| |
DATO: 1997-02-06
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Innføringen av delingsmodellen i forbindelse med skattereformen i 1992 innebar at man for personlige næringsdrivende og aktive eiere i aksjeselskap innførte begrepet « beregnet personinntekt » som grunnlag for beskatning av arbeidsinnsats for eiere i delingspliktige selskap.
Da skattereformen ble innført ble ikke forholdet mellom den beregnede personinntekten og mulig trygdeutbetaling både ved alderstrygd mellom 67 og 70 år og ved helt eller delvis uføretrygding berørt. Likevel er beregnet personinntekt brukt som erstatning for det tidligere begrepet pensjonsgivende inntekt i forhold til folketrygdens regelverk om avkorting av trygdeutbetalinger.
Etter at reglene ble innført er det avdekket tre ulike problemer knyttet til bruken av beregnet personinntekt og ulike trygdesituasjoner:
| 1. | For etterskuddspliktige skatteytere ville beregnet personinntekt for tidligere år fremkomme i skatteoppgjøret etter pensjonering ved 67 år. På grunn av avkortning i pensjonsutbetaling hvis man har andre arbeidsinntekter mellom 67 og 70 år medførte dette for flere aktive eiere at alderstrygd ble avkortet helt eller delvis fordi beregningsreglene og betalingssystemene for skatt av beregnet personinntekt medfører en opp til 2 års forsinkelse i forhold til når arbeidsaktiviteten faktisk var gjennomført. |
| 2. | Ved hel uføretrygding før oppnådd alder 67 år oppstår de samme problemene for uføretrygdede. |
| 3. | Delvis uføretrygding blir vanskelig å få godkjent for næringsdrivende fordi beregnet personinntekt fordeler en andel av overskudd i forhold til eierandeler i bedriften, ikke i forhold til arbeidsinnsats. |
Samtlige partier på Stortinget tok denne problemstillingen opp i forbindelse med behandling av Innst.O.nr.72 (1994-1995) om evaluering av deler av skattereformen. Flertallet i komiteen, bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti uttalte da at disse mente at avkortning av trygdeytelser « bør sjåast i samanheng med faktisk arbeidsinnsats og motteken løn, snarare enn tilordna inntekt. Dette fleirtalet legg til grunn at desse problema kan løysast trygderettsleg, og vil be departementet vurdere endringar i tråd med dette. »
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmet følgende forslag: « Stortinget ber Regjeringen endre trygderegelverket slik at beregnet personinntekt fra arbeide før pensjonerings- eller uføretidspunkt ikke medfører avkortning i trygdeytelsene. »
Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmet forslag om å endre skatteloven og forskriftene til loven for å hindre avkortning av trygdeutbetalinger.
Stortinget behandlet disse spørsmålene i juni 1995. Til tross for dette er ennå ikke alle problemer knyttet til trygderettigheter og beregnet personinntekt løst av departementet til tross for gjentatte purringer fra enkeltrepresentanter.
Når det gjelder forholdet knyttet til etterslepsinntekt (punkt 1 og 2 i oppstillingen ovenfor) er disse løst gjennom henholdsvis behandling av Innst.O.nr.16 (1996-1997) som endret reglene for alderspensjonister, og ved endring av § 3 annet ledd i forskrift om fastsettelse av endring i uføregrad, vedtatt av Sosial- og helsedepartementet 2. januar 1996, som gjelder etterslepsinntekt ved 100 % uførhet. Denne forskriften ble likevel ikke gitt tilbakevirkende kraft, slik at enkelte trygdemottakere fremdeles møter krav om tilbakebetaling av tidligere utbetalt trygd for årene 1992, 93 og 94.
For forslagsstillerne fremstår det som urimelig at ikke virkningene av disse endringene blir gjort fra det tidspunktet begrepet beregnet personinntekt ble innført i skattelovgivningen, dvs. fra skatteåret 1992. Fortsatt fremstår spørsmålet om delvis uføretrygding som et uløst spørsmål, til tross for at Stortingets åpenbare intensjon om å få ryddet opp i disse forholdene raskt. I praksis medfører regelverket at aktive eiere er avskåret fra muligheten til å bli delvis uføretrygdet, til tross for at deres medisinske tilstand tilsier en slik uføretrygding. Rikstrygdeverket har sågar i enkelte tilfeller anbefalt aktive eiere å redusere sin aktivitet i bedriften til under 300 timer slik at de ikke lenger faller inn under delingsregelen. Problemene oppstår fordi beregnet personinntekt ikke er en faktisk utbetalt lønn for en arbeidsinnsats, men beregnet gjennom en sjablonmodell av avkastningen på den enkeltes arbeidsinnsats som i utgangspunktet beregnes i forhold til eierandel i selskapet, ikke i forhold til arbeidsaktiviteten i bedriften. Det er ikke akseptabelt at en gruppe næringsdrivende skal være avskåret fra muligheten til delvis uføretrygding hvis helsen tilsier at de bør trygdes. Slik dagens regelverk er stilles de overfor et valg mellom å slutte totalt å arbeide i den bedrift de er medeier i, eller å miste uføretrygden.
Forslagsstillerne vil understreke at Stortingets flertallssynspunkt har vært helt klart; at avkortning av trygdeytelser skal sees i sammenheng med faktisk arbeidsinnsats og mottatt lønn, ikke beregnet personinntekt.
Forslagsstillerne vil derfor fremme
følgende
| 1. | Stortinget ber Regjeringen endre reglene for avkortning av uførepensjon også ved delvis pensjonering slik at ikke beregnet personinntekt brukes som grunnlag for ervervsinntekt. |
| 2. | Stortinget
ber Regjeringen endre regelverket slik at trygdeutbetalinger (både alders- og
uføretrygd) ikke avkortes på grunnlag av beregnet personinntekt, men på grunnlag
av faktisk utbetaling av lønn med virkning fra 1. januar 1992. |