| |
DATO: 1997-01-29
SIDETALL: 3
Til Stortinget.
Forurensninger fra biltrafikken
Forurensninger og fremmedstoffer i maten
Barns rett til et godt miljø er bl.a. slått fast i FNs konvensjon av 20. november 1989 om barnets rettigheter. I konvensjonens artikkel 24 punkt 2 heter det at:
| « Partene (...) skal i særdeleshet treffe hensiktsmessige tiltak for å: |
| (a) | ... |
| (b) | ... |
| (c) | bekjempe sykdom og feilernæring, også innenfor rammen av primærhelsetjenesten, ved bl.a. å anvende allerede tilgjengelig teknologi og gjennom å stille tilstrekkelig nærende matvarer og rent drikkevann til rådighet, idet farene og risikoen ved miljøforurensning tas i betraktning. » |
Stortinget vedtok i 1992 en ny paragraf i Grunnloven som slår fast norske borgeres rett til et godt miljø. Grunnloven § 110 b, første ledd, lyder:
| « Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. » |
En del lover har videre særlige henvisninger til barnas rettigheter i forhold til miljøinngrep. Således har f.eks. § 9-1 i plan- og bygningsloven en særlig bestemmelse som skal ivareta barns rettigheter ved utarbeiding av planer etter loven, dvs. kommune(del)planer, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner:
| « Kommunestyret skal peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. » |
Det kanskje mest bekymringsfulle utviklingstrekk når det gjelder barn og miljø, er utviklingen i antall tilfeller av astma og allergier. En undersøkelse fra Folkehelsa viser at antall skolebarn i Oslo som har hatt eller fortsatt har astma er tredoblet de siste 14 år. Samtidig er det en klar tendens til at antall astma- og allergitilfeller øker også utenfor de sterkest forurensede områdene. Det er derfor andre faktorer enn utendørs forurensning som også spiller inn, bl.a. barns innemiljø og forurensninger/fremmedstoffer i maten.
Forurensninger fra biltrafikken er en viktig faktor for barns helse. Barna er - fordi de befinner seg i « de lavere luftlag » - i særlig grad utsatt for forurensninger. Det er spesielt svevestøvet fra biltrafikken - eksospartikler og partikler fra oppvirvlet vegstøv - som utgjør en helserisiko. I tillegg utgjør støyplagen fra biltrafikken en kilde til helseproblemer.
Eksospartikler er skadelige ved langvarig påvirkning, de er små og pustes helt inn i lungene. Oppvirvlet vegstøv er partikler av asfalt og stein, fra de helt små, til de helt store. Med hensyn til effekter på lungene og nedre luftveger er det særlig partikler mindre enn 10 mm (10 tusendels millimeter) i diameter som har vist seg å ha størst helsemessig betydning. Svevestøv i denne størrelsesorden, når det forekommer i tilstrekkelig høye konsentrasjoner, kan ha effekter som nedsatt lungefunksjon, økning i luftveissykdommer, høyere forekomst av sykelighet og dødsfall. Det synes også å være en sammenheng med astma/allergi. Videre kan partikler være bærere for kreftframkallende stoffer som dermed når lengre ned i lungene, særlig når stoffene er bundet til små partikler.
Viktige tiltak for å redusere forurensningsplagen fra biltrafikk er en generell reduksjon i biltrafikken særlig i og til de større byene, der forurensningsproblemene er størst. Videre vil det være aktuelt å legge trafikken utenom tett bebodde områder, f.eks. ved innføring av « miljøsoner » og ved å etablere egne nett for tungtrafikken. Særlig er det viktig å la hensynet til forurensning veie tungt ved plassering av barnehager, skoler, lekeplasser og andre områder der barn oppholder seg.
Det enkelttiltak som umiddelbart trolig vil gi størst effekt, er et forbud mot bruk av piggdekk i de største byene i Norge. Dette vil redusere mengden svevestøv betydelig, samtidig som det vil bety et redusert støynivå fra trafikken.
Ved siden av forurensning særlig fra biltrafikken, er sannsynligvis innemiljøet den viktigste årsaken til den økende mengden tilfeller av astma og allergi blant barn og unge. Bedret innemiljø i barnehager og skoler har lenge vært et tverrpolitisk prioritert satsingsfelt i tale, dessverre i mindre grad i form av praktisk politikk. Det er dokumentert at høyt CO2-innhold, medfører at barns innlæringsevne synker. Ifølge undersøkelser er CO2-innholdet i luften ved mange skoler langt over grensen på 1000 partikler pr. million (ppm). Mange skoler f.eks. i Oslo ligger godt over 2.000 ppm.
Stadig svakere økonomi i en rekke kommuner bidrar til at vedlikeholdet av kommunale bygninger, herunder barnehager og skoler, ofte nedprioriteres. Dette resulterer i at nødvendige innemiljøtiltak ikke blir gjennomført. 6-åringsreformen har medført et stort behov for å bygge nye skoler, men stramme investeringsrammer, korte tidsfrister og manglende formelle krav kan bety at innemiljøtiltak ikke blir tilstrekkelig prioritert under prosjektering og bygging.
I dag finnes det over 55.000 forskjellige materialer i bygningsbransjen. Mange av dem inneholder kjemikalier som selv i små mengder kan være farlige. Barn reagerer sterkere på avgasser enn voksne. Plager som kan oppstå er nevro-psykologiske smerter, allergier, eksemer, kronisk tretthet og øre-nese-hals-problemer.
Sosialistisk Vensreparti har ved flere anledninger foreslått særskilte bevilgninger til innemiljøtiltak i skoler og barnehager, seinest på budsjettet for 1997. Etter Sosialistisk Vensrepartis syn er det urealistisk å tro at innemiljøtiltak i dagens kommunaløkonomiske situasjon vil bli tilstrekkelig høyt prioritert når kommunale budsjetter og økonomiplaner blir lagt, og det synes derfor nødvendig at det gis øremerkede bevilgninger til slike tiltak.
De siste årene har det vært en økende oppmerksomhet omkring kvaliteten på maten vi spiser. Dette gjelder ikke minst i forhold til hva slags mat våre barn spiser. Diskusjonen om tilsettingsstoffer og nye måter å produsere mat på viser at dette er et tema som opptar folk flest både i Norge og i andre land, og kommer trolig til være et av de aller viktigste miljøspørsmål framover.
Sentralt i diskusjonen i Norge og i EU står EUs såkalte « matsminkedirektiver ». Grunnen til at denne diskusjonen særlig har vært ført i nordiske land, er at antall tilfeller av astma og allergi ligger høyere her enn i Europa for øvrig. Dette gjør at det her er særlig stor skepsis til å tillate helt nye stoffer, å tillate stoffer brukt i nye matvarer, og å øke grensene for hvor mye som kan tillates i enkelte matvarer. Når det totale norske forbruket f.eks. av « light-produkter » dessuten allerede er relativt høyt f.eks. blant barn og unge, er det en vel begrunnet frykt for hva vi gjør med maten vår dersom EUs direktiver innarbeides helt og fullt i det norske regelverket.
En gjennomgang av cand. techn. soc. Jesper Toft (NOAH) av direktivene i forhold til det norske regelverket konkluderer med at 91 nye stoffer vil bli tillatt (EUs lister pr. 1994), herav tre søtstoffer, 16 fargestoffer og 72 andre stoffer. I barnemat vil 76 nye stoffer bli tillatt brukt, herav åtte søtstoffer.
I tillegg til « matsminkedirektivene » er det i EU vedtatt et direktiv om baby- og barnemat. Direktivet tillater at mat som selges i EU/EØS berikes med store mengder vitaminer (der A- og D-vitaminer er mest bekymringsfullt), mineraler og aminosyrer. Både Statens Ernæringsråd og Forbrukerrådet har uttrykt sterk bekymring for hvordan direktivet vil kunne slå ut i Norge, på bakgrunn av sammensetningen av kostholdet blant norske barn og det faktum at barn er langt mer sårbare for forgiftninger som følge av slike tilsettingsstoffer.
I tillegg til å redusere mengden tilsettingsstoffer i maten, er det nødvendig å få bedre merkeordninger. For mennesker som reagerer allergisk mot stoffer, eller som av andre grunner skal unngå inntak av visse stoffer, er slik merking helt nødvendig. Merking av mat gir dessuten forbrukerne en betydelig makt til å påvirke matproduksjonen slik at den bedre ivaretar miljø og helse.
Aktuelle forhold å merke er f.eks. opprinnelsesland, bruk av genmodifiserte organismer, bruk av antibiotika og veksthormoner i kjøttproduksjon, bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel, bestråling osv.
« Retten til å vite » må også innebære « retten til å forstå ». Det betyr at det er nødvendig med en generell heving av kunnskapsnivået hos forbrukerne. For enkelte stoffer bør det også innføres en « advarselsmerking » etter mønster av tobakksmerking (på Cola Light-flaskene bør det f.eks. opplyses om at « Stort daglig inntak av benzoat (E 211) kan medføre helseskade, spesielt for barn »).
En ordning med fullstendig matvaremerking må settes i gang raskt og det er derfor viktig at Norge foretar en slik merking på selvstendig grunnlag. Forslagsstillerne viser til Innst.S.nr.61 (1996-1997) hvor dette blir poengtert:
| « Komiteen anmoder Regjeringen om å påskynde arbeidet med en mer fullstendig matvaremerking og at en slik merking må iverksettes så snart råd er..... Komiteen ber Regjeringen vurdere å kunne foreta en mer fullstendig merking av matvarer på selvstendig grunnlag. » |
Barnas fysiske miljø er i stadig utvikling. Selv om det i dag i større grad enn tidligere stilles krav til etablering av lekeplasser ved lokalisering av boområder, forsvinner mange av de grønne lungene ved etablering av de samme boområdene, eller ved tilrettelegging for nærings- eller offentlig virksomhet, særlig i byer og bynære områder. De tilrettelagte lekeplassene er et nødvendig tillegg til, men ikke en erstatning for, de grønne lungene innimellom bebyggelsen.
For å redusere transportbehovet og hindre inngrep i « bymark-områder » er det ønskelig at særlig boligbygging gjennomføres ved fortetting i eksisterende utbyggingsområder. Dette er en miljømessig fornuftig politikk, men kan samtidig bety en trussel mot « grønne lunger » i nærmiljøet. Det er imidlertid viktig for barns fysiske miljø at de har god tilgang på grønne områder i sitt nærmiljø.
Ved større feltutbygginger er det som oftest uproblematisk for kommuner som ønsker det å regulere inn « grønne lunger » i nye arealplaner. Utfordringen her vil være å etablere et lovverk som sikrer at slike områder legges inn i de kommunale arealplaner. Derimot er det vanskeligere for kommunene å regulere inn friområder i allerede vedtatte arealplaner, fordi kommunene her vil kunne møte krav om innløsning - som igjen kan bety store økonomiske utlegg for kommunene. Denne problemstillingen er aktualisert mange steder ved at gamle utbyggingsplaner nå tas fram på grunn av et generelt høyere nivå på boligbyggingen i dag enn først på 90-tallet.
Etter Sosialistisk Vensrepartis syn bør det etableres en støtteordning som gjør kommuner økonomisk i stand til å regulere inn friområder i allerede vedtatte arealplaner.
Antallet skadde og drepte barn i trafikken har heldigvis vist en nedgang gjennom de siste tiårene. Bedre sikring av barn i bil, bedre skille mellom myke og harde trafikanter, etablering av nedsatt hastighet/bilfrie boligområder og opplæring av barn er viktige tiltak som har bidratt til å redusere antallet trafikkulykker der barn er involvert. Det ligger likevel en spesiell utfordring i å sikre skolevegen når alle 6-åringene fra 1997 skal starte på skolen. Utbygging av gang- og sykkelveier bør prioriteres. Dessuten er det nødvendig å sikre krysningspunkter og busslommer rundt skolene fordi mange ulykker skjer i forbindelse med av- og påstigning av skolebuss.
En rekke av de tiltakene som er skissert ovenfor, må følges opp gjennom budsjettbehandling og gjennom andre saker. Etter Sosialistisk Vensrepartis syn er det imidlertid behov for en egen lov for å sikre barnas rett til et godt miljø, en lov som kan danne rammen for de tiltak som må gjennomføres.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen legge fram
forslag til en lov som skal sikre barns rett til et godt miljø.