| |
DATO: 1997-04-30
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Det er i dag et økende antall mennesker med kronisk nyresykdom som er livsavhengige av å få dialyse inntil 3 ganger pr. uke. Slike tilbud finnes i dag stort sett på lokal- og sentralsykehus. En geografisk spredning av dialyseenheter fører til at totalt beløp sykehusene bruker på denne pasientgruppen øker. Dersom slik spredning skal gjennomføres, vil det føre til at noen pasienter som i dag får et tilbud, enten får et dårligere tilbud eller ikke noe tilbud i det hele tatt.
Som eksempel kan nevnes at det i Lom kommune i Oppland i dag gjennomføres et samarbeidsprosjekt hvor Lillehammer fylkessykehus har utplassert en leaset dialyseenhet. Sykepleierne som betjener utstyret er ansatt i kommunen. De er lært opp gjennom hospitering på sykehuset, og får faglig oppfølgning derfra. Pasienten slipper 34 mils reise 2-3 ganger pr. uke. Hva dette betyr for livskvaliteten, kan vi alle forestille oss.
Både Lom kommune og sykehuset har fått økte kostnader ved ordningen, kommunen de største. Trygdekontoret har imidlertid fått en besparelse på kr 400.000-600.000. I dag er regelverket til hinder for at trygdekontoret kan bruke deler av slike besparelser på å gi bedre tilbud, som samtidig er billigere.
Det er et tankekors at samfunnet heller velger å bruke et større beløp til å dekke skyss, enn et mindre beløp til å gi et tilbud som samlet sett er billigere og betydelig bedre.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig med regelendringer som gjør det mulig å sette den samlede pengebruken inn i en helhetlig sammenheng.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen endre
« Forskrift om stønad til dekning av utgifter ved reise for undersøkelse og
behandling » slik at utgifter til dialysebehandling som foregår utenfor
sykehus helt eller delvis kan finansieres gjennom de innsparinger
folketrygden får grunnet reduserte kostnader til pasienttransport.