| |
DATO: 1997-03-18
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Siden den siste store skattereformen har en rekke ulemper dukket frem, særlig personbeskatningen av næringsdrivende og bedriftene. Den såkalte delingsmodellen (kildemodellen) og beskatningen av aktive eiere har medført store problemer for de næringsdrivende, deres regnskapsførere og ligningskontorene.
Mange av problemene skyldes ulike skattesatser for beskatning av næringsinntekt og beskatning av personinntekt idet skattebesparelsen er meget betydelig hvis beskatningen kan flyttes fra personinntekt til næringsinntekt. Det medfører betydelige komplikasjoner i næringslivet og ligningskontorene når det skal fastsettes hva som er hva. For samfunnet er det et betydelig produksjonstap når høytutdannede personer er helt sysselsatt med slike spørsmål som i samfunnsmessig sammenheng må karakteriseres som sløsing med ressurser. Dess færre ressurser som i samfunnet benyttes til skattekontroll og regnskapskontroll dess bedre.
Det progressive skattesystem med ulike satser og grenser for beskatning sett i sammenheng med omfattende og detaljerte fradragsordninger og regler skaper også mye « advokat- og funksjonærmat ». Store deler av arbeidet i ligningskontorene i landet og store deler av arbeidet på mange regnskapskontorer er begrunnet med behovet for å avklare om utgifter hører hjemme i bedriftens skattegrunnlag eller hos lønnsmottagerens skattegrunnlag. Den skattemessige betydning av dette er vesentlig når bedriftsskattesatsen er på 28 %, mens lønnsmottageren kan ha en skattesats på ca 50 %, altså en merinntekt for det offentlige på ca 22 % av å få flyttet beskatningen fra bedrift til lønnsmottager.
Et annet grunnlag for store deler av ligningsapparatets arbeid er kontrollen med alle fradragsordningene og skattemessige utgiftsordninger i bedriftene. Selv om skattesatsen er lik betyr det mye om en utgift eller et fradrag skal beskattes med den samme sats på 28 % eller ikke. Det samme gjelder arbeidet med å avgjøre om inntekt skal regnes som kapitalinntekt med skattesats 28 % eller lønnsinntekt med skattesats ca 50 %.
Innføringen av en flat skatt på all inntekt med kun en sats og et høyt såkalt « bunnfradrag » altså et likt fradrag for alle før skatt beregnes, vil medføre en enorm forenkling og frigjøre en stor samfunnsressurs som i dag er bortkastet på kontorer i næringslivet og i skattevesenet, i tillegg til advokater og domstolsapparatet.
På den annen side vil innføring av flat skatt medføre betydelige fordelingskonsekvenser avhengig av hvilken sats som ble fastlagt og størrelsen på bunnfradraget. Det vil også kunne medføre andre fordelingspolitiske virkninger for spesielle yrkesgrupper og f.eks. pendlere. Muligheten for å benytte skattesystemet i fordelingspolitisk sammenheng ville bli nesten eliminert og måtte derfor erstattes av andre fordelingspolitiske virkemidler. Kun beregning av virkningene på de forskjellige inntekts- og familiegrupper basert på ulike satser og bunnfradrag vil kunne illustrere virkningene og også klarlegge de forskjellige provenyvirkninger.
Det fremmes derfor forslag om å oppnevne en bredt sammensatt flat skatt-kommisjon for å foreta en grundig utredning av forskjellige systemer med flat skatt basert på ulike satser og bunnfradrag. Videre må en slik flat skatt-kommisjon utrede og vurdere muligheten for iverksettelse av endringer i lønnsstrukturen som del av en pakkeløsning for å innføre flat skatt. Det er naturlig at partene i arbeidslivet er representert i en flat skatt-kommisjon. Inkludert i utredningen må også være fordelingspolitiske virkninger inkludert muligheten for andre fordelingspolitiske virkemidler til erstatning for de skattepolitiske. De ulike syn på selve behovet for eller det ønskelige ved en offentlig fordelingspolitikk behøver derfor ikke være en hindring for et system med flat skatt. Det vil også være av betydning å utrede og vurdere konsekvensene for og innvirkningen på trygdepremiene av et system med flat skatt.
En flat skatt-kommisjon kan i flere sammenhenger baseres på erfaringene med « sysselsettingskommisjonen » og ulike politiske retninger og samfunnsinteresser bør være representert. Tidsperspektivet for et slikt kommisjonsarbeid vil dreie seg om noen år og sammen med et eventuelt forslag bør det også inkludere de nødvendige overgangsordninger.
Den voksende samfunnsinteresse for et skattesystem med flat skatt tilsier etter Fremskrittspartiets oppfatning at det nå iverksettes en bred utredning om fordeler og ulemper ved et slikt system.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen oppnevne en
bredt sammensatt skattekommisjon til å utrede og vurdere ulike systemer for
og konsekvenser av en lik og flat inntektsskatt for lønnsmottagere og
næringsdrivende.