Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:93 (1996-1997)
Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm om å tillate kasinovirksomhet i Norge etter internasjonal standard og målestokk, for å bekjempe organisert kriminalitet.


DATO: 1997-05-21

SIDETALL: 2


       Til Stortinget.

INNHOLD

Bakgrunn for forslaget

Spillevirksomhet

Klage til ESA

Private entreprenører

Lotteritilsyn

Kasino

Black Jack

Rulett

Målsetting med forslaget

Forslag


Bakgrunn for forslaget

       Det er liten tvil om at den illegale kasinovirksomheten i Norge, med særlig vekt på Oslo og større byer, får stadig større omfang. Slik illegal virksomhet bidrar til å øke mulighetene for organisert kriminalitet. Det legges derfor frem forslag om å tillate kasinovirksomhet etter internasjonal standard og målestokk.

Spillevirksomhet

       Det har skjedd mye siden Stortinget behandlet ny lotterilov som ble gjort gjeldende fra den 24. februar 1995, både med hensyn til den rivende utviklingen i næringen, og måten loven forvaltes på. De statlige spillene hadde i 1996 en samlet omsetning på 7,961 milliarder kroner. For private lotterier som bingo og landslotterier er tallene mer usikre, men er for 1994 anslått til 1,410 milliarder kroner. For utbetalingsautomater har man følgende utvikling etter Justisdepartementets anslag: Ved utløpet av 1994 var det regnet med ca 24000 automater som omsatte for ca 3,8 milliarder kroner. Ved utgangen av 1996 finner man en økning i anslaget for utplasserte automater til 33-35000 som omsetter fra 6,5 til 7 milliarder kroner. Dersom anslagene for privat sektor er riktige, er omsetningen i denne bransjen på i overkant av 16 milliarder kroner.

       Et utvalg, oppnevnt av Justisdepartementet, la for kort tid siden fram sin innstilling som fikk navnet « Spillet om pengene. Om opprettelse av et lotteritilsyn ». Etter forslagsstillerens mening legges det opp til å videreføre et regime for lotteriforvaltningen med detaljstyring innenfor denne næringsvirksomheten.

       Fremskrittspartiet mener at lotterivirksomheten må få levelige vilkår og vil fremme forslag om å tillate spilleformer som normaliserer denne virksomheten på linje med tilsvarende virksomhet i mange andre land.

Klage til ESA

       Det er brakt i erfaring at det foreligger 9 klager på lotteriloven hos EFTAs overvåkningsorgan ESA. Et fellestrekk ved klagene, er at det gjøres gjeldende at klagerne er fratatt eller har fått sterkt innskrenket sin konkurransemulighet. Alle sakene gjelder spilleautomater. Det kan virke som om Justisdepartementet har iverksatt tiltak som bidrar til å begrense konkurransemulighetene hos aktørene i det private lotterimarkedet. Dette strider mot den utviklingen som skjer i næringslivet for øvrig.

Private entreprenører

       Private oppstillere som i dag benyttes som entreprenører av mange humanitære organisasjoner, har fått forverret sin markedssituasjon. Det kommer stadig nye begrensninger i markedsadgangen. Når en organisasjon nytter en privat entreprenør som eier og driver automater der inntekter går til humanitære organisasjoner, har ikke entreprenøren rettslig interesse av å få prøvd lotteriloven for retten. Dette slo Oslo Byrett fast i en nylig avsagt dom. Saken gjaldt Justisdepartementets eller politiets adgang til å kunne fastsette en grense for betaling av husleie på 20 % uten grunnlag i forskrift eller lov.

Lotteritilsyn

       Forslagsstilleren ser det som positivt at det er fremmet forslag om å innføre et lotteritilsyn i Norge. Det er viktig at et slikt tilsyn skal håndheve felles retningslinjer for alle politikammer og standardiserte kontrollprosedyrer ved gjennomføring av lotteriene. Det er svært viktig at lotteritilsynet får et bredt sammensatt styre. Det må søkes unngått en situasjon, hvor statlig lojalt innstilte byråkrater, som nå, tar avgjørelser på bekostning av de private organisasjonene og de private firmaene som opererer i markedet.

Kasino

       De fleste land har i dag tillatt kasinovirksomhet, men med forskjellige organisasjonsformer. Danmark vedtok 1. juli 1990 en lov om spillekasinoer som åpnet for etablering av kasinovirksomhet etter internasjonal målestokk. Den danske modellen innebærer en meget sterk statlig styring når det gjelder tildeling av etableringstillatelse, løpende tilsyn og kontroll samt en avgift på 80 prosent av brutto omsetning. Eksempelvis opereres det med 18 års aldersgrense, fri adgang for politi og kemner til å føre kontroll med regnskaper, lovhjemmel for inndragning av tillatelse med mere. Danmark har som følge av sin lovjustering fått en økning av statens inntekter i hundremillionersklassen samt økt sysselsetning på 5-600 personer. En viktig erfaring er at ulovlige « spillebuler » forsvinner ved innføring av legalt drevne kasinoer. I Finland avslørte politiet hvert år fem til ti ulovlige spillebuler. Etter at kasino ble lovlig er slik virksomhet ikke blitt avslørt. Tidligere skepsis mot kasinodrift var til dels knyttet opp mot muligheten til å hvitvaske penger. Dette problemet kan i stor grad løses ved at spillerne må legitimere seg ved inngang til kasino, noe som er vanlig ved etablerte tilbud i utlandet. Vedkommende spillevirksomhet kan registreres på linje med den Norsk Tipping AS bruker med spillet Extra. En av de viktigste innvendingene brukt mot kasinovirksomhet er dermed i stor grad falt bort. Hvitvasking av penger fra driver eller eier av kasino, motvirkes på samme måte som det i dag gjøres overfor andre næringer og næringsdrivende.

       Legal kasinovirksomhet vil nå et annet segment i markedet, slik at det ikke i særlig grad vil konkurrere med allerede innførte spill.

       Det er lagt ned et betydelig arbeid for å lansere Norge som turistmål. Særnorske begrensninger på drift av kasinovirksomhet i landet vil derfor kunne oppfattes som negativt og bidra til å betegne Norge som et « annerledesland ». Turister som ser på Norge som et interessant reisemål, forventer i mange tilfeller å finne tilbud på linje med det som de er vant med i andre land. Kasinovirksomhet i Norge vil derfor bidra til å heve Norges spilletilbud til turister og andre som fatter interesse for virksomheten.

Black Jack

       Det er etter hva forslagsstiller forstår ingenting i lotteriloven som hindrer innføring av Black Jack i Norge i dag. Faktisk er det godkjent spilleautomater med slikt spill. Innføring av Black Jack kan bety flere hundre deltids arbeidsplasser. Spillet består av et bord, en spilleleder samt spillere. Hensikten er å oppnå « 21 » ved kjøp av kort.

Rulett

       Rulett er et internasjonalt kjent spill. Dansk lovgivning beskriver spillet slik:

       « Rulettspillet består av en dreieskive med 37 felter fra 0-36, som spilleren kan spille på i forskjellige kombinasjoner. Spillerne markerer hvor de vil spille ved å legge sjetong på ett eller flere felter på det tilhørende rulettbord. Utfallet avgjøres ved at en kule som roterer i en sylindrisk skål, som selv roterer langsomt den motsatte vei, har falt til ro på et felt. Når rulettkulen har stanset på et felt, annonseres dette ved bordet, og gevinstutbetaling, samt innsamling av ikke-gevinstgivende sjetonger, kan finne sted. »

Målsetting med forslaget

       Det er liten tvil om at den illegale kasinovirksomheten i Norge, med særlig vekt på Oslo og større byer, får stadig større omfang. Slik illegal virksomhet bidrar til å øke mulighetene for organisert kriminell virksomhet, og vanskeliggjør situasjonen for politi og påtalemyndighet ved at aktørene i slike miljøer ofte blir eksperter på blant annet dekkoperasjoner for å kamuflere egen virksomhet og annen ulovlig virksomhet som bedrives av spillerne. Det kan også bidra til å kriminalisere brukere som i utgangspunktet kun har interesse av å spille.

       Ved å tillate kasinovirksomhet i Norge vil man kunne bidra til å øke inntjeningsmulighetene for humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Det forventes at lotterilovgivningen må endres på enkelte punkter som følge av forslaget.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

       Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å tillate kasinodrift i Norge etter internasjonal standard.

21. mai 1997.

Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon