Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:71 (1996-1997)
Forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om en overslagsbevilgning på 500 mill. kroner for å dekke underskudd ved landets sykehus.

DATO: 1997-04-11

SIDETALL: 3

       Til Stortinget.

INNHOLD

Bakgrunn

Forslag

Bakgrunn

       Det vises til følgende artikkel i Aftenposten torsdag 10. april 1997:

       « For å spare penger pålegger sykehusene nå legene å jobbe mindre. Direktørene vedgår at resultatet blir at enda færre pasienter får behandling.
       Det er legenes gullkantede tariffoppgjør fra i fjor som gjør dem for dyre for sykehusene. Timelønninger på opptil 540 kroner knuser budsjettene ved helseinstitusjoner over hele landet, og er årsaken til at de fleste sykehusene nå mener det er nødvendig å reforhandle avtalen om frivillig utvidet arbeidstid med den enkelte lege.
       Direktørene mener situasjonen er vanskelig, og vedgår at sykehusene etter dette kan tilby behandling til færre pasienter enn før.
       - Vi er ikke så dumme at vi tror vi kan redusere arbeidstiden for legene uten at det går ut over pasientene. Det er helt klart at dette får konsekvenser for produksjonen ved sykehuset, sier sjefslege Jørgen Jonsbu ved Sentralsykehuset i Akershus.
       Direktør Karl-Arne Johannessen ved Ullevål sykehus deler den oppfatningen. Han har allerede redusert arbeidstiden for noen av legene, og er nå i forhandlinger for å redusere den for flere.
       - På grunn av mangel på leger ble arbeidstiden for en stund tilbake øket for mange. Men etter fjorårets lønnsoppgjør er disse timene blitt ekstremt dyre. Når vi ikke får refundert de reelle kostnadene som lønnsoppgjøret koster, må vi redusere den tiden som legene jobber. Det får forskjellige konsekvenser på ulike avdelinger, men det er helt klart at færre pasienter da kan få behandling totalt sett, forklarer Johannessen.
       Aftenposten har også snakket med direktør Inge Romslo ved Regionsykehuset i Trondheim, direktør Eddie Sjøborg ved Østfold sentralsykehus og direktør Marit Lund Hamkoll ved Buskerud sentralsykehus. Alle forteller at de er nødt til å redusere arbeidstiden for legene for å spare penger.
       Helseminister Gudmund Hernes sa i går via sin informasjonssjef Wenche Rasch at han ikke kjenner til denne problemstillingen, og at han ikke ønsker å kommentere saken utover det.
       Leder i Yngre legers forening, Grethe Aasved, reagerer sterkt på at arbeidstiden nå begrenses, samtidig som behovet for legenes arbeidskraft er økende.
       - Vi har en helseminister som sier at det mangler fagfolk og ikke penger, men nå er vi i ferd med å komme i motsatt situasjon. Det er leger som vil jobbe, men det er ikke penger til å betale dem for jobben. Paradoksene i helsesektoren begynner nå å bli veldig tydelige, og begrepet « pasienten først » er blitt en meningsløs floskel. Snart vil vi ha sykehusleger med ledig arbeidskapasitet uten noe sted å jobbe, samtidig som listene av ubehandlede pasienter vokser, mener Aasved. Hun påpeker at hele hensikten med tariffoppgjøret var å betale legene bedre for at de skulle jobbe mer i offentlig helsevesen i stedet for i det private. »
(Kursiv påført av forslagsstiller).

       Forslagsstilleren viser til Fremskrittspartiets mangeårige forslag om å gjøre finansieringen av helsevesenet behovsstyrt ved at bevilgningene tilføyes stikkordet overslagsbevilgning og fremkommer direkte fra folketrygden fremfor å være et fylkeskommunalt ansvar. Denne holdning om at det ikke skal være pengemangel til lønninger og utstyr som skal begrense sykehustilbudet er senere offentlig støttet av statsminister Thorbjørn Jagland. Til Arbeiderpartiets ukeavis Aktuelt Perspektiv lørdag 22. februar uttaler han følgende:

       « Jo flere vi kan mobilisere inn på arbeidsmarkedet fra ledighetskøen, jo mer kan vi få gjort i helse og eldreomsorgen. For det er ikke penger som er begrensningen for hva Norge kan få gjort. Det er hvor mye kvalifisert arbeidskraft vi har. »

       Helseminister Gudmund Hernes har også gjentatte ganger hevdet at det er tilgangen på arbeidskraft som er årsaken til mangel på kapasitet og at det ikke er mangel på penger. Slik Aftenpostens artikkel over og slik en lang rekke andre offentlige uttalelser fra ledelse og ansatte i sykehusene, samt legeforening og fagforbund i helsesektoren viser, tar statsminister Jagland og helseminister Hernes grundig feil. Mangel på tilstrekkelige finansielle ressurser til lønninger, overtidsbetaling, øvrige driftskostnader og utstyrskjøp er en viktig begrensningsfaktor for kapasiteten til å behandle syke mennesker i landets sykehus.

       Hensikten med dette forslag er derfor å ta statsminister Jagland og helseminister Hernes på alvor når de hevder at mangel på penger ikke er noen begrensningsfaktor i sykehusene. Når det er klarlagt at det er pengemangel i sykehusene etter at budsjettene i fylkeskommunene og staten er ferdigbehandlet vil det være nødvendig med tilleggsbevilgninger. Det fremmes derfor forslag om en egen bevilgning på statsbudsjettet til norske sykehus for å dekke underskuddene som ser ut til å oppstå basert på de bevilgninger som hittil er gitt. Forslaget baseres på en tilleggsbevilgning på 500 mill. kroner, men da denne gjøres til en overslagsbevilgning betyr det at det er behovet for penger til sykehusene for å utnytte full kapasitet som til slutt vil styre den endelige størrelsen på bevilgningen.

       Det er forslagsstillerens syn at dersom Regjeringen og Arbeiderpartiet ikke slutter seg til dette forslag så innebærer det at landets statsminister og landets helseminister er noen store bløffmakere i og med at de begge har hevdet at det ikke er mangel på penger som skal styre kapasitetsutnyttelsen i norske sykehus.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endring:

Kap. 762   (Ny) Dekning av underskudd på landets sykehus
   Post 60 Tilskudd, overslagsbevilgning, bevilges med
    kr 500.000.000


11. april 1997.
Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon