| |
DATO: 1997-02-27
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
I 1989 kjøpte Rio Tinto Zink (RTZ) opp gruve- og mineraldelen av oljeselskapet British Petroleum. Denne handelen førte til at RTZ vart eigarar til halvparten av aksjane i den norske bedrifta Norzink A/S.
BP-selskapet British Petroleum Minerals Development Limited var sidan 1980 eigar av halvparten av aksjane i Odda-bedrifta Norzink A/S. Da RTZ kjøpte BP Minerals i 1989, overtok RTZ samtidig BP si rolle som eigar av halvparten av Norzink A/S. Der det før var BP sine folk som møtte i styret i Norzink A/S er det no RTZ sine representantar som møter. Dette oppkjøpet var ein del av den nye strategien RTZ satsa på frå midten av 1980-talet. Dei selde seg ut av olje og gass, sement og kjemikaliar for i staden å konsentrere seg om gruvedrift og verksemder som har tilknytning til dette.
Omtrent samtidig skjedde ei anna endring på eigarsida i Norzink. Svenske Boliden AB, som sidan 1964 var eigar av den andre halvparten av Norzink-aksjane, overførte denne aksjeposten til det nyoppretta Boliden Mineral AB. Sjølv om dette berre var ei intern omorganisering og omstrukturering i Boliden, søkte dei svenske eigarane om ny konsesjon. Industridepartementet fekk dermed høve til å gå gjennom konsesjonsvilkåra som så vart presisert i den konsesjonen som Boliden Mineral AB fekk i juli 1989.
Men RTZ søkte ikkje om konsesjon, sjølv om poenget i dette tilfellet var at ei heilt ny, utanlandsk eigargruppe kom inn som deleigar i Norzink A/S. Det gamle eigarselskapet til Norzink - British Petroleum Minerals Development Limited - finst ikkje lenger. Det er RTZ som eig halvparten av aksjane, møter på generalforsamlinga og peiker ut sine folk til styret i Norzink A/S.
Denne handlemåten frå RTZ gjekk på tvers av dei konsesjonsvilkåra departementet fastsette da BP kjøpte aksjeposten i 1980. Der står det heilt klårt at
| « enhver overdragelse av aksjer til andre utenlandske rettssubjekter må godkjennes av departementet ». |
Industrikonsesjonslova § 39 a annet ledd hadde også ein ordlyd som ikkje ga rom for tvil:
| « Denne lovs bestemmelser om erverv av aksjer eller parter i selskaper med begrenset ansvar, skal også gjelde ved erverv av aksjer eller parter i selskaper (holding-selskaper), som direkte eller indirekte eier aksjer eller parter som representerer mer enn en femdel av samtlige aksjer, parter eller stemmer, eller når det gjelder erverv etter § 37, mer enn en tredjedel av stemmene, i andre selskaper som innehar eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i denne lov ». |
RTZ skulle altså ha søkt konsesjon, både ut frå ordlyden i BP sine konsesjonsvilkår og ut frå ordlyden i lova.
Advokat Ole Nyfløt skriv følgjande i boka « Bedrift og konsesjon. Konsesjon ved erverv av bedrifter, aksjer og selskapsandeler », som vart utgitt i 1989:
| « Konsesjonsplikten gjelder ikke bare ved erverv av større aksjeposter i selskaper som selv eier konsesjonspliktig eiendom eller leierett m.v., men også ved erverv av aksjer i holdingselskaper som eier aksjer i et annet selskap som sitter med eiendom eller rettighet som ikke kan erverves uten konsesjon ». (side 55). |
BP Minerals var i 1989 eit slikt selskap som eigde så stor del av aksjane i Norzink at dei « ikke kan erverves uten konsesjon ».
