| |
DATO: 1997-02-26
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
I St.meld.nr.17 (1989-1990) fra regjeringen Harlem Brundtland ble det foreslått adgang for kommunene til å kreve egenbetaling for hjemmesykepleie innenfor maksimalsatser fastsatt av staten. Meldingen ble trukket tilbake av regjeringen Syse. I St.meld.nr.44 (1989-1990) foreslo regjeringen Syse en tilsvarende anledning for kommunene til å kreve egenbetaling, men uten tak for hjemmesykepleie. Regjeringen fikk ikke tilslutning til dette forslaget i Stortinget.
I St.prp.nr.1 (1990-1991) foreslo regjeringen Syse at kommunene fra 1. januar 1991 skulle få adgang til å kreve egenbetaling for hjemmesykepleie innenfor statlig fastsatte maksimalsatser og fikk tilslutning til dette fra et flertall i Stortinget, bestående av representantene for Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. En forutsetning for en slik ordning var at de kommunale pleie- og omsorgstjenestene skulle sees i sammenheng.
Allerede i 1994 viste undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå at en stor del av dem som mottar hjemmetjenester har svært lave inntekter og at stadig flere betaler for tjenestene. Det ble også påvist sterke variasjoner i prisene fra kommune til kommune.
På bakgrunn av denne undersøkelsen la sosialkomiteen, i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) vekt på
| « at storforbrukerne skulle skjermes og at det skulle opprettholdes en god sosial profil ». |
Komiteen delte også departementets bekymring for utviklingen av egenbetalingen for hjemmetjenester.
Fremskrittspartiets medlemmer har hele tiden hevdet at betaling for hjemmesykepleie er en skatt på sykdom som ikke kan aksepteres. Sykdom, enten den behandles i hjemmet eller i sykehus, bør være fritatt for egenbetaling.
Dersom Fremskrittspartiets forslag om å gjøre denne omsorgen til et statlig finansieringsansvar administrert av Rikstrygdeverket var blitt vedtatt, ville de uakseptable forskjeller i tilbudet fra kommune til kommune ikke eksistert.
I Innst.S.nr.217 (1989-1990) uttaler partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i sine merknader til kap. 8:
| « disse medlemmer er enig med departementet i at det ville virke uheldig med forskjellig praksis for egenbetaling for hjemmetjenester. Det kan for det første føre til overforbruk av hjemmesykepleie som er gratis, i forhold til hjemmehjelp som det må betales noe for ». |
Det foreligger ikke noe dokumentasjon som kan underbygge en slik frykt. Det må kunne forutsettes at de respektive helseadministrasjoner i kommunene må kunne regulere sykepleietjenestene på en måte som hindrer overforbruk av gratis sykepleietjeneste.
Det er nødvendig å merke seg at det fortrinnsvis er eldre, funksjonshemmede og uføre som har bruk for hjemmesykepleie. Mange av disse har lav inntekt og man kan frykte at dette har ført til et underforbruk nettopp av sykepleietjenestene. Et større press på institusjonshelsetjenesten er også en mulig uønsket konsekvens.
Den siste tids debatt om egenbetalingen i de hjemmebaserte tjenester har vist at mange brukere har store problemer og opplever betaling for sykepleie som urettferdig, idet sykepleie er gratis i sykehus og institusjoner. Mange minstepensjonister har idag vanskeligheter med å klare den økonomiske hverdagen og i denne gruppen finner man mange av brukerne av hjemmesykepleien.
Det er nødvendig, nå mer enn noen gang tidligere, at pårørende, så langt det er faglig forsvarlig, stiller opp med omsorg i hjemmet for sine syke og uføre. Uten den solide innsatsen de pårørende gjør, ville vårt omsorgsvesen bryte sammen.
Det er både urettferdig og meningsløst at den private omsorgen skal pålegges egenandeler for helt nødvendig hjelp fra hjemmesykepleien, en hjelp som trengs for at den syke - og uføre - fortsatt skal få være hjemme.
Stortinget har tidligere vedtatt at unge uføre skal ut av sykehjemmene og det er bevilget øremerkede midler til dette. Egenbetaling for hjemmesykepleie vil virke bremsende på Stortingets ønske om å flytte ut unge uføre fra våre sykehjem.
Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at hjemmeboende gamle, syke og uføre ikke skal få den pleie og omsorg som er nødvendig på grunn av dårlig økonomi og fremmer derfor følgende forslag:
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige forslag, eller foreta de nødvendige endringer i forskrifter og
regler slik at det ikke lenger skal være tillatt for kommuner å kreve
egenbetaling for hjemmesykepleie.