| |
DATO: 1997-02-26
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Multippel sklerose (MS) er en alvorlig, invalidiserende kronisk lidelse som det inntil nylig ikke har vært behandlingsmuligheter for. Når det nå endelig blir lansert medisiner som kan hjelpe MS-pasientene, opplever vi at Sosial- og helsedepartementet - støttet av Statens legemiddelkontroll - likevel ikke anbefaler at Folketrygden refunderer utgiftene til medisinen. Rikstrygdeverket derimot har foreslått at refusjon gis. Vi kan ikke se noen grunn til at Norge skal være det eneste land i vår del av verden, som ikke gir refusjon for godkjente legemidler mot MS.
Ansvarlig for Det nasjonale kompetansesenter for multippel sklerose, professor Johan A. Aarli ved Nevrologisk avdeling på Haukeland sykehus, har i brev av 5. februar 1997 til statsråd Gudmund Hernes begrunnet hvorfor han mener interferon-legemidler mot MS bør gis refusjon. Vårt forslag bygger i stor grad på hans vurderinger.
MS er en sykdom som er relativt utbredt i vårt land. Sammen med de øvrige land rundt Nordsjøen, har Norge en av de høyeste forekomster av multippel sklerose som er registrert: vel 100 pr. 100.000 innbyggere. Det vil si at vi har minst 5.000 pasienter med denne sykdommen. Sykdommen rammer særlig unge mennesker. Den er progressiv og fører hos mange til høy grad av invaliditet. Det er urimelig at norske pasienter ikke skal få den samme muligheten som pasienter i våre naboland. Dersom man mener alvor med utsagn om å prioritere kroniske lidelser høyere, er det ikke bare urimelig, men uforståelig at Regjeringen ikke allerede klart har gitt uttrykk for at godkjente legemidler automatisk vil få refusjon.
Etter mange år med få fremskritt, går forskningen på behandling av MS nå fremover med stormskritt. En rekke nye preparater er under utprøvning. Det er i dag 3 ulike interferon-beta-preparater som har vært forsøkt ved MS: Interferon beta-1b og to forskjellige produkter av interferon beta-1a. Hittil er det bare interferon beta-1b, kalt Betaferon, som er registrert i Norge, men det er grunn til å tro at det vil bli søkt registrering av flere preparater i nærmeste fremtid. Sykdomsutviklingen ved MS karakteriseres ved akutte forverrelser fulgt av en ufullstendig bedring. Hver forverrelse etterlater et « arr ». Hvis vi kan forhindre eller svekke slike akutte forverrelser, er det sannsynlig at sykdomsutviklingen vil bremses på lang sikt. Forskning viser at alle interferon-beta-preparatene gir færre akutte forverrelser av sykdommen og reduserer sykdomsomfanget. Det er bare for interferon beta-1a at det med statistisk signifikant resultat er bevist at utviklingen av sykdommen reduseres. Dessuten viser det seg at ved bruk av interferon beta-1a er det ikke samme fare som ved bruk av interferon beta-1b for at en del av pasientene danner antistoffer som kan nøytralisere interferonets effekt etter noen års behandling. Det er likevel bevist at samtlige produkter mildner og forebygger de anfallsvise forverringene av sykdommen. Samlet kan vi derfor si at det er dokumentert at behandlingen kan påvirke sykdomsutviklingen ved remitterende multippel sklerose. Sykdommen kan ikke helbredes - sannsynligvis heller ikke stanses - men den kan hemmes i utviklingen.
Selv om effekten av behandlingen med de ulike interferon-midlene er noe ulik, og selv om nye medikamenter om noen år kan avløse interferonene, er det stor enighet i forskningsmiljøene om at dagens legemidler mot MS også må komme norske pasienter til gode ved at de gis refusjon innenfor blåreseptordningen. Samtidig understreker fagmiljøene at det må stilles opp klare kriterier for hvilke pasienter som bør få behandling med beta-interferoner. Det bør stilles meget strenge krav til både diagnostikk og oppfølging. Det påpekes også at det først og fremst er MS-rammede i en tidlig fase, der sykdommen ikke er kommet langt, som vil kunne dra nytte av slik behandling - anslagsvis 500 personer.
Prisen på de aktuelle legemidlene er høy. Ett års forbruk varierer mellom kr 60.000 til kr 120.000 pr. år. Sammenlignet med sykehusinnleggelser og ulike omsorgstiltak vil likevel behandling med dyre legemidler fort kunne forsvares - også rent økonomisk.
Det er tverrpolitisk enighet om å prioritere kronikere høyere enn i dag. Da må lindrende og forebyggende behandling også prioriteres. Vi mener derfor at det vil være et riktig helsepolitisk tiltak å gjøre nye, om enn dyre, legemidler for MS-rammede tilgjengelige på blå resept.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag i Revidert Nasjonalbudsjett slik at godkjente legemidler for
multippel sklerose gis refusjon under blåreseptordningen fra 1. juli 1997
til MS-rammede pasienter som etter vurdering av spesialist vurderes til å
kunne dra nytte av medikamentet.