| |
DATO: 1997-04-22
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Flere presseoppslag den senere tid tyder på at flere partier nå revurderer sine standpunkter med hensyn til hvilke rammevilkår som skal gjelde for aktivt eierskap og familieeide bedrifter i Norge. Forslagsstillerne mener det er av avgjørende betydning å avklare mulighetene for å skape flertall for vesentlige forbedringer i disse rammevilkårene, og fremmer derfor i dette forslaget endringer i arveavgiften og i praktiseringen av delingsmodellen. I eget forslag som de samme forslagsstillerne retter til Odelstinget fremmes lovforslag til endringer i delingsmodellen.
Arveavgiften er tyngende ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. I dag verdsettes ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper til 30 % av aksjenes eller andelenes forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Denne satsen bør reduseres for å lette overgangen ved generasjonsskifte. Det bør vurderes om disse reglene også skal gjøres gjeldende for enkeltmannsforetak.
Etter dagens delingsforskrift betyr « 300 timers-regelen » at det skal svært lite til for at en eier, eller en som identifiseres med en eier, anses som aktiv. Det er nærmest umulig for revisor å kontrollere om eierne eller eiernes nærstående utviser den lille aktivitet som skal til for at selskapet kommer inn under delingsreglene. Dette innebærer at de eiere som har oversikt over sitt tidsforbruk og sin innsats i virksomheten og som rapporterer denne videre til revisor lettere vil anses som omfattet av delingsmodellen. Dette vil i realiteten kunne ramme de som er ærlige og gavne dem som ikke har oversikt over sin innsats.
Kravene til aktivitet bør høynes slik at kun de klare tilfellene kommer inn under delingsreglene. 600 timers arbeidsinnsats årlig bør være tilstrekkelig for å tilfredsstille formålet med reglene og vil klargjøre reglene og øke kontrollmulighetene for revisor.
Delingsforskriften er på flere punkter uklar og skaper usikkerhet om når man er å anse for aktiv og hvor aktiviteten skal tilordnes i tilfeller hvor det utføres aktivitet i ulike foretak og bør forenkles.
Goodwill er en viktig del av kapitalen særlig i kunnskapsintensiv virksomhet. Når det i dag ikke er adgang til å ta slik kapital inn i kapitalavkastningsgrunnlaget i delingsmodellen innebærer dette en betydelig ulempe for denne typen virksomhet. Regjeringen bør derfor utarbeide forslag til hvordan goodwill på den mest hensiktsmessige måten kan inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget.
Det settes frem følgende
Stortinget ber Regjeringen i
forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 fremme forslag om å endre
arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, ved å redusere satsen for
verdsettelse av aksjer og andeler i ikke-børsnoterte aksjer og andeler i
ansvarlige selskaper og kommandittselskaper.
Stortinget ber Regjeringen i
forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 redegjøre for ønskeligheten av å
endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, slik at reglene for
verdsettelse av aksjer og andeler i ikke-børsnoterte aksjer og andeler i
ansvarlige selskaper og kommandittselskaper også kan gjøres gjeldende for
enkeltmannsforetak.
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå
delingsforskriften med sikte på å forenkle reglene for tilordning av
aktivitet og å endre delingsforskriften, slik at en aktiv eier eller en som
identifiseres med denne ikke utløser delingsplikt i selskapet før
vedkommende arbeidsaktivitet overstiger 600 timer pr. år.
Stortinget ber Regjeringen utarbeide
lovendringer og forskrifter som sikrer muligheten til å få fastsatt goodwill
som en del av kapitalavkastningsgrunnlaget gjennom en metode med taksering.
Regelverket bes fremlagt for Stortinget i forbindelse med
budsjettbehandlingen for 1998.