Ildfast betong er også særskilt egnet for gulv, dørker og fundamenter på stål- og ferrolegeringsverk.
A/S Olivin sysselsetter vel 220 personer i produksjonen. I produksjonen er arbeiderne utsatt for olivinstøv - i varierende grad etter arbeidsplassens lokalisering i bedriften.
Olivinarbeiderne har gjennomgående påfallende høy grad av tannslitasje. Tannlegene John Myklebust og tannlege lic.odont Severin Alvestad som er spesialist i kjeveortopedi, har på forespørsel fra RVs stortingsgruppe gitt en uttalelse der de bl.a. sier:
| « Tannslitasje - abrasjon/erosjon - opptrer naturlig i større eller mindre grad hos alle med egne tenner. Årsakssamenhengen er sammensatt og kompleks, og avhengig av både generelle og lokale forhold. Ved vurdering av tannslitasje må en ta utgangspunkt i lokalbefolkninga og sammenligne personer utsatt for olivinstøv over tid, med andre personer uten denne eksponering. Vårt bestemte inntrykk er at olivinstøv forsterker den naturlige tannslitasje (abrasjon) og virker som en kraftig akselerator i denne prosessen. Den er dessuten sjølvforsterkende, i den mening at når emaljen er slitt vekk, vil det mykere dentinet raskere bli nedslitt. Dette kan vel dokumenteres gjennom enkeltpersoner som vi har hatt til behandling. » |
Flere av olivinarbeiderne har helt nedslitte tenner. Dette er i seg selv et alvorlig tannproblem - både funksjonelt og estetisk - og et generelt helseproblem. Eksempelvis medfører nedsatt tyggefunksjon gjerne fordøyelsesproblemer som igjen kan bli årsak til andre helseproblemer.
Fullgod rehabilitering av et nedslitt tannsett er odontologisk krevende og derfor kostbart. Det er nødvendig å vurdere hele tannsettet, fordi restaurering av enkelttenner uten hensyn til helheten kan gjøre galt verre.
Vi har hatt tilgang til journal/regning vedrørende tannbehandling for en av olivinarbeiderne med vedkommendes samtykke. Vedkommende har arbeidet ved A/S Olivin i ca 12 år fordelt på to perioder innenfor områdene: pakking av stein, produksjonsarbeid på sandanlegg og som vognreparatør ved steinfabrikken. Han har hele tida arbeidet i støvutsatte områder. Tannlege John Myklebust har behandlet vedkommende både i de periodene vedkommende har arbeidet ved A/S Olivin og i andre ansettelsesforhold. Tannlegen påpeker den store slitasjen som er påvist i løpet av ansettelsestida ved A/S Olivin, og hevder at det må være en ytre påvirkning som har vært årsak. Omtalte olivinarbeider har gjennomgått nødvendig tannbehandling til kr 41.722,- i løpet av 1995 og 1996.
Sammenhengene mellom arbeidsmiljø og somatiske/psykosomatiske lidelser har vært på dagsorden i flere tiår siden før vi fikk vår første arbeidsmiljølov på 1970-tallet. Når skader eller sykdommer skyldes ytre forhold eller hendelser i arbeidsmiljøet, gir det grunnlag for økonomisk erstatning eller at arbeidstaker får dekket utgiftene til behandling.
Men en del av kroppen har vært og er nesten fullstendig utelatt, både med hensyn til oppmerksomhet og i økonomisk sammenheng. Det gjelder tennene.
Det har vært gjort endel odontologisk utrednings-/forskningsarbeid på mulige sammenhenger mellom forhold på arbeidsplasser og tannslitasje. Tannslitasje hevdes å være et vanskelig område å forske på fordi det er mange årsaker som kan medvirke til tannslitasje. Men noen få forskere i Norden og i England har utgitt resultater av forsknings- og utredningsarbeider på bakgrunn av undersøkelser av arbeidere i særlig støveksponert virksomhet. Dette gjelder gruve-, stein- (granitt-) og porselensarbeidere. I undersøkelsene henvises også til bakeri- og sjokoladearbeidere. Fellesnevner for de arbeiderne som er undersøkt og omtalt, er at de er utsatt for støv på arbeidsplassene deres, og at de har mye mer slitte tenner enn kontorpersonale som har vært kontrollgrupper.