Jon Ivar Nålsund som i 1989 var statssekretær i Næringsdepartementet, seier i intervju med Bergens Tidende 9. oktober 1996 at:
| « Rio Tinto Zink har tatt en råkjangs ved å drive videre uten å søke konsesjon. Det er helt vanlig at nye, utenlandske eiere alltid søker konsesjon, for på den måten å være sikker på at de driver i tråd med norsk lov. |
| Men norske myndigheter har ikke noe apparat til å overvåke enhver slik sak, som vi hadde mange av på det tidspunkt ». |
Professor dr.juris Carl August Fleischer seier i ein kommentar til same avis at:
| « Selv om selskapet kan påberope seg at de overtok BP Minerals, og dermed førte videre deres eierskap, er det hevet over tvil at det skulle vært ført konsesjonsforhandlinger ». |
RTZ si overtaking av BP Minerals betydde at BP-selskapet vart « spist » av RTZ. Eigarskapet og råderetten over aksjeposten i Norzink A/S vart flytta frå BP til RTZ. Morselskapet i RTZ-systemet i dag er The RTZ Corp Plc, og dette selskapet hadde ved slutten av 1996 tilsaman 403 underselskap som er organisert i 8 grupper. Grant Thorne representerer RTZ i det noverande styret for Norzink A/S.
Statsråd Grete Knudsen har hevda at konsesjonslova « ikke omfatter eiendomsoverganger som skjer ved at et utenlandsk selskap kjøper et annet utenlandsk selskap selv om en norsk aksjepost er et av aktivaene i selskapet ».
Dette er ei lovforståing som går på tvers av den lovteksten som var gjeldande i 1989. Ein utanlandsk kjøpar kunne etter denne lovforståinga sleppe unna konsesjonsbehandling om han kjøpte opp heile aksjonæren, istadenfor berre å kjøpe aksjane i det norske selskapet. Ei slik lovforståing bryt med sjølve ideen bak industrikonsesjonslova.
Sjølve føremålet med industrikonsesjonslova vart oppsummert slik av daverande stortingsrepresentant Jørgen Kosmo i 1988:
| « Når utenlandsk kapital eller selskapsinteresser går inn med så store eierinteresser at de er i stand til indirekte å styre bedriftenes disposisjoner, må vi være rimelig trygge på at intensjonene er å styrke virksomhetens næringsvirksomhet med basis i produksjon og utvikling i norsk interesse. Slik trygghet kan vi i rimelig grad skaffe oss gjennom konsesjonsbehandling ». |
Det som skjedde da BP selde eit av sine dotterselskap til RTZ i 1989, var at RTZ samtidig kjøpte aksjepostar i fleire selskap der BP selde seg ut. Aksjeposten i Norzink var så stor at salet kravde konsesjonssøknad til Næringsdepartementet.
Lovteksten i 1989 understreker at lova « skal også gjelde ved erverv av aksjer eller parter i selskaper (holding-selskaper), som direkte eller indirekte eier aksjer eller parter ..., i andre selskaper som innehar eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i denne lov ». Det hersker ingen tvil om at BP Minerals i 1989 var eit selskap « som innehar eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i denne lov ».
Ettersom statsråden ikkje vil handheve lovas klare ordlyd overfor RTZ er det nødvendig at denne saka blir behandla i Stortinget.
I løpet av 1996 har RTZ fusjonert med eit av sine eigne dotterselskap. Det nye morselskapet heiter etter fusjonen The RTZ Corp. Plc. Eit pålegg om å søkje konsesjon i 1997 må rettast til det selskapet som da kontrollerer aksjeposten i Norzink A/S.
Norzink har fått merke at RTZ stiller svært harde krav til avkastning. Eigarane i Norzink (RTZ og Boliden) tok ut 150 millionar kroner i 1992 og 100 millionar kroner i 1993, sjølv om årsoverskotta berre var på 33 og 76 millionar kroner i desse to åra. Norzink blir tappa for verdiar som gjennom mange år har vorti bygd opp i selskapet.
På denne bakgrunnen blir følgjande
forslag sett fram
« Stortinget ber Regjeringa ta initiativ
til at The RTZ Corp Plc eller det selskapet som kontrollerer aksjeposten i
Norzink A/S på vegne av RTZ, blir underlagt konsesjonsbehandling for den
overtakinga av 50 prosent av aksjane i Norzink A/S som vart gjennomført da
RTZ kjøpte BP Minerals Development Ltd. i 1989.