| |
DATO: 1997-04-10
SIDETALL: 3
Til Stortinget.
Brev fra statsministeren til Carl I Hagen, datert 17. mars 1997.
I Norge er det ennå ikke innført et klart regelverk som skal hindre at det eller de partier som sitter i regjeringsposisjon misbruker dette til å påføre staten utgifter som etter sin art eller natur er rene valgkamputgifter eller partiutgifter. I mange land er det meget klare regler og i USA blir f.eks. alle den sittende presidents reiseutgifter med presidentflyet i valgkampen belastet presidentens valgkampanje. Også i andre land er det regler og kontrollsystemer for å hindre at regjeringspartiet kan bruke det statlige maktapparat og de statlige budsjetter til parti- og valgkampformål.
Denne problemstilling er i Norge blitt sterkt aktualisert ved at staten har annonsert for mange hundre tusen kroner for å få folk til å ringe statsminister Thorbjørn Jagland på åpen linje (gratis) en og en halv time hver annen måned. Dette er åpenbart et rent PR-tiltak i et forsøk på å bygge opp en spesiell « image » eller profil for AP-leder Jagland ved å benytte statskassens midler. Det er jo selvsagt slik at de som ønsker å ringe statsminister Jagland både kan gjøre det og gjør det helt uten oppfordring i annonser eller om de selv må betale kostnaden ved telefonsamtalen. Det er også sikkert at det er en mengde mennesker som kontinuerlig forsøker å få statsministeren i tale på telefonen. Det er bare for statsministeren å gjøre seg tilgjengelig for de som allerede ringer statsministeren hvis det er slik at han ønsker kontakt med befolkningen. Det er imidlertid nå bekreftet av statsministeren i brev til undertegnede at det er statskassen som blir belastet med utgiftene til statsministerens profiloppbyggingskampanje og profilleringskampanje (vedlegg). Det burde selvsagt vært Arbeiderpartiet som ble belastet med den slags valgkamp- og markedsføringsutgifter. Behovet for et regelverk fremstår derfor nå klarere enn før.
I Norge mottar de politiske partier en offentlig økonomisk støtte basert på valgoppslutningen ved forrige valg. I Stortinget mottar de forskjellige partigrupper penger til sine driftsutgifter basert på størrelsen på stortingsgruppen. Når medlemmer i nasjonalforsamlingen blir medlemmer av regjeringen, erstattes disse av vararepresentanter slik at alle ordninger som gjelder stortingsrepresentanter, som f.eks. gratis reise med tog, ferjer og fly og arbeidshjelp til valgkamporganisering med skriving, bestillinger, avtaleinngåelser, m.m. allikevel er rettferdig fordelt partiene imellom basert på siste valgresultat.
Det er da av stor viktighet at det ordinære apparat som stilles til rådighet for statsråders embetsutøvelse i egenskap av regjeringsmedlem og departementssjef ikke misbrukes til parti- og valgkampformål for statsrådens parti. Det samme gjelder selvsagt for statssekretærer, personlige og politiske rådgivere i den politiske ledelse i departementene. Det bør derfor innføres et regelverk som regulerer og skiller rene partioppdrag fra embetsoppdragene. Slikt skille er selvsagt særdeles viktig i en valgkamptid.
For å anskueliggjøre betydningen av dette kan man se på utsiktene for valgkampen 1997. Regjeringspartiet, Arbeiderpartiet, har i behold hele sin stortingsgruppe som reiser gratis med fly, bane og ferjer og sitt gruppebudsjett i Stortinget til å dekke overnattingsutgifter, m.m. Arbeiderpartiet er således likestilt med de øvrige stortingspartier basert på resultatet ved siste valg. Når det gjelder den ordinære partistøtte, mottar Arbeiderpartiet sin rettmessige andel i likhet med de øvrige partier for å dekke rene partiutgifter. Det er altså full rettferdighet fordi det er valgresultatet fra siste valg som legges til grunn.
Allikevel vil Arbeiderpartiet i tillegg til sin normale og rettferdige del av de offentlige partiordninger disponere ca 60 heltidspolitikere som er avlønnet, reiser og overnatter på statens regning. Det tenkes her på summen av regjeringsmedlemmer og personer i den politiske ledelse i departementene. I tillegg må det medregnes at det ordinære departementsapparat også virker som tilrettelegger og tjenesteyter for alle i de politiske ledelser når det gjelder praktiske gjøremål som artikkel- og taleskriving, formidling til pressen, bestille billetter og hotell, organisere avtaler og formidle beskjeder, m.m. Det kan også muligens forekomme at det brukes penger til annonsering og PR-tiltak som egentlig er valgkamputgifter, men som kan kamufleres som ordinære embetsutgifter. Det vil alltid være en glidende overgang mellom det som er åpenbare valgkamputgifter og det som er utgifter som naturlig skal betales av statskassen i forbindelse med en statsråds embetsutøvelse. Når det skal lages et regelverk må det derfor også forutsettes en fornuftig skjønnsutøvelse av det kontrollorgan som skal avgjøre hvilke utgifter som er valgkamp for regjeringspartiets/enes regning og hva som er ordinært arbeid for statens regning. Det er f.eks. i det foreliggende forslag ikke tenkt å gå så langt som enkelte i USA gjorde når de rettet kritikk mot visepresident Al Gore i siste valgkamp for å benytte sitt kontor i det hvite hus til å telefonere potensielle sponsorer for valgkampbidrag. Telefonutgiftene ble i samsvar med reglene belastet visepresidentens parti, men det var altså det at han fysisk brukte visepresidentkontoret til å gjennomføre telefonsamtalene som av enkelte ble ansett for å være i strid med reglene om å holde partigjøremål utenfor embetsvirksomheten. Når det i dette forslag også nevnes telefonutgifter er det heller ikke tenkt på ordinære telefonutgifter i det daglige, men større telefonkampanjer eller gratistelefonlinjetilbud med et formål som medfører at det er en partiutgift og ikke en statsutgift i embetsutøvelse.
Et kontrollorgan som skal avgjøre alle tvilstilfeller om en utgift har et formål med valgkamp/partiprofilering eller ordinær og akseptabel embetsutgift må være partipolitisk uhildet i så stor grad som mulig. Samtidig må medlemmene ha kompetanse i regelfortolkning. Kontrollorganet bør være lite, effektivt og enkelt å sammenkalle for å fatte raske beslutninger. Det vil da være naturlig med et utvalg på tre personer ledet av en dommer eller en med dommerkompetanse f.eks. avgått dommer. De øvrige to kan f.eks. oppnevnes basert på innstilling fra advokatforeningen og revisorforbundet, slik at utvalget vil bestå av en dommer, en advokat og en revisor.
Opprettelsen av et eget kontrollorgan vil også gjøre Riksrevisjonens arbeid enklere og redusere problemene med partipolitisk tilsnitt i saksarbeidet. Innføringen av et slikt regelverk som her foreslås vil medføre et nytt kontrollarbeid fra Riksrevisjonens side, men kun slik at Riksrevisjonen skal påse at regelverket er fulgt med hensyn til å forelegge tvilssaker og faste saker i valgkamp for utvalget. Hvis Riksrevisjonen under sitt arbeid skulle finne utgifter som det etter Riksrevisjonens mening ville vært naturlig å forelegge kontrollorganet, vil påtegning om dette kunne benyttes og utgiften ville da i etterhånd bli forelagt kontrollorganet. Selve avgjørelsen om utgiften burde belastes partiet til vedkommende statsråd eller staten ville ligge hos kontrollorganet.
Med denne begrunnelse fremmes følgende
Dette regelverk skal sikre at utgifter som regjeringsmedlemmer eller medlemmer av den politisk ledelse i departementene pådrar seg når det gjelder rene parti- eller valgkamputgifter ikke belastes statskassen.
Utgifter som behandles etter dette regelverk er reiseutgifter med fly, bane, båt og bil, bespisningsutgifter, overnattingsutgifter, representasjonsutgifter, annonseutgifter, trykkeriutgifter, portoutgifter, telefon, faxutgifter o.l.
Partiutgifter er utgifter i forbindelse med interne partimøter som medlemsmøter og årsmøter i lokallag og fylkespartier, materiellproduksjon hvor partiet er utgiver, partivervekampanjer, personprofileringskampanjer, aktiviteter, annonser, deltagelser, m.m., reiser og møter i egenskap av utsending fra partiet (f.eks. internasjonale partiorganisasjoner eller arrangementer), møter, arrangementer, aktiviteter etc. i sammenheng med valgkamp for å profilere partiet.
Det enkelte regjeringsmedlem og medlem av den politiske ledelse i et departement påfører selv om det er staten eller partiet som skal dekke en pådratt utgift for vedkommende. Ved tvil forelegges spørsmålet for kontrollorganet til avgjørelse, enten på forhånd eller i ettertid (se § 5). I perioden 1. juli til og med valgdagen i valgår forelegges alle innenlands reiseopplegg og andre aktiviteter som medfører kostnader, for kontrollorganet på forhånd, dersom det planlegges belastet statskassen. Alle utgifter som ikke er forhåndsgodkjent i denne periode belastes partikassen.
Stortingets presidentskap oppnevner et
kontrollorgan på tre medlemmer som avgjør tvilstilfeller som oppstår i
henhold til dette regelverk. Oppnevningen skjer for en 5 års periode.
Presidentskapet fastsetter nærmere regler for oppnevning, godtgjørelse,
sekretærhjelp og andre nødvendige praktiske foranstaltninger.
Jeg viser til ditt brev av 5. mars 1997.
Jeg sa i min regjeringserklæring bl.a.:
| « Regjeringen er folkets tjenere. Regjeringen må derfor styre sammen med befolkningen og folkets valgte representanter på alle nivåer. Regjeringen vil bygge sin politikk på befolkningens ansvar, engasjement og forpliktelse i forhold til fellesskapet... |
| Samfunnet og verden er inne i store omstillinger. Dette stiller store krav til politisk lederskap. Viktigst av alt blir det å etablere en bred dialog med befolkningen om hvordan landet skal styres. Regjeringen ser det som en viktig oppgave å øke engasjementet, særlig blant ungdommen. Regjeringen vil derfor selv gå foran i å skape nye former for dialog og debatt. » |
For å få dialog med flest mulige er det nødvendig å benytte ulike kommunikasjonsformer. Jeg mottar daglig mange brev som jeg svarer på. Det er også viktig for meg å treffe folk og snakke med dem. Derfor reiser jeg bl.a. rundt i landet på samråd. Jeg vil også i samsvar med regjeringserklæringen opprette råd på de viktigste politikkområdene.
Telefonen er en måte som gjør det mulig å nå fram til hele landets befolkning. Jeg har derfor tatt initiativ til en åpen linje inn til meg ca hver annen måned. Det er selvfølelig nødvendig å gi informasjon om når jeg er tilgjengelig på åpen linje. For å nå flest mulig setter vi inn annonser i aviser over hele landet. Det er viktig for meg at fok i alle deler av landet får anledning til å komme fram med sine synspunkter til landets statsminister. Det er derfor naturlig at staten tar kostnadene ved denne annonseringen.