En svensk undersøkelse av gruvearbeider sammenfattes slik:
| « Tandnötningsgraden undersöktes i två grupper av gruvarbetare, den ena med en anstälningstid av 5-7 år och den andra med en anstälningstid på mer än tio år. Tändernas nötningsgrad i de två grupperna jämfördes med två matchande kontrollgrupper som bestod av kontorspersonal. De två gruvarbetargrupperna uppvisade en statistisk signifikant högre grad av tandsubstansförlust och hade också fler kliniska tecken på dysfunktion i tuggsystemet än motsvarande kontrollgrupp. I de två yngre grupperna kunde dock inga sådana skilnader påvisas. På grund av dette är den troligaste orsaken till den påvisade skillnaden i tandnötningsgraden mellan gruvarbetare och kontorsanställda att finna i skilnader i arbetsmiljön, troligtvis abrasiva partiklar i luften (min uthev.) Som en konsekvens av detta bör uttalad förlust av tandsubstans hos gruvarbetare betraktas som en arbetsskada såvida inga andra avgörande orsaksfaktorer kan påvisas. » |
| (Kilde: Enbom, Magnusson, Wall: Occlusal wear in miners. Swed Dent J 1986;10:165-70) |
Den svenske Riksförsikringsnämnden ba om å få utredet tannslitasjen hos en støvutsatt arbeider for å få klarlagt « om tandskadan var att betrakta som yrkesskada eller icke i lagens medning ».
Arbeideren som fikk tannslitasjen utredet, var 43 år, ansatt ved « sinterverket vid ett av landets större järnverk ». Mannen ble grundig kartlagt - generell fysisk/psykisk tilstand, matvaner og personlig hygiene, tannhistorie, tidligere yrkeskarriere. Ansettelsestid ved sinterverket var knapt fire år. Malmstøvet på arbeidsplassen ble analysert. Det viste seg å ha omlag samme hardhetsgrad som tannemaljen. Utreder fant at « Utan tvekan hade det fina malmdammet verkat som irritament mellan tänderna, ett irritament som genom samtidigt, obetydligt betthöjning genom stoffet fortplantat sig till periodontiet och utlöst frekventa, små tuggningsrörelser jämte tandpressing ».
Utreder foreslo følgende behandling « För att i möjligaste mån kompensera abrassionskadorna föreslogs hel överkäksbro jämte inslipning av underkäkens tänder, då kariesfrekvensen och kariesaktiviteten var låg och de parodontale förhållandena goda. Därjämte föreslogs en bettskena av tunt vitallium som skydd mot vidare abrasion ».
Konklusjonen: « Som svar på Riksförsäkringsverkets förfrågan, hurvida detta fall kunde betraktas som yrkesskada enl. §§ 3, 6, 7 och 8 i den lag, som trädde i krafts 1. januari 1955, ansågs detta obetingat vara fallet. Tandskadan betraktades därmed som ersättningsberättigad. ... Fallet har redovisats tämligen detaljerat, eftersom det kan tänkas bli prejudicerande ur yrkesskadesynpunkt. »
(Kilde: Frykholm: Ett ovanligt fall av abrassionsskada. Odontol Tidsk 1963;71:199-211)
I folketrygdloven § 11-4 nr. 1 første og siste ledd er det fastatt at:
| « 1. Med yrkesskade forstås legemsskade eller sykdom forårsaket av arbeidsulykke. |
| ... |
| Kongen kan bestemme at andre skader og sykdommer, herunder yrkessykdommer, klimatsykdommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade. » |
I forskrift som ble fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 1970 er det fastsatt hvilke andre sykdommer som skal likestilles med yrkesskade.
I forskriftenes avsnitt I, punkt A og E finnes de bestemmelsene som er aktuelle her:
| « Yrkessykdommer. |
| A. Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning. |
| ... |
| E. Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer ». |
Dette betyr at tannskader som skyldes « kjemisk påvirkning » er stønadsberettiget yrkessykdom, mens tannskade på grunn av « finfordelte stoffer » (= støv) ikke er det.
Likevel finnes det eksempel på at folketrygda har dekka utgifter til behandling av ekstraordinær tannslitasje. Vannylven Trygdekontor har fattet ett slikt vedtak på andre halvdel av 1980-tallet, åpenbart fordi årsakssammenhengen mellom tannskadene og arbeidsmiljøet på A/S Olivin var hevet over enhver tvil.
Ved en trygderettsavgjørelse 30. juni 1994 (Ankesak nr. 5285/92, Trr 1994 35) ble det klargjort at ordlyd og innhold i forskrifta er slik at det utelukker dekning av ekstraordinær tannslitasje som skyldes støv i arbeidsmiljøet. Denne saken - og fire parallelle saker - gjaldt arbeidere som var utsatt for silisiumstøv i arbeidsmiljøet. Argumentasjon og framlagt dokumentasjon fra behandlende tannleger og fra de ansatte var av samme karakter som det en nå ser fra ansatte ved A/S Olivin og deres tannleger.
Rikstrygdeverket imøtegikk ikke deres påstander om at det var en årsakssammenheng mellom silisiumstøv i arbeidsmiljøet og tannskadene, men la fram følgende argumentasjon:
| « Unormal tannslitasje som følge av mekanisk påvirkning av finfordelte stoffer er ikke en tilstand av slik art at den kommer inn under forskriftene om yrkesskader m.v. Rikstrygdeverket finner derfor ikke grunnlag for konkret å vurdere om hvorvidt en ev. tannmedisinsk årsakssammenheng mellom den ankende parts yrkesbetingende eksposisjon for silisiumkarbid og hans tannslitasje er tilstrekkelig sannsynliggjort. » |
Med direkte henvisning til foransiterte forskrift konkluderte Rikstrygdeverket med å avvise kravet fra arbeiderne ved silisiumbedrifta. (s. 8 i Trygderettens Ankesak nr. 5285/92)
Trygderetten avga følgende uttalelse til saken:
| « I foreliggende sak, som i de øvrige sakene, har den ankende part over flere år vært utsatt for silisiumstøv som han mener er årsak til usedvanlig slitasje/skade av tennene. |
| På grunnlag av det som er opplyst i saken, legger retten til grunn at silisiumstøv må karakteriseres som finfordelte stoffer, som i tilfelle kan forårsake mekanisk skade/slitasje av tennene. |
| I følge ovenfornevnte forskrifters avsnitt I, bokstav A er det kun sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning, som kan godkjennes som yrkessykdommer likestilt med yrkesskade. |
| Retten finner ikke at den ankende part har vært utsatt for slik forgiftning eller annen kjemisk påvirkning og hans tannskade/slitasje kan derfor ikke godkjennes som yrkessykdom etter forskriftenes avsnitt I, bokstav A. |
| Heller ikke kan hans tannskade/slitasje godkjennes som yrkessykdom etter forskriftenes bokstav E, da denne bestemmelse kun omhandler lungesykdommer. |
| Retten finner etter dette ikke nærmere grunn til å gå nærmere inn på spørsmålet om årsakssammenheng mellom den ankende parts tannskade/slitasje og silisiumstøvpåvirkning i arbeidet. » |
Det paradoksale er dermed at « retten (legger) til grunn at silisiumstøv må karakteriseres som finfordelte stoffer, som i tilfelle kan forårsake mekanisk skade/slitasje av tennene », men forskriftas ordlyd sier at det bare er lungesykdom som skal dekkes når det er « finfordelte stoffer » (støv) i arbeidsmiljøet som er årsak.
De resultatene som er offentliggjort i faglitteraturen, samsvarer med erfaringene til tannleger som behandler olivinarbeiderne og dokumentasjonen som ble lagt fram i ovennevnte ankesak for trygderetten. Heller ikke olivinarbeiderne har fått medhold i at tannbehandlingen deres er refusjonsberettiget i henhold til gjeldende regelverk.
Trygderetten sier rent generelt at spørsmålet om godkjenning av yrkesskade er avhengig av at det har inntruffet noe « ulykkesartet » og beskriver dette slik:
| « Arbeidet på de forskjellige arbeidsplasser vil skje under ulike grader av risiko for hendinger av ulykkeskarakter. Der hvor arbeidet skjer marginalt under forhold nær faregrensen vil små avvik fra normal arbeidsrutine kunne føre til ulykke. Disse avvik kan i handlingsøyeblikket ha virket ubetydelig og vil i ettertid være vanskelig å fastslå. Så fremt et arbeid er utført under forhold nær faregrensen, bør det ut fra en totalvurdering bedømmes om det mest nærliggende er å godta hendingen som arbeidsulykke, dvs. hending av plutselig eller uventet art. Utgangspunktet for vurderingen må være at det er naturlig å se hendingen som utslag av en farerisiko ved utførelsen av arbeidet. » |
Det kan absolutt sies at støvkonsentrasjonen som olivinarbeiderne utsettes for er « en farerisiko ved utførelsen av arbeidet ». Likevel står det fast at gjeldende lov og forskrift resulterer i avslag på søknader om å få dekket behandling av ekstraordinær tannslitasje som skyldes støv i arbeidsmiljøet.
I en aktuell sak vedrørende en ansatt ved A/S Olivin sier Trygdekontoret at:
| « Dersom disse momenter (jf. den siterte trygderettskjennelsen) ikke foreligger - kan skaden i alminnelighet ikke godkjennes som yrkesskade, selv om hendelsen er inntruffet i arbeid og er årsaken til skaden eller sykdommen. Det er i lov, forskrifter og avgjørelser i trygderetten stadfestet praksis for godkjenning av sykdom og skade som kommer inn under begrepet « arbeidsulykke » etter folketrygdlovens kap. 11. Som eksempel kan det vises til trygderettskjennelse der vedtak om avslag på stønad til dekning av utgifter for slitasjeskader på tenner som følge av et arbeidsmiljø med høg konsentrasjon av siliciumstøv er stadfestet. » (Trygderettens kjennelse i ankesak nr 5285/92.) |
Norge er verdensmester i tannpleie for barn og unge. Fra 1984 har det vært gratis tannbehandling for aldersgruppen 0-18 år over hele landet. Ansvaret ligger på fylkene. Men den voksne befolkningen må betale sjøl. Offentlig refusjon av tannbehandling ligger på et lavt nivå i Norge sammenlikna med de fleste land i Vest-Europa. Sammenlikner en med refusjonsordningene for sykdommer i resten av kroppen, ser en at tannpleie for voksne er et forsømt område. Det blir som generalsekretær Eivind Karlsen i Den norske tannlegeforening sier i Aftenposten 24. april 1996:
| « Underlig at det som har med munnhulen å gjøre, skal betraktes som en privatsak, mens f.eks. hofteoperasjoner og annet dekkes fullt ut. Mister man tennene og må ha kostbar behandling, skal man betale av egne penger. » |
I Sverige derimot dekkes langt mer av voksentannpleien av det offentlige. Som allerede nevnt, kan svenske arbeidere også få refusjon for restaurering av jobbrelatert tannslitasje.
Dette forslaget handler nettopp om hva som er en privatsak og hva som er et offentlig ansvar. Yrkesskade på kroppen betraktes som et offentlig ansvar og skader pga ulykker eller langvarig slitasje i yrkeslivet omfattes av trygdesystemet. Skjer en ulykke på jobben som gjør at arbeideren mister en tann, får arbeideren dekka utgiftene til nødvendig behandling. Da er tap av ei tann likestilt med f.eks. tap av en finger. Men dette gjelder bare konkrete ulykker. Får arbeideren slitt ned og ødelagt tennene over tid, må han betale behandlingen sjøl.
Dette er et hull i trygdeloven. Det er også en underkjennelse av hva tennene og tilstanden i munnhulen betyr for den generelle helsetilstanden. Å ha skikkelig tyggeredskap er bl.a. å ha en skikkelig inngang til fordøyelsessystemet. Dette er ikke kosmetikk, slik en fristes til å tro når tannpastareklamene fokuserer på « hvitt og attraktivt smil ».
Den yrkesgruppen vi har brukt som eksempel, olivinarbeiderne, har det slik på arbeidsplassen at støvet sliper ned tennene deres. De egenskapene som gjør at olivin foretrekkes f.eks. til sandblåsing, setter raskt spor i tannemaljen. Når tennene er slipt ned, blir restaureringen en langt mer omfattende jobb enn vanlig vedlikeholdsbehandling. Kroner og broer må til. Dette er meget kostbar behandling. Dårlige tenner er skadelig både for fysisk og psykisk helse. Men arbeidere tjener ikke så mye at det er enkelt å betale for slike omfattende tannbehandlinger, som kan koste noen titusener kroner. I det nevnte eksemplet kostet hele behandlingen over 40000 kroner. Andre olivinarbeidere har fått enda høyere tannlegeregninger. Mange opplever å måtte gjøre et valg mellom f.eks. å betale nødvendig tannbehandling eller å betale boliglån. Da gir det seg sjøl at boliglånet går først.
Rød Valgallianse mener dette er en urimelig situasjon som bør endres, og foreslår at Stortinget ber Regjeringa gjøre de nødvendige endringer i lov og/eller forskrift. Det er bred forståelse for dette blant de som har hatt å gjøre med olivinarbeidernes situasjon. I en uttalelse til Rikstrygdeverket av 26. april 1996 sier f.eks. Vannylven trygdekontor:
| « Som nemnt før, er trygdekontoret positiv til at eit politisk parti tek saka opp, og prøver å endre lov og regelverk. Dersom dette fører fram, og lova vert endra sånn at slike saker vert derfinert som yrkesskade/yrkessjukdom, må dei passe på at den får tilbakevirkende kraft, både for denne saka og nokre andre saker vedkomande tannslitasje som Olivinarbeidarar har, vil nyte godt av den. » |
Når trygdekontoret har avslått søknader fra Olivin-ansatte om å få dekka tannbehandling, er det derfor ikke fordi søknadene ansees uberettiget, men fordi trygdekontoret forholder seg strikt til forskriftens ordlyd og trygderettens forannevnte kjennelse.
De nødvendige endringene kan gjøres på forskjellige måter. Forskriftene til folketrygdloven er ikke den delen av norsk regelverk som er enklest å få full oversikt over. Rød Valgallianse har bl.a. av den grunn ikke utarbeidet et konkret forslag til endring i lov eller forskrift. Men det kan se ut som at en forskriftsendring kan gjøres så enkelt som å endre forskrift av 11. desember 1970 slik at forskriftas avsnitt I, bokstav E får følgende ordlyd:
| « E. Lungesykdommer og tannslitasje som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer. » |
Men vi antar at det også kan være andre endringer i forskrift eller lov som kan være like hensiktsmessige for å oppnå det som er formålet med å reise denne saken i Stortinget.
Hovedpoenget er raskt å få til en regelendring som sikrer at personer som er påført tannslitasje på grunn av støv i arbeidsmiljøet, får utgiftene til behandling dekka av trygdesystemet, slik at den enkeltes private økonomi ikke hindrer at behandling kan iverksettes straks det er behov for det.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringa vedta
forskriftsendring og/eller foreslå lovendring som sikrer at trygdesystemet
dekker tannbehandling for arbeidstakere som er blitt påført tannslitasje på
grunn av støv (finfordelte stoffer) på arbeidsplassen.