| |
DATO: 1997-02-12
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Forsvarlig inneklima i skolen innen 1998
Norge er på verdenstoppen i energiforbruk pr. person. Problemet er ikke at vi produserer for lite strøm, at vi har lagt for få vassdrag i rør eller ikke har bygd gasskraftverk ennå. Problemet er at vi sløser for mye.
Regjeringen og det politiske flertallet på Stortinget har hittil vist liten vilje til å satse på energiøkonomisering. I 1996 ble det bevilget like lite penger til enøk-arbeid som i 1987. På 90-tallet har Regjeringen kuttet fullstendig støtten til konkrete enøk-tiltak. Sosialistisk Venstreparti har hele tiden foreslått å øke tilskudd til konkrete enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år. Tiltakene innebærer likevel en enkeltinvestering som både privatpersoner og andre kvier seg for å ta. Derfor er det nødvendig med offentlig innsats for at enøk-tiltak faktisk skal bli gjennomført. Det understreket også Regjeringa selv for få år siden:
I enøk-meldinga (St.meld.nr.41 (1992-1993)) heter det at
| « I forbindelse med St.meld.nr.60 (1991-1992) om Samlet plan og St.prp.nr.118 (1991-1992) om Verneplan IV ble det utført scenarier for energiforbrukerutvikling. I scenariene ble det beregnet en samlet direkte innsparing av energi på 10 TWh per år i 2000 og 20 - 25 TWh per år i 2010 som følge av en stadig mer effektiv energibruk og endringer i forbrukersammensetning og næringsutvikling. En slik utvikling forutsetter at det kontinuerlig arbeides for en mer effektiv energibruk fra myndighetenes side ». |
I denne meldingen ble strømsparepotensialet for energieffektiv belysning og varme fastslått til teoretisk 12 TWh. Minst 6 TWh, tilsvarende ni Alta-kraftverk, ville være bedriftsøkonomisk, samfunnsøkonomisk og miljømessig riktig å utnytte.
Den enøk-innsatsen som raskest vil kunne gi konkrete resultater, er innsatsen i offentlige bygg. Et pilotprosjekt i Møre og Romsdal omfatter rehabilitering av fire fylkeskommunale bygg: en skole, en institusjon, et sykehus og et administrasjonsbygg. Prosjektet er kalt REHAB og er et samarbeid mellom Glamox fabrikker A/S, Kommunenes Sentralforbund (KS), Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND).
Resultatene fra prosjektet omregnet til en tredel av offentlige bygg i Norge ville, ifølge tall fra prosjektet, ha gitt følgende konklusjoner:
| - | En årlig innsparing på ca 350 mill. kroner pga. energiøkonomisering (enøk). |
| - | Bedre inneklima og arbeidsmiljø kan gi redusert sykefravær og økt arbeidseffektivitet som kan tilsvare en besparelse på anslagsvis 1.600 mill. kroner. |
| - | De nødvendige investeringer beregnes inntjente i løpet av ca 3 år. |
| - | Mulige energisparepotensial er 690 GWh, som tilsvarer i overkant av et Alta-kraftverk. |
REHAB anslår at rundt 9 mill. m2 i offentlige bygg er modne for rehabilitering av energiforbruk og inneklima. For belysning er det for dette arealet et realiserbart energisparepotensial på rundt 220 GWh pr. år. Reduserte kjølebehov og bedre klimaanlegg kan gi en mulig energisparing på ca 470 GWh. Samtidig vil man oppnå en betydelig inneklimaforbedring både med hensyn til luftkvalitet, temperaturer og belysningskomfort.
Det er dokumentert at dårlig inneklima gir dårligere helse og svekker yteevnen. Det har i den senere tid vært fokusert stadig mer på dårlig inneklima i skolebygg, og virkningen på elevene. Statlige forskrifter forplikter kommunene til å sørge for forsvarlig inneklima i skolene innen 1998. Kommunene har ikke mulighet til å nå dette viktige målet alene. Sosialistisk Venstreparti har tidligere tatt til orde for at det er nødvendig med omfattende statlig medansvar. Tidligere undersøkelser viser at vel 50 % av konsentrasjons- og hodepineplager kan føres tilbake til inneklima.
I enøk-meldinga (St.meld.nr.41 (1992-1993)) heter det at
| « Regjeringen legger vekt på å understreke statens vilje til å satse på enøk-tiltak innenfor eget ansvarsområde og den signaleffekt dette vil gi. Regjeringen tar sikte på å stille midler til disposisjon for videre utnyttelse av enøk-potensialet med det mål at de tiltak som i dag er avdekket som lønnsomme kan realiseres innen 2005 ». |
For å få dette til er det ikke mer enn tiden og veien.
Vi mener at Regjeringen må ta enøk-satsing på alvor. En energiøkonomisering som skissert ovenfor vil både gi positive effekter på vårt energiforbruk, og forbedre inneklimaet. Med det betydelige sparepotensialet som ligger her, er det uforståelig at det offentlige ikke allerede har satt i gang slike tiltak. Vi vil derfor foreslå at det lages en plan for energiøkonomisering i alle offentlige skolebygg, med sikte på å utvide det til å gjelde alle offentlige bygg. Ved å starte med skolebyggene vil vi få en trippeleffekt. For det første vil vi få direkte innsparinger i form av energiøkonomiseringsgevinster og bedret inneklima. For det andre vil det gi en stor « læreeffekt » ved bruk av eksemplets makt. Lokalsamfunnet vil se gevinsten av å gjennomføre slike tiltak og det vil kunne gi økt enøk-satsing i kommuene. For det tredje vil det å satse i større kvanta kunne gi kostnadsbesparelser.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen legge fram
en plan og finansiering for innføring av energieffektiv belysning, varme og
ventilasjon i alle offentlige skolebygg.