Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:61 (1996-1997)
Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm om å innvilge Per Idar Vingebakken en melkekvote basert på produksjonsnivået ved virksomheten i desember 1996.


DATO: 1997-03-11

SIDETALL: 2


       Til Stortinget.

INNHOLD

Bakgrunn for forslaget

Innledning.

Melkeproduksjon - privat meieridrift.

Konklusjon - forslag.

FORSLAG:


Bakgrunn for forslaget

       De økonomiske konsekvenser for Nordås Gårdsmeieri/Per Idar Vingebakken med tildelt melkekvote, vil innebære konkurs. Ved årsskiftet 1996/97 hadde man det kvantum melk som måtte til for å drive lønnsomt såvel på primær- som meierisiden. Forslagsstilleren mener det må gis en kvote på nivå med det kvantum melk som måtte til for å drive regningssvarende ved årsskiftet 1996/97.

Innledning.

       21. juli 1995 ble det skrevet historie på Østre Toten med etableringen av Norges første gårdsmeieri, Nordås AS. Vingebakken hadde pr. desember 1996 en produksjon og produksjonskapasitet på ca 1.100.000 liter pr. år. På dette tidspunkt var det tillatt å produsere melk uten kvote, men selskapet gikk glipp av offentlig støtte. Lovverket tilsa imidlertid deltagelse i Riksoppgjøret med betaling av en prisutjevningsavgift til fellesskapet. Grunnet en lovendring må all melkeproduksjon fra 1. januar 1997 baseres på kvoter. All produksjon utenom kvotesystemet vil straffes med en overproduksjonsavgift på et nivå som vil gjøre virksomheten ulønnsom.

Melkeproduksjon - privat meieridrift.

       Nordås Gårdsmeieri/Per Idar Vingebakken igangsatte drift såvel av melkeproduksjon som meieri 1995. Det var hele tiden forutsetningen at begge deler av driften skulle fungere som en enhet med meieri og fjøs plassert i samme bygning. Nordås regnet med at siden driften var lovlig igangsatt og fordi det kom positive signaler fra myndighetene, ville det være til stede muligheter til eksistens på det eneste gårdsmeieriet utenfor samvirket. Statsminister Thorbjørn Jaglands svar til Per Idar Vingebakken på Opplandsradioen 29. januar 1997 uttrykte tilfredshet med et konkurrerende direktiv til samvirket.

       « Vi har gitt deg livets rett. »... « Jeg ser ingen fare ved å la en mygg konkurrere med en elefant. »

       Videre uttalte landbruksminister Dag Terje Andersen på Klones Landbruksskole i Gudbrandsdalen i januar d.å.:

       « Dere i Oppland har fått et privat meieri. Det er Nordås gårdsmeieri på Skreia. Nordås har kommet for å bli. Vi trenger Nordås for å prøve oss fram med hensyn til tilrettelegging for konkurranse utenfor samvirke. »

       Til tross for disse uttalelsene er Vingebakken tildelt en produksjonskvote på 336.000 liter melk. Dette betyr at han ikke kan produsere mer enn lovlig kvote på årsbasis uten å bli ilagt en overproduksjonsavgift. Pr. desember 1996 ble produksjonskapasiteten fullt utnyttet med en produksjon på ca 1.100.000 liter. En produksjon på dette nivået er nødvendig for å gjøre driften økonomisk regningssvarende. Siden gårdens melkeproduksjon er nært knyttet til Nordås Gårdsmeieri, vil kvotefastsettelsen nødvendigvis få konsekvenser for økonomien også i meieriet. Gårdsmeieriet er avhengig av leveranser fra Vingebakken for å kunne opprettholde sin virksomhet.

       Den nye markedsordningen for melk var forutsatt å fungere slik at Nordås Gårdsmeieri ble tilført nødvendig melkemengde fra eksterne leverandører. Situasjonen i dag er at kun to eksterne melkeleverandører leverer melk til Nordås Gårdsmeieri pr. desember 1996.

       I jordbruksoppgjøret 1995 var det enighet om å legge forholdene til rett for økt konkurranse med tanke på aktører utenfor meierisamvirket. Ordningen skulle være rettferdig basert på et åpent system med like vilkår. Dette er dessverre blitt utsatt, og ordningen antas først å tre i kraft 1. juli 1997. Denne utsettelsen forverrer situasjonen dramatisk for Nordås Gårdsmeieri når det gjelder muligheten for melkeleveranser.

Konklusjon - forslag.

       Nordås/Vingebakken har blitt en suksess under mottoet: « Det er forbrukeren som er sjefen. » I en konkurransesituasjon, der forbrukeren har fått en reell valgmulighet, har det vist seg at selskapet har erobret en interessant markedsandel, varierende fra 30 % til 50 % i de aktuelle salgsområder. Det er etablert en bedrift basert på lokale resursser med verdiskapning i distriktene.

       Nordås/Vingebakken er avhengig av fornuftige rammebetingelser basert på at virksomheten startet opp i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Vingebakkens tildelte produksjonskvote for 1997 vil slå beina under foretagendet, fordi den blir ulønnsom. Med en kvote på 336 tonn, som utgjør 30 % av dagens produksjon, vil virksomheten ikke ha livets rett.

       Forslagsstilleren mener selskapet bør få tildelt en melkekvote basert på produksjonen i desember 1996, og fremmer følgende forslag:

FORSLAG:

       Stortinget ber Regjeringen om å fremme de nødvendige forslag som muliggjør tildelingen av en melkeproduksjonskvote til Per Idar Vingebakken basert på produksjonsnivået ved virksomheten i desember 1996.

11. mars 1997.

Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon