| |
DATO: 1997-05-21
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Personer med sjeldne medisinske tilstander (SMT), har ofte tannhelsemessige problemer som er en konsekvens av, eller kommer i tillegg til, øvrige helsemessige meget alvorlige belastninger. Dette omfatter i alt ca 5.000 personer i Norge, og hver diagnose omfatter færre enn 500 personer. Både tilstanden i seg selv og det faktum at mange med SMT er avhengig av medisiner som resulterer i betydelige tannhelsemessige problemer, setter disse gruppene i en særstilling i forhold til andre når det gjelder behov for refusjon fra folketrygden. Uten slike ordninger vil disse gruppene ha så store utgifter til tannbehandling at mange av økonomiske grunner må avstå fra behandling.
De tannhelsemessige probelmene ved SMT kan spenne fra svære tannstillingsfeil og bittavvik med behov for langvarig og komplisert tannregulering, eventuelt kombinert med kirurgi, til misdannede eller helt manglende tenner der behovet for rekonstruktiv protetisk behandling dominerer. Andre kan være særlig utsatt for tannråte og tannkjøttsykdom med nedsatt funksjon og fare for tanntap på dette grunnlag. Alle mulige kombinasjoner forekommer.
I 1993 ble Tannhelsekompetansesentret for sjeldne tilstander (TAKO-sentret) etablert ved Det odontologiske fakultet i Oslo. Bakgrunnen for at sentret ble etablert var Regjeringens Handlingsplan for funksjonshemmede (1990-93), hvor planlegging av kompetansesentra for sjeldne tilstander er nevnt som et prioritert tiltak. Med utgangspunkt i fagmiljøet ved TAKO-sentret ble det i mars 1996 framlagt en rapport med forslag til organisering og finansiering av tannhelsetilbud for personer med navngitte sjeldne medisinske tilstander. Rapporten ble overlevert sosialministeren i april samme år. Forslagsstillerne har tatt ugangspunkt i den informasjon og de fakta som foreligger i denne rapporten.
Under behandlingen av helsemeldingen sommeren 1995 ga Stortinget Regjeringen i oppdrag å utvide de prioriterte grupper for trygderefusjon for tannbehandling til også å omfatte kronisk syke og funksjonshemmede. Stortinget ba også Regjeringen utrede refusjonsordninger for pasienter med tannhelseproblemer knyttet til sjeldne sykdommer. Forslagsstillerne mener at den kunnskap, kompetanse og innsikt som er nødvendig for å få oversikt over dette problemområdet nå foreligger. Uavhengig av departementets pågående arbeid med en egen stortingsmelding om tannhelsetjenesten generelt foreslås det derfor at Regjeringen allerede nå, før meldingen foreligger, fastsetter en refusjonsordning som dekker utgiftene til tannbehandling for personer med SMT.
Nåværende offentlige finansieringsordninger av tannhelsetjenester til denne gruppen er tilfeldig, kompliserte og sterkt mangelfulle. I dag stilles disse pasientene likt med den øvrige befolkning når det gjelder refusjon i forbindelse med behandling som dekkes pliktmessig. Dette innebærer at pasientene selv ofte må bekoste meget høye egenandeler. Heller ikke bidragsordningen i forhold til tannlegebehandling i folketrygden er tilstrekkelig, da den ofte medfører at pasientene må betale opptil 30.000 kroner i egnandeler. Dette har mange funksjonshemmede ikke råd til.
I rapporten fra TAKO-sentret foreligger det en oversikt over små diagnosegrupper som har stort behov for tannhelsetjenester - i alt over 200 diagnoser. Antall personer i hver gruppe varierer fra 1 til 500 personer. På bakgrunn av denne oversikten konkluderer rapporten med at det er realistisk å anslå at det i Norge finnes ca 5.000 voksne individer som bør omfattes av en ordning med full refusjon ved utredning, behandling og oppfølging. En slik ordning for personer med SMT anslås i rapporten til ca kr 5.000,- pr. pasient pr. år, totalt ca 25 mill. kr.
Forslagsstillerne har merket seg at det i rapporten fra TAKO-sentret heter:
| « Vi forutsetter at tannhelsetjenester for disse gruppene kan finansieres innenfor folketrygdens eksisterende budsjettrammer. » |
Med bakgrunn i den kompetansen som fagpersonene bak rapporten sitter inne med bl.a. fra Rikstrygdeverket, er det grunn til å anta at en slik ordning, med den begrensning i diagnosegrupper som en slik ordning naturlig nok må ha, i utgangspunktet ikke vil medføre at man går utover de budsjettrammer Stortinget i dag bevilger til tannbehandling over folketrygdens budsjettkapitler.
På denne bagrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag som sikrer at personer med sjeldne medisinske diagnoser får dekket
alle utgifter til nødvendig og forsvarlig tannlegehjelp.