Dok.nr.8:75 (1996-1997)
Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Petersen, Per-Kristian Foss og Oddvard Nilsen om lov om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). (Endringer i delingsmodellen for å bedre rammevilkårene for aktivt eierskap og familiebedrifter.)

DATO: 1997-04-24

SIDETALL: 2

       Til Odelstinget.

INNHOLD

Bakgrunn

Personinntektstaket

Lønnsfradraget

Identifikasjon

Forslag

Bakgrunn

       Flere presseoppslag den senere tid tyder på at flere partier nå revurderer sine standpunkter med hensyn til hvilke rammevilkår som skal gjelde for aktivt eierskap og familieeide bedrifter i Norge. Forslagsstillerne mener det er av avgjørende betydning å avklare mulighetene for å skape flertall for vesentlige forbedringer i disse rammevilkårene, og fremmer med dette forslag om lovendring på en rekke sentrale områder i delingsmodellen. Forslaget bør sees i sammenheng med forslag som samtidig er rettet til Stortinget om arveavgiften og praktiseringen av delingsmodellen.

Personinntektstaket

       Det er meget viktig at den beregnede personinntekt for aktive eiere blir oppfattet som rimelig av de som faller inn under delingsmodellen. I begrepet rimelig legger forslagsstillerne at taket må stå i forhold til nivået på lederlønninger i bedrifter med tilsvarende størrelse som den bedrift som faller inn under delingsmodellen. Et differensiert tak for samlet personinntekt for aktive eiere i bedrifter som faller inn under delingsmodellen avhengig av bedriftens størrelse vil fange opp disse hensyn. Bedriftenes totale lønnskostnader, slik de fremkommer i bedriftenes regnskap, vil sannsynligvis være det kriterium som er den beste indikasjon på bedrifter med ulik markedsmessig lederlønn.

       Forslagsstillerne er opptatt av at delingsmodellen ikke skal bli unødig komplisert å forholde seg til for bedriftene og mener at et system med tre ulike tak vil gi en riktig avveining mellom målet om å fastsette et tak for beregnet personinntekt som oppfattes som rimelig av skattyter og ønsket om en enkel modell å administrere. Laveste tak på 12 G blir gjort gjeldende for bedrifter med mindre enn 5 mill. kroner i totale lønnskostnader. Midlere tak på 20 G blir gjort gjeldende for bedrifter med mellom 5 mill. kroner og 50 mill. kroner i totale lønnskostnader. Det høyeste taket på 30 G gjøres gjeldende for bedrifter med mer enn 50 mill. kroner i totale lønnskostnader. Beregnet personinntekt fra ulike delingsvirksomheter må kunne samordnes fullt ut og samlet tak for personinntekt fra ulike delingsvirksomheter settes til 30 G.

       Et slikt skråtak bør kombineres med et objektivt kriterium som sørger for at bransjer med spesielt høy lønnsevne faller inn under det høyeste taket for samlet personinntekt, for å opprettholde modellens intensjon om at den beregnede personinntekten skal svare til en rimelig lønnsinntekt i bransjen. Kongen gir nærmere forskrifter.

Lønnsfradraget

       Lønn til aktive eiere inngår i dag ikke i beregningen av lønnsfradraget i delingsmodellen. Dette er en regel som er unødig kompliserende og er svakt begrunnet. Det er ingen prinsipiell forskjell på lønn utbetalt til aktiv eier og lønn utbetalt til ansatte i forhold til begrunnelsen for lønnsfradraget. Det oppfattes som en urimelighet et medarbeidereide bedrifter i liten grad vil få lønnsfradrag hvis ikke aktive eieres lønn innberegnes i lønnsfradraget. I mindre bedrifter vil dette kunne hindre at ansatte blir invitert til å bli medeiere i bedriften, fordi det kan bety at de andre aktive eiere i tillegg til å oppgi deler av retten til utbytte også vil få en høyere beskatning fordi lønnsfradraget i bedriften blir lavere.

       Aktive eieres lønn bør derfor bli en del av lønnsfradraget i bedriften.

Identifikasjon

       Identifikasjon mellom voksne personer som ikke har økonomisk fellesskap er urimelig og innebærer en unødig komplikasjon av reglene. Den omfattende identifikasjon etter dagens regler medfører at det er vanskelig for de aktive å kontrollere om betingelsene for deling er oppfylt. Dette vanskeliggjør revisors kontroll og kan innebære at de som ikke gir fullstendige opplysninger favoriseres.

       Personkretsen som identifiseres bør derfor innskrenkes til eierens ektefelle, samboer og mindreårige barn. Disse har et økonomisk og skattemessig fellesskap slik at identifikasjon kan være naturlig.

Forslag

       Det settes frem følgende

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 59 nr. 1 skal lyde:

       Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skattyters ektefelle, ugifte samboende og mindreårige barn. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel.

§ 60 femte ledd skal lyde:

       Dersom skattyteren har lønnstakere i virksomheten, skal beregnet personinntekt reduseres med et fastsatt lønnsfradrag. Fradraget settes til 20 % av forutsatte direkte lønnskostnader, tillagt arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fradrag kan kun kreves i det inntektsåret lønnskostnadene refererer seg til.

§ 61 skal lyde:

       Denne lov trer i kraft med virkning fra og med ligningsåret 1997.