| |
DATO: 1997-05-07
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Forslagsstillerne ber Regjeringen om å fremme forslag til endring av reglene om gjennopptagelse i tvistemålslovens kapittel 27, eventuelt å utvide fristen for gjenopptakelse av sivile saker.
Tvistemålsloven av 13. august 1915 nr. 6 § 408, annet ledd inneholder fristbestemmelser for gjenopptakelse av saker. Bestemmelsen lyder som følger:
| « Når 5 år er gått etter at dom i en sak er avsagt, kan begjæring om gjenopptakelse ikke lenger fremsettes. For gjenopptakelse etter § 406 er fristen 10 år. Mot forsømmelse av denne frist gis ikke oppreisning. Disse bestemmelser gjelder dog ikke i saker om fastsettelse av farskap eller andre saker om nedstamming. » |
(§ 406 gjelder tilfeller der en av sakens parter ikke har vært lovlig innkalt eller har gyldig forfall, og derfor ikke har vært tilstede under behandling av saken.)
Begrunnelsen for den absolutte tidsfrist for gjenopptakelse i O408 er hensynet til at partene etter en viss tid bør kunne innrette seg etter domsavgjørelsen, det såkalte Status Quo-prinsippet.
Tvistemålslovens § 408, annet ledd kan i særskilte tilfeller gi urimelige utslag. Dersom det etter at 5-årsfristen er gått ut, skulle fremkomme opplysninger som viser at den ene part er Tuskyldig dømtT, er det støtende at våre prosessregler ikke gir åpning for å gjenopprette skaden.
I ekstreme tilfeller kan man oppleve at det kommer nye fakta på bordet etter at femårsfristen er utløpt, fakta som stiller saken i et helt nytt lys.
Som eksempel kan det vises til en sak der huset til en familie brant ned. Et familiemedlem ble mistenkt for å ha tent på huset. Politiet henla saken, men forsikringsselskapet nektet å utbetale forsikringssummen. Saken gikk helt til Høyesterett, som frifant forsikringsselskapet. Etter at femårsfristen for gjenopptakelse var gått ut, kom det fram sikre opplysninger som viste at det mistenkte familiemedlemmet var uskyldig, og som viste at en annen person (som ikke tilhørte familien) hadde tent på huset. Imidlertid kunne familien ikke få omgjort domstolens avgjørelse om at forsikringsselskapet ikke måtte utbetale forsikringssummen til familien, siden gjennopptakelsesfristen var gått ut.
Den egentlige gjerningsmann kan sågar bli strafferettslig dømt for forholdet samtidig som den sivilrettslig uriktige dom som rammet den ene parten blir stående fordi det ikke er mulig å gjenoppta saken siden femårsfristen er gått ut.
Forslagsstillerne viser til at slike situasjoner virker støtende på den alminnelige rettsoppfatning. Jo mer alvorlig forhold saken gjelder, jo mer støtende vil saken virke på befolkningen. Tvistemålslovens § 408 bør derfor utvides med et unntak som gir mulighet for gjenopptakelse av saker også etter at femårsfristen er gått ut.
Det bør imidlertid foretas en viss avveining mellom hvor alvorlige forhold saken gjelder, og den merbelastning en gjenopptakelse vil være for sakens parter og domstolene. Strafferammen for en forbrytelse kan gi en veiledning for hvor alvorlig lovgiver ser på et forhold, og forslagsstillerne kan tenke seg at f.eks. alle forhold som kan medføre en straff på fengsel i 2 år eller mer, bør omfattes av utvidelsen. Et aktuelt forslag kunne være å endre § 408, annet ledd slik:
| « Når fem år er gått efter at dom i en sak er avsagt, kan begjæring om gjenoptagelse ikke lenger fremsettes. Femårsfristen gjelder likevel ikke i de tilfeller en dom bygger på at parten har begått en straffbar handling som kan medføre fengsel i mer enn 2 år. For gjenopptakelse etter § 406 er fristen ti år. Mot forsømmelse av denne frist gis ikke opreisning. Disse bestemmelser gjelder dog ikke i saker om fastsettelse av farskap eller andre saker om nedstamning. » |
Forslagsstillerne stiller seg åpne for at lovendringen kan formuleres på annet vis, så lenge de ivaretar samme hensyn.
Av rettssikkerhetsmessige grunner bør begjæring om gjenopptakelse vurderes ved et annet statsadvokatembede enn det som opprinnelig behandlet saken.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremlegge
forslag om en endring av reglene om gjenopptakelse i tvistemålsloven
kapittel 27, slik at en dom som uriktig bygger på at en part har begått en
straffbar handling unntas fra fristreglene i § 408 annet ledd.