| |
DATO: 1997-02-26
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Utviklingen i internasjonal skipsfart viser at det stadig blir flere skip som ikke fyller generelle krav til sikkerhet og kvalitet ombord. Det australske parlamentet laget i 1992 en rapport om disse skipene som de kaller « ships of shame ». Også langs norskekysten finner vi slike skip. Det økende antall eldre båter, båter under bekvemmelighetsflagg og ulike eierskapsformer har blant annet ført til at skipsfarten langs norskekysten er blitt et miljøproblem.
Erfaring viser at strengere kontrolltiltak og pålegg om forbedringer har forebyggende effekt. Det norske Veritas strøk 233 skip fra registrene i 1996. Mange av disse skipene ble strøket fordi rederen ikke ville foreta de nødvendige investeringene i oppgradering og vedlikehold. Det kan være en fare for at disse skipene isteden seiler så lenge de holder, til de blir arrestert eller synker. Havariet av « Leros Strength » vitner om et slikt skip. Eieren ignorerte utbedringskrav fra Det norske Veritas og lot skipet gå så lenge det holdt. Denne ulykken avdekket et alvorlig problem, problemet med å finne de virkelige eiere av skipet. « Leros Strength » er ikke et enkeltstående tilfelle. Det norske forurensningstilsynet har fortalt om problemene med å finne de ansvarlige eierne til flere skipsvrak langs norskekysten. Konsekvensen blir at opprydningsprosessen tar mye lengre tid.
De norske myndigheter må forsere arbeidet med å få klarlagt eierskapet til skip som trafikerer våre farvann og anløper våre havner. Opplysningene fra flaggstatens register er ikke nok. Det må stilles krav til flaggstaten om å gi ut opplysninger om hvem som står bak selskap som i registeret er oppgitt som eier. Den Internasjonale Transportarbeider Føderasjonen (ITF) i Norge uttalte tidligere i år at de nå gir opp å finne de ansvarlige eierne bak malmskipet Arisan, som forliste utenfor Norskekysten i januar 1991. Det har dessuten blitt avdekket at de to som ble dømt som eiere av Scandinavian Star ikke var de sentrale personer i rederiet som sto for driften av skipet. Problemet med å finne de ansvarlige bak Scandinavian Star er et eksempel på at manglende kontroll med eierskap til skip er et omfattende problem i hele Norden.
Videre må sjøforklaringsinstituttet gjennomgås, slik at sjøforklaringene i framtida i større grad får fram relevante spørsmål om rederiorganisasjonen. Det er en stor mangel at eventuelle rettsprosesser etter ulykker til sjøs baserer seg på faktamateriale som fremkom under sjøforklaringen, uten at sjøforklaringen på en grundig måte har berørt disse spørsmålene. Dessuten bør fristene for foreldelse av lovbrudd til sjøs forlenges kraftig. I dag er disse lovbruddene foreldet etter bare et par år, noe lengre dersom straffeloven legges til grunn.
Dagens skipskontroll er for nært knyttet til sjøfartsnæringen og våre nasjonale flaggstatinteresser. Dessuten er de etater som skal bidra til å sikre norskekysten mot miljøødeleggelser og mennesketap spredt på en rekke departementer. Dette er en meget uoversiktlig organisering som både fører til ineffektivitet og kvalitativt dårligere mulighet for å sikre norsk farvann. Skipskontrollen, både flaggstatkontrollen av skip under våre nasjoners eget flagg, samt havnestatkontrollen av utenlandske skip, bør derfor legges til et uavhengig organ som ikke er underlagt sjøfartsadministrasjonen. Den naturlige plasseringen i statsforvaltningen vil etter Sosialistisk Venstrepartis mening være miljøvernmyndighetene.
Det bør dessuten utarbeides regler som setter krav til at skip skal være dekket med ansvarsforsikring uten mulighet for ansvarsbegrensning. Altså et krav om obligatorisk ansvarsforsikring med objektivt ansvar som dekker både miljø-ødeleggelser og personskader. Som ledd i å forebygge miljøskader som følge av skipsforlis bør det innføres regelverk for erstatningsansvar overfor reder og/eller operatør. Til grunn for erstatningskrav bør det ligge kostnader ved fjerning av oljesøl, ødeleggelser av naturressurser, erstatning overfor eiendom, friarealer osv. Dette må komme i tillegg, og ikke som et alternativ til eierkontroll. Forsikring vil dekke skader, men den gir ingen garanti for et bedre forebyggende arbeid.
På denne bakgrunn fremmes følgende
| 1. | Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i lovverket med sikte på å forlenge foreldelsesreglene for lovbrudd til sjøs. |
| 2. | Skipskontrollen frikoples fra den nasjonale sjøfartsadministrasjonen og etableres som et uavhengig organ som i forvaltningen sorterer under miljømyndighetene. |
| 3. | Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å få etablert en felles nordisk praksis for kontroll med eierskap av skip. |
| 4. | Stortinget
ber Regjeringen legge fram forslag til endringer i Sjøforklaringsinstituttet
slik at kvaliteten på fakta som framkommer ved sjøforklaringene blir bedre. |