|
DATO: 1997-05-06
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Det vises til St.prp.nr.19 (1996-1997) Samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning. I proposisjonen sies det at samordningsforslaget vil føre til en sterkere konsentrasjon av støtte mot de med kombinasjonen av høye, men nøkterne boutgifter og lave inntekter.
Det må kunne slås fast at en minstepensjonist har lave inntekter med ca 5.550 kroner i måneden. En kommunal omsorgsbolig er en bolig på ca 50 m2 med en nøktern, god standard. Det er ikke uvanlig at husleia for en slik omsorgsbolig ligger på 3.500 - 4000 kroner pr. måned. Da blir det lite igjen til strøm, telefon, mat, klær osv. for den det gjelder. Hvis vedkommende i tillegg får redusert bostøtte, evt. faller utenfor bostøtteordningen må det kunne sies at vedkommende kommer i en svært vanskelig, nesten håpløs økonomisk situasjon. Etter det som framkom i proposisjonen var samordningen nettopp tenkt å nå denne gruppe søkere.
I tillegg understreket flertallet i komiteen i Innst.S.nr.99 (1996-1997) at samordningen ikke måtte føre til at de som trenger bostøtten mest faller utenfor ordningen eller ikke får den bostøtte de har behov for. Det ble spesielt pekt på at Regjeringens forslag til boutgiftstak kunne være for lavt og at boligavgrensningen slik den foreligger i § 2 må vurderes nærmere. Mindretallet, Senterpartiet, Kristelig folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, understreket også at det må være den enkeltes økonomiske situasjon som er avgjørende for om vedkommende skal få bostøtte eller ikke, og ikke hvordan boligen er finansiert.
Ifølge opplysninger fra bl.a. Lier, Averøy og Elverum kommuner er det minstepensjonister som rammes av omleggingen. Tall fra Averøy kommune antyder at av 72 pensjonister har 68 fått redusert støtte, mens 4 har fått økning. I tillegg pekes det på at omleggingen vil bety utbygging av færre omsorgsboliger. Det står i sterk kontrast til målet om å vektlegge den enkeltes eget ansvar for å planlegge for en framtid som pleie- og omsorgstrengende hvor en tilrettelagt, god og nøktern omsorgsbolig vil gi den enkelte et godt og verdig botilbud. I verste fall kan omleggingen virke slik at minstepensjonister blir sosialhjelpsmottakere over kommunale budsjett, mens staten sparer penger.
Regjeringen ble i Innst.S.nr.99 (1996-1997) bedt om å komme tilbake til Stortinget med vurderinger av boutgiftstaket og boligavgrensningen så raskt som mulig. Statsråd Opseth har i Stortingets spørretime svart at departementet vil se på dette når resultatene av utbetalingen foreligger nå i mai. Ifølge annonser i avisene vil utbetalingen i mai bli noe forsinket pga. omleggingen. Dette kan tyde på at det ikke vil foreligge noe fra Regjeringens side i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Det er heller ikke varslet noen egen sak om virkningen av samordningen av bostøtten fra Regjeringens side i nærmeste framtid. Det er behov for å handle raskt av hensyn til de berørte.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen om snarest
å fremme forslag til endring av bostøtteordningen slik at minstepensjonister
og de som trenger den mest ikke faller utenfor ordningen eller ikke får den
bostøtte de har behov for.