| |
DATO: 1997-04-30
SIDETALL: 5
Til Odelstinget.
Forholdet til utenlandske rederier
Skattelovens § 51 A-2 hjemler adgang for at et skipsaksjeselskap som kan omfattes av den særskilte rederibeskatningen både kan eie « skip i fart » og « flyttbar innretning for bruk i petroleumsvirksomhet », jf. skatteloven § 51 A-2 nr. 1 b.
I Ot.prp.nr.11 (1996-1997) om oppfølging av nytt skattesystem for rederiselskaper foreslo imidlertid Regjeringen en regel som innebærer en avgrensning i forhold til hvilken virksomhet som eierselskapet selv kan utøve med fartøyet. Skatteloven § 51 A-4 nr. 3 fikk etter stortingsbehandlingen følgende ordlyd:
| « Selskap innenfor ordningen kan ikke ha inntekt fra virksomhet som nevnt i petroleumsskattelovens § 1. » |
Virksomhet etter petroleumsskatteloven § 1 omfatter:
| « ...undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum. » |
Sentralskattekontoret i Moss, med tilslutning fra departementet, har gitt uttrykk for at de nevnte bestemmelser må forstås slik at supplybåter og ankerhåndteringsbåter/slepebåter som driver virksomhet på sokkelen, kommer inn under begrepet « dertil knyttet virksomhet » i petroleumsskatteloven og dermed faller utenfor den nye ordningen for beskatning av rederiselskaper.
Forslagsstillerne er ikke enig i en slik forståelse og mener det fremgår klart av premissene i Odelstingets vedtak at offshoreflåten ikke skulle holdes utenom ordningen. For å presisere dette standpunktet, fremmes det i dette dokumentet et forslag om en tilføyelse i skatteloven § 51 A-4 nr. 3 slik at offshore servicefartøyer blir omfattet av den nye skatteordningen etter en nærmere avgrensning.
Departementet mener at en utvidelse av rederibeskatningen til også å omfatte offshorefartøyer, vil « kunne undergrave den norske beskatning av sokkelvirksomheten ». Departementet mener også det vil innebære en skattemessig forskjellsbehandling i forhold til utenlandske skattytere om rederiskattereglene ble gjort gjeldende for inntekter som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven. Utenlandske rederier og offshore entreprenører som opererer på norsk sokkel er skattepliktige etter petroleumsskatteloven.
Inntekter ved ren utleie av skip og innretninger omfattes imidlertid ikke av petroleumsskattelovens § 1. Dermed vil det være mulig å etablere en selskapsstruktur der skipet eller innretningen eies av et selskap og leies ut til et annet. Eierselskapet kommer i et slikt tilfelle ikke inn under petroleumsskatteloven og kan dermed omfattes av de nye reglene for rederibeskatning.
Forslagsstillerne mener at det ikke er grunnlag for å hevde at konkurransehensynet i forhold til utenlandske rederier er til hinder for at offshore servicefartøyer kan omfattes av de nye reglene for rederibeskatning. Vanligvis er norsk beskatningsrett av utenlandske offshore servicefartøyer avskåret gjennom egen skatteavtale. Dermed foreligger det ikke noen skattemessig diskriminering innenfor norsk skattelovgivning og bestemmelser.
Begrepet offshore servicefartøyer omfatter en lang rekke fartøyer. En rimelig avgrensning av hvilke typer fartøyer som kan komme inn under den nye ordningen for rederibeskatning, bør kunne sees i lys av en tilsvarende bestemmelse i den nordiske skatteavtalen (artikkel 21 nr. 5):
| « Inntekt, som oppebæres av et foretagende i en kontraherende stat ved transport av personell eller forsyninger med skip eller luftfartøy til eller innenfor et område som omhandlet i punktene 2a og 2b i den annen kontraherende stat der det utøves forretningsvirksomhet knyttet til forberedende undersøkelse, utforskning eller utnyttelse av petroleumsforekomster eller ved drift av taubåter, forsyningsfartøy eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den førstnevnte staten. » |
Med « andre hjelpefartøy » menes, ifølge St.prp.nr.4 (1996-1997) , blant annet brannslukningsfartøy, dykkerskip og kombinasjonsfartøy. Ankerhåndteringsfartøyer vil typisk være et kombinasjonsfartøy.
I brevet fra finansministeren til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe datert 20. februar 1997 (vedlegg 2), omtales ikke bøyelastere og shuttletankere. Dette er skip som både kan laste olje fra produserende felt til havs, men som også kan gå i ordinær tankfart. Forslagsstillerne legger til grunn at det ikke er tvilsomt at slike skip kan omfattes direkte av de nye rederiskattereglene i skatteloven § 51 A.
Det settes frem følgende
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 51 A-4 nr. 3 nytt annet punktum skal lyde:
Selskap innenfor ordningen kan likevel
ha inntekt som oppebærers ved transport av personell eller forsyninger med
skip eller ved drift av taubåter, forsyningsfartøy eller andre hjelpefartøy
selv om slik virksomhet er nevnt i petroleumsskatteloven § 1.
Endringen under I trer i kraft fra og
med inntektsåret 1997.
Jeg viser til vedlagte henvendelse fra advokat Harald Eikesdal vedr. skattelovens § 51 A-4, nr. 3, jf. petroleumsskattelovens § 1.
Sentralskattekontoret for storbedrifter har lagt til grunn en forståelse av ovennevnte lovparagrafer som innebærer at det nye skatteregime bare vil ha en svært begrenset betydning for store deler av den norske flåten av supplybåter, bøyelasteskip og ankerhåndteringsfartøyer.
Hva er forklaringen på at Sentralskattekontoret har lagt ovennevnte forståelse til grunn for en avgrensing av det nye skatteregimet for rederiene?
Mener departementet at Sentralskattekontorets forståelse er rimelig sett i forhold til Odelstingets premisser og vedtak (jf. Innst.O.nr.37)?
Har departementet tatt initiativ overfor Sentralskattekontoret for å oppklare den misforståelse som her har oppstått?
På grunn av den knappe tidsfristen frem til 28. februar 1997 som er satt for de rederier som nå arbeider for at ordningen skal bli gjort gjeldende for 1996, må jeg be om raskt svar.
Jeg viser til Deres brev av 12. februar 1997, som lyder slik:
| « Jeg viser til vedlagte henvendelse fra advokat Harald Eikesdal vedr. skatteloven § 51 A-4, nr. 3, jf. petroleumsskattelovens § 1. |
| Sentralskattekontoret for storbedrifter har lagt til grunn en forståelse av ovennevnte lovparagrafer som innebærer at det nye skatteregime bare vil ha en stuert begrenset betydning for store deler av den norske flåten av supplybåter, boyelasteskip og ankerhåndteringsfartøyer. |
| Hva er forklaringen på at Sentralskattekontoret har lagt ovennevnte forståelse til grunn for en avgrensing av det nye skatteregimet for rederiene ? |
| Mener departementet at Sentralskattekontorets forståelse er rimelig sett i forhold til Odelstingets premisser og vedtak (jf. Innst.O.nr.37)? |
| Har departementet tatt initiativ overfor Sentralskattekontoret for å oppklare den misforståelse som her har oppstått ? |
| På
grunn av den knappe tidsfristen frem til 28. februar 1997 som er satt for de
rederier som nå arbeider for at ordningen skal bli gjort gjeldende for 1996,
må jeg be om raskt svar ». |
Svar:
1. Skatteloven § 51 A-2 åpner for at skipsaksjeselskap som kan omfattes av den særskilte beskatningsordning, foruten « skip i fart », kan eie « flyttbar innretning for bruk i petroleumsvirksomhet », jf § 51 A-2 nr 1 b. Sistnevnte uttrykk omfatter etter departementets forståelse ethvert fartøy hvis formål er å betjene petroleumsvirksomhet til havs og som er utrustet for et slikt formål, hva enten fartøyet har form av plattform, lekter eller skip.
Motstykket til denne svært liberale løsning med hensyn til å tillate at sokkelfartøyer kan eies innenfor den særskilte beskatningsordningen er at det i skatteloven § 51 A-4 er fastlagt en svært snever ramme for hvilken virksomhet eierselskapet selv kan utøve med fartøyet. Dette er særlig kommet til uttrykk i § 51 A-4 nr 3, som fastsetter at « selskap innenfor ordningen kan ikke ha inntekt fra virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § l ».
Hva som er « virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 » fremgår av innledningen til den nevnte bestemmelse, og omfatter « undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid ».
Som nevnt i brevet fra advokat Harald Eikesdal, har Sentralskattekontoret for storbedrifter på forespørsler fra skattytere gitt uttrykk for at de nevnte bestemmelser må forstås slik at supplybåter og ankerhåndteringsbåter/slepebåter som driver virksomhet i tilknytning til oljevirksomhet på norsk sokkel, driver « dertil knyttet virksomhet » i den forstand uttrykket brukes i petroleumsskatteloven § 1. Departementet er enig i sentralskattekontorets lovforståelse, og har antatt at denne er i samsvar med stortingsflertallets intensjon ved vedtakelsen av lovteksten.
2. De vedtatte lovbestemmelser i skatteloven § 51 A-2 nr 1 b og § 51 A-4 nr 3 er i samsvar med Regjeringens lovforslag i Ot.prp.nr.11 (1996- 97) Oppfølging av nytt skattesystem for rederiselskaper. Når det gjelder begrunnelsen for lovforslaget på dette punkt, vises til proposisjonen avsnitt 6.4. I Innst.O.nr.37 (1996-1997) kapittel 4 er det gitt følgende sammendrag av departementets lovmotiver:
| « Departementet legger til grunn at det ikke har vært intensjonen fra medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen i Innst.O.nr.81 (1995-1996) at reglene om beskatning av skipsfartsvirksomhet skal komme til anvendelse på inntekter fra virksomhet i tilknytning til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. En foreslår derfor at det i lovteksten uttrykkelig fastslås at selskaper som lignes etter de særskilte reglene for rederibeskatning ikke kan ha inntekt fra virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-4 nr. 3. Dette utelukker imidlertid ikke at selskaper innenfor ordningen kan eie boreplattformer, entreprenørfartøyer m.v., da slike innretninger f.eks. kan leies ut til andre skattesubjekter som for egen regning og risiko driver virksomhet på norsk kontinentalsokkel ». |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, sluttet seg til departementets forslag til skatteloven § 51 A-4 nr 3.
Det er riktig, som påpekt av advokat Harald Eikesdal, at departementet i proposisjonen (avsnitt 6.4) ikke eksplisitt har nevnt supplybåter og ankerhåndteringsbåter/slepebåter i eksemplene på innretninger og fartøyer som brukes i virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1. Departementet har imidlertid tatt med en mer generell henvisning til « samt en rekke spesialiserte tjenester som ytes i tilknytning til petroleumsvirksomheten ved hjelp av rigger, skip og andre fartøyer ». Fra departementets side har en ansett det klart at også forsyningstjenesten, ankerhåndteringstjenester samt slepetjenester er « dertil knyttet virksomhet » som nevnt i petroleumsskatteloven § 1.
Når det gjelder realiteten, er departementets standpunkt forankret i den klare oppfatning at unntaket fra alminnelig skatteplikt ikke bør utstrekkes til å omfatte inntekter av tjenester som ytes overfor oppdragsgivere i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Dette ville kunne undergrave den norske beskatning av sokkelvirksomheten. Siden den någjeldende petroleumsskatteloven ble vedtatt i 1975 har det vært ansett som en svært viktig nasjonal interesse å ha full skattemessig kontroll over virksomhet og arbeid på kontinentalsokkelen. Dette gjelder både overfor norske skattytere og overfor utenlandske foretak og personer som har inntekt på norsk kontinentalsokkel. Det har derfor vært lagt stor vekt på å sikre nødvendige hjemler i intern norsk skattelovgivning for å utøve uinnskrenket norsk beskatning av sokkelvirksomheten, og det har vært fast norsk skattepolitikk å ta vare på norsk beskatningsmyndighet på sokkelen ved inngåelse og reforhandling av dobbeltbeskatningsavtaler med andre stater.
Det var på denne bakgrunn at daværende finansminister Sigbjørn Johnsen i brev av 4. juni 1996 til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, på anmodning om å vurdere et forelagt utkast til lovbestemmelser om avgrensninger av hva som kan omfattes av den særskilte rederibeskatning, blant annet uttalte:
| « Departementet finner likevel grunn til å påpeke allerede nå at forslaget også omfatter inntekter vunnet ved drift av skip (herunder borefartøy) og rigger på norsk kontinentalsokkel. Etter departementets vurdering bør all virksomhet som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven unntas fra særreglenes anvendelsesområde. Etter petroleumsskatteloven § 2, jf § 1, er virksomhet knyttet til undersøkelse og utvinning av petroleumsforekomster på norsk kontinentalsokkel skattepliktig i Norge. Under skatteplikten faller blant annet virksomhet vedrørende seismologiske undersøkelser, boring av lete- og produksjonsbrønner, legging av rørledninger, løfteoperasjoner i forbindelse med innstallering og fjerning av innretninger samt en rekke spesialiserte tjenester som ytes i tilknytning til petroleumsvirksomheten ved hjelp av rigger, skip og andre fartøyer. |
| Skatteplikten etter petroleumsskatteloven § 1 gjelder også for utenlandske skattytere. Det forhold at utenlandske redere er fritatt for beskatning i sine hjemland, får ingen betydning for deres skatteplikt for virksomhet drevet på norsk sokkel. Det foreligger derfor ingen hensyn (konkurransehensyn) som taler for at særordningen bør gjelde for virksomhet som er skattepliktig etter petroleumsskattelovens regler. Dersom særordningen gjøres gjeldende for norske aksjeselskaper som driver virksomhet på kontinentalsokkelen, vil dette innebære en urimelig forskjellsbehandling i forhold til utenlandske skattytere. Rederiforbundet foreslår på bakgrunn av dette at særreglene også skal gjelde for utlendinger etter de samme vilkår som skal gjelde for norske aksjeselskaper. Etter departementets vurdering vil det i praksis være umulig å pålegge en utenlandsk skattyter å følge de vilkårene som er foreslått å gjelde for norske aksjeselskaper. Det vil heller ikke være mulig å foreta effektiv kontroll med om vilkårene overholdes. |
| Det fremstår ikke som klart om det fra forslagsstillerne er ment at tjenesteyting ved hjelp av bore- og entreprenørfartøyer i petroleumsvirksomheten skal kunne unntas fra vanlig norsk beskatning. Noen begrunnelse for et slikt vidtgående innhugg i skatteplikten er ikke gitt. Departementet vil på det sterkeste frarå at nye regler om beskatning av skipsfartsvirksomhet utformes slik at virksomhet i tilknytning til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen omfattes av særreglene, eller at det oppstår tvil om dette. Det bør derfor fastslås uttrykkelig at selskaper som nevnt i forslaget til skatteloven § 51 nytt åttende ledd ikke kan drive virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1. » |
3. Advokat Harald Eikesdal har i sitt brev av 13. februar 1997 tatt til orde for at de vedtatte lovbestemmelser tolkes innskrenkende, slik at tolkningsresultatet blir som følger:
| « Rederi som driver virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1, faller utenfor ordningen, såfremt virksomheten gir grunnlag for særskatteplikt etter nevnte lov, eventuelt at skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov og Norge ikke har fraskrevet seg denne beskatningsrett i forhold til utenlandske rederier i samsvar med skatteavtale med vedkommende rederi's hjemland. » |
Jeg anser ikke en slik løsning som akseptabel, og som fortolkning er utregningen uforenlig med de vedtatte lovbestemmelser. For det første er det åpenbart at et selskap som omfattes av særskilt rederibeskatning ikke kan ha inntekt som etter sin art er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven (utvinning av petroleum og rørledningstransport). For det andre er det ikke av betydning om skattyterens skatteplikt følger av petroleumsskatteloven eller om hjemmelen for den subjektive skatteplikt er i skatteloven. Henvisningen til « virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 » gjelder denne lovbestemmelses funksjonelle beskrivelse av virksomhet og er ikke knyttet til den subjektive skatteplikt som er regulert i petroleumsskatteloven § 2. For selskaper og personer som er hjemmehørende i Norge følger den subjektive skatteplikt av skatteloven § 15 og ikke av petroleumsskatteloven. Advokat Eikesdals « fortolkning » ville eksempelvis innebære at et norsk selskap som driver borevirksomhet på norsk kontinentalsokkel ville bli unntatt fra vanlig norsk beskatning av sin inntekt fra virksomheten, og det er åpenbart at Stortinget ikke har vedtatt noe slikt unntak. Det er heller ikke noe grunnlag for å knytte avgrensningen av hvilken virksomhet som kan drives av et selskap under særskilt rederibeskatning, til innholdet av skatteavtaler som Norge måtte ha inngått med utenlandsk skattyters hjemland.
De vedtatte lovbestemmelser åpner for at supplybåter i likhet med andre fartøyer som brukes i petroleumsvirksomheten kan eies av selskap innenfor den særskilte beskatningsordning, og dermed få skjermet kapitalavkastningen av investeringer i slike fartøy fra alminnelig beskatning. Jeg kan ikke se noen skattepolitisk grunn til at også inntekt fra levering av tjenester til petroleumsvirksomheten ved bruk av fartøyene skal unntas fra beskatning. Tvert imot vil et slikt unntak innebære en uthuling av det norske skattefundamentet på kontinentalsokkelen.
4. Jeg finner i tilknytning til de spørsmål som er reist og redegjørelsen ovenfor grunn til å varsle at departementet er blitt oppmerksom på en, etter departementets oppfatning, inkurie i skatteloven § 51 A-8 Uttreden av ordningen. Det heter i § 51 A-8 nr 3 første punktum at « Selskapet anses ikke trådt ut etter nr 1 b dersom brudd på vilkårene etter § 51 A-2 og A-4 rettes innen 2 måneder etter at bruddet oppsto ». Henvisningen her til § 51 A-4, uten å gjøre unntak for § 51 A-4 nr 3, innebærer i henhold til ordlyden at et selskap kan ha inntekt av virksomhet i tilknytning til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen i inntil 2 måneder uten å tre ut av ordningen med særskilt rederibeskatning. En slik regel kan åpne muligheter for alvorlige omgåelser av skatteplikten for virksomhet på norsk sokkel, ved å legge flyttbare innretninger inn i et særbehandlet skipsaksjeselskap i forbindelse med et kortvarig men verdifullt oppdrag på norsk sokkel, f eks tungløftoppdrag i forbindelse med utplassering eller fjerning av sokkelanlegg.
Departementet vil på denne bakgrunn i proposisjon til Stortinget i mai i år fremme forslag om visse endringer i de vedtatte lovbestemmelser.