| |
DATO: 1997-02-12
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Etter innføringen av Reform 94 bygger hovedmodellen for de yrkesfaglige studieretningene på 2 år i skole og 2 år i bedrift. Denne hovedmodellen fungerer utmerket for mange fag og mange elever.
Det er liten uenighet om at mange fag forutsetter at fagarbeideren har mer teoretisk kunnskap enn tidligere. Det er også bred enighet om at en god basis av allmennkunnskap vil øke den enkeltes muligheter på fremtidens arbeidsmarked. Forslagsstillerne ønsker derfor ingen generell reduksjon av teorikravene på de yrkesfaglige studieretningene. Det er imidlertid grunn til å se på om det legges for stor vekt på allmennfaglig teori og for liten vekt på yrkesrettet teori. Den problemstillingen ligger imidlertid utenfor dette forslaget.
Hovedproblemet er den manglende fleksibiliteten i Reform 94, som særlig rammer teorisvake eller lite teorimotiverte elever. For disse elevene fungerer hovedmodellen i Reform 94 dårlig. Det blir for mye teori og for lite praksis. Konsekvensen er at mange elever resignerer - ikke fordi de ikke har potensial til å bli gode fagarbeidere, men fordi Reform 94 ikke tar hensyn til ulikhetene elevene imellom. Det er allerede slått alarm fra flere hold, bl.a. fra Lærerforbundet og grupper som jobber med forebyggende arbeid blant barn og unge. Det pekes på at Reform 94 skaper tapere og har økt skoletrettheten blant mange elever.
Stortinget har gitt en smal åpning for alternative løp gjennom endring av lov om fagopplæring § 10:
| « Personer som etter sakkyndig vurdering er særdeles lite skolemotivert og av den grunn vil ha særlige problemer med å følge vanlig opplæringsløp for faget, kan etter samtykke av fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda, inngå lærekontrakt med full opplæring i lærebedrift. » |
Denne åpningen er etter forslagsstillernes oppfatning for smal og stigmatiserende. Muligheten til å inngå lærekontrakt med full opplæring i bedrift bør derfor gjøres mer generell og uten krav om sakkyndig vurdering slik det forutsettes i dag.
I tillegg til den smale åpning for alternative løp som er gitt etter endring av § 10 i lov om fagopplæring, er det mulig å oppnå delkompetanse ved å ta enkeltmoduler uten å fullføre. Det er positivt at denne muligheten eksisterer, men heller ikke denne ordningen dekker behovet for et mer praktisk rettet løp innen fagopplæringen.
For å kunne gi et tilfredsstillende tilbud til alle elever, er det nødvendig å foreta endringer i Reform 94. Forslagsstillerne ønsker etablert et alternativt, mer praktisk rettet løp i videregående skole innenfor rammen av lov om fagopplæring i arbeidslivet. Formålet er å gi et bedre tilbud til elever som etter endt grunnskole ønsker en yrkesrettet opplæring, men som vil ha store problemer med hovedmodellen i Reform 94. Elever som velger dette alternativ må kunne gå opp til samme fagprøve som de som velger hovedmodellen. I tillegg må det vurderes om det skal gis anledning til å gå opp til en fagprøve etter en forenklet modell med yrkesteori.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen legge til
rette for opprettelse av et alternativt, mer praktisk rettet løp i
videregående skole innenfor rammen av lov om fagopplæring i arbeidslivet.