|
DATO: 1997-03-19
SIDETALL: 1
Til Odelstinget.
Skolefritidsordninger har tvunget seg fram i takt med at kvinner har gått ut i yrkeslivet og krevd samme rettigheter og muligheter som menn. Planleggingen av skolestart for 6-åringer er bygd på at skolefritidsordningene skal utvikles videre.
Da regjeringen 30. april 1993 fattet vedtak i statsråd om hva skolestart for 6-åringene skal bygges på, slo den bl.a. fast at dette skal være « en familiereform, som ved å bygge ut skole og skolefritidsordninger gir trygghet for barna og for deres trivsel og vekst mens foreldrene er på arbeid ». Skolefritidsordningen skulle « finansieres gjennom statstilskudd, foreldrebetaling og kommunale midler ». Regjeringen slo videre fast at « foreldrebetalingen må ikke være til hinder for at alle barn i alderen 6-9 år som har behov for det, kan delta i ordningen ».
I tida som er gått siden dette regjeringsvedtaket, har det vist seg at det trengs strammere tiltak for at disse tre prinsippene skal bli gjennomført i praksis. Oslo kommune har f.eks. gjort kommunalt vedtak om ikke å yte kommunal andel til finansieringa. Et vedtak i en av Oslos bydeler om inntil 60 % heving av foreldrebetalinga førte i februar 1997 til at 40 foreldre umiddelbart sa opp plassene for sine barn.
Ut fra dette er det åpenbart at det er nødvendig å lovfeste de ovennevnte prinsippene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Alle kommuner skal sørge for at det er skolefritidsordning for elevene i de fire første årskullene i den tiårige grunnskolen. Skolefritidsordninga skal tilpasses lokale forhold, men skal legges opp slik at den gir trygghet for barna og for deres trivsel og vekst mens foreldrene er på arbeid.
Skolefritidsordninga finansieres gjennom statstilskudd, foreldrebetaling og kommunale midler. Dette er likevel ikke til hinder for at statlige og/eller kommunale midler etter nærmere vedtak finansierer ordninga. Statstilskuddet fastsettes hvert år som en del av vedtaket om statsbudsjettet.
Foreldrebetalinga må ikke være så høy at den er til hinder for at alle barn i alderen 6-9 år som har behov for det, kan delta i ordninga. Departementet kan gi forskrifter om maksimalsatser hvis dette er nødvendig for å oppfylle bestemmelsen i første punktum.
Denne lov trer i kraft 1. august 1997.