| |
DATO: 1997-05-15
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Landbruksdepartementet har fastsatt ny forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål. Forskriften trådte i kraft 1. januar 1997. Forskriften har sin hjemmel i skogbruksloven, respektive jordloven. Etter § 4-1 er fylkesmannen etter den foretatte endring ankeinstans i klagesaker etter forskriften. I rundskriv M-2/97 presiseres med henvisning § 4-1 i forskriftens pålegg om at kopi av klager skal sendes Landbruksdepartementet for at dette eventuelt kan overta klagebehandling.
Etter skogbrukslovens § 14 har offentlige naturvern- og friluftsmyndigheter selvstendig klagerett i saker etter skogbruksloven som berører deres interesser. Når fylkesmannens miljøvernavdeling benytter denne klageretten, er det egentlig fylkesmannen som er klageinstans. Dette er tilfelle i « Forskrift om bygging av skogs- og landbruksveger ». Fylkesmannen vil da bli inhabil til å behandle klagen og regelen er at en settefylkesmann, f.eks. fylkesmannen i nabofylket, skal behandle klagen. Dette er en lite gunstig løsning. I et slikt tilfelle ville det være en stor fordel om man brukte fylkeslandbruksstyret som klageorgan. Det ville være i tråd med Stortingets intensjon når det vedtok å opprettholde fylkeslandbruksstyret.
Fylkesmannen har både i naturvernsaker, landbrukssaker og saker etter plan- og bygningsloven rett til å uttale seg. Dette kan i en del sammenhenger lett føre til at fylkesmannen får en dobbeltrolle. Han skal gi uttalelser i saker hvor han senere har klagerett eller innsigelserett. Dettte gjør at det lett kan oppstå mistillit til fylkesmannens etat fordi den skal ivareta så mange forskjellige roller. I forskrift om skogsbilveger vil fylkesmannen klart få en slik rolle.
På grunn av alle de muligheter for « samrøre » som er påpekt ovenfor vil man være tjent med å ha et politisk valgt organ som fylkeslandbrukskontoret som kan føre kontroll med det som blir gjort og fungere som klageorgan.
I forbindelse med behandlingen av St.meld.nr.40 (1991-1992) vedtok et flertall i Stortinget å opprettholde fylkeslandbruksstyret som et folkevalgt organ for behandling av saker som gjelder skjønn.
På bakgrunn av det grundige arbeidet som ble lagt ned i en omfattende vurdering av spørsmålet om opprettholdelse av fylkeslandbruksstyret som folkevalgt organ, og hva som senere er lagt til grunn ved revisjon av landbrukslovgivningen må forskriften av 1. januar 1997 anses å være i strid med Stortingets uttalelser i forbindelse med behandling av St.meld.nr.40 (1991-1992).
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen endre § 4-1
i forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål, slik
at denne bringes i samsvar med Stortingets uttrykte ønske om en folkevalgt
beslutningsprosess i saker av skjønns- og landbruksfaglig karakter.