Dok.nr.8:85 (1996-1997)
Forslag fra stortingsrepresentantene Eva Lian, Per Olaf Lundteigen og Eli Sollied Øveraas om å endre regelverket slik at det gis rett til fradrag for pass og stell av barn uavhengig av om begge ektefeller eller samboere med felles barn har arbeidsinntekt eller ikke.

DATO: 1997-05-13

SIDETALL: 1

       Til Stortinget.

INNHOLD

Bakgrunn

Forslag

Bakgrunn

       Ifølge NOU 1996:13 « Offentlige overføringer til barnefamilier » ble ordningen med foreldrefradrag innført i 1948 under betegnelsen hustrufradrag. Fra 1981 har ordningen hatt betegnelsen foreldrefradrag. Fradraget gis til ektefeller og samboere med felles barn, så fremt begge foreldre har arbeidsinntekt. Det kan også gis dersom en av foreldrene har arbeidsinntekt og den andre er under utdanning eller er ufør.

       Fradraget gis i inntekten til den av foreldrene som har lavest arbeidsinntekt. Det gis også til enslige forsørgere med arbeidsinntekt. Fradraget er knyttet til utgifter til stell og pass av barn under 12 år. Det gis et standardfradrag, maks. beløp i 1996 for to eller flere barn under 12 år var 4.900 kroner, og et fradrag for dokumenterte utgifter med maks. beløp på 23.100 kroner.

       Det vises for øvrig til reglene for foreldrefradrag i arbeidsinntekten, slik de fremkommer i rettledningen for fullstendig selvangivelse post 3.2.10 « Fradrag for pass og stell av barn » side 20.

       Som det framgår av regelverket har ikke foreldre med bare en arbeidsinntekt rett til foreldrefradraget selv om de har barn som går i barnehage. Bakgrunnen for en slik forskjellsbehandling er sannsynligvis at den av foreldrene som har arbeidsinntekt lignes i skatteklasse 2. Denne forskjellsbehandlingen blir ikke mer rettferdig av den grunn, noe som kan illustreres med følgende eksempel:

       Ektepar/samboere hvor hovedforsørger har kr 400.000 i inntekt, den andre kr 0. To barn under 12 år og kr 25.000 i barnehageutgifter. Vedkommende får standard forsørgerfradrag, ikke fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn. Forutsatt ingen andre fradrag vil vedkommende betale vel kr 135.000 i skatt.

       Ektepar/samboere hvor begge tjener kr 200.000 hver, til sammen kr 400.000. To barn under 12 år og kr 25.000 i barnehageutgifter. Det gis standard forsørgerfradrag og fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn inntil kr 23.100. Forutsatt ingen andre fradrag vil paret til sammen betale vel kr 103.000 i skatt.

       Dette viser en forskjell på kr 32.000 i skatt. Vel halvparten av dette skyldes at par A får toppskatt. Trekker vi fra kr 17.000 i toppskatt framgår det allikevel klart den urettferdigheten par A blir offer for ved ikke å ha rett til fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn. Par A « taper » økonomisk på å ha barnehageplass, mens par B « tjener » på det samme.

       Situasjonen kan unngås ved at den som er uten arbeidsinntekt lar seg registrere som student, men det gjør ikke systemet og urettferdigheten noe bedre.

       Det er bred enighet om at barnehage er et godt pedagogisk tilbud og at en barnehageplass kan være både viktig og nødvendig for å gi barn en god sosial utviklingsmulighet. Ikke minst kan dette gjelde for enebarn. På denne måten er barnehageplassen et tilbud først og fremst for barnet skyld, noe man ikke skal undervurdere. Endel barn og foreldre kan derfor ha behov for barnehageplass, selv om en av foreldrene er hjemmeværende og som sådan er uten arbeidsinntekt.

Forslag

       For å sørge for større likebehandling og rette opp skjevheten slik det fremkommer i dokumentet fremmes følgende

       Stortinget ber Regjeringen å fremme forslag som gir foreldre rett til fradrag for pass og stell av barn uavhengig av om begge ektefeller eller samboere med felles barn har arbeidsinntekt eller ikke